Energibruk - StatRes (opphørt), 2008

Nasjonalt nivå.

Undersøkelsen for 2008 er den første av slike undersøkelser. Senere vil slike undersøkelser kunne bli gjennomført periodisk, antagelig hvert annet ellet tredje år. Foreløpige tall publiseres ca. 11 måneder etter utgangen av referanseåret. Endelige tall publiseres ca. 1.5 år etter referanseåret.

Ikke relevant

Grunndata for denne statistikken er lagret på Seksjon for energistatistikk sitt interne område for ’Energibruk i tjenesteytende næringer’ (X/215/Energi_tjenesteyting).

Formålet med statistikken er å synliggjøre energibruk, oppvarmingsutstyr og enøk i bygninger i statlig forvaltning. Denne statistikken er basert på deler av datamaterialet fra statistikken Energibruk, tjenesteytende næringer som dekker alle typer næringsbygg for tjenesteytende virksomhet, herunder bygg for statlig virksomhet. Undersøkelsen for 2008 er etablert som et samarbeidsprosjekt mellom SSB, NVE, Enova og StatRes- prosjektet i SSB.

Statistikken vil bl.a. bli brukt av offentlig virksomhet som arbeider med energibruk i statlig forvaltning. Internt i SSB vil den også være viktig som grunnlag for beregninger til energiregnskapet, energibalansen, utslippsregnskapet, samt at primærmaterialet kan brukes til analyse og forskning.

Statistikk over energibruk i statlig forvaltning er en del av hovedundersøkelsen Energibruk, tjenesteytende næringer . Sistnevnte inkluderer både privat og offentlig virksomhet. Statistikk for energibruk i tjenesteytende næringer publiseres også i Energiregnskapet og energibalansen , jfr omtalen under kapittel 2.2.

Statistikkloven §§2-1, 2-2, 2-3 (tvangsmulkt)

Ikke relevant

Populasjonen omfatter alle bygninger innenfor statlig forvaltning. Offentlige foretak (StatoilHydro, Telenor ASA, Norges Bank m.fl.) er ikke en del av statistikkene til StatRes, og er dermed ikke med i denne statistikken. Populasjon og utvalget er i hovedundersøkelsen trukket fra bygningstypene 300-800 i GAB registeret. Av disse er byggene innenfor statsforvaltnigen (deler av sektor 110 i Bedrifts- og Foretaksregisteret) tatt med i StatRes.

Opplysninger om bygningene i utvalget finner vi i det sentrale registeret for grunneiendom, adresse og bygninger i Norge GAB/Matrikkelen, samt SSB sin egen SSB-GAB database. I disse registrene finner vi informasjon om bygningen, grunneiendommens eier og i en del tilfeller om virksomheten i bygningen.

Fra populasjonen er det i hovedundersøkelsen trukket et stratifisert utvalg på i overkant av 8000 bygninger. Målet er at utvalget skal være representativt og dekkende for flest mulig av de tjenesteytende næringene i Norge samt bygningstypene innenfor disse næringene. Med ønske om en høy dekningsgrad av samlet areal er flest mulig store næringsbygg over 5000 m ² tatt med. Siden det ikke er en komplett oversikt over areal for alle bygninger i Matrikkelen, vet vi imidlertid ikke hvor stor andel av den samlede bygningsmassen innenfor tjenesteytende næringer som dekkes av utvalget.

For å unngå dobbeltrapportering og for å styrke datagrunnlaget er bygningsopplysninger fra Enovas bygningsnettverk og fra Statsbygg innarbeidet i datagrunnlaget.

Den totale energibruken i bygningene som inngår i StatRes utgjør om lag en femtedel av den totale energibruken i hovedundersøkelsen.

Undersøkelsen er skjemabasert med utsending i februar året etter referanseåret. Det brukes både papirskjema og elektronisk skjema. Skjema ble sendt ut til eier av grunneiendommen da vi ikke har opplysninger om bygningens eier. Statistikkloven er benyttet og eier av grunneiendommen har oppgaveplikt.

Kontrollene har i hovedsak bestått av logiske kontroller, blant annet at det er konsistens mellom oppgitt energibruk og areal. Bygninger med en svært høy eller svært lav energiintensitet er nærmere kontrollert. Dette gjelder bygninger med:

*Energibruk over 500 kWh/m ²

*Energibruk under 100 kWh/m ²

Innenfor de fleste bygningstyper er det uvanlig med energibruk over 500 kWh/m ² eller under 100 kWh/m ² slik at det er stor sannsynlighet for at enten energibruk eller areal er feil oppgitt i slike tilfeller. Men det kan finnes unntak, så vi har undersøkt hva som kan gi så høy eller lav energibruk før tallene er endret eller bygningen er utelatt fra de publiserte tallene.

Energibruk i ulike bygningstyper er også sammenlignet med statistikk fra andre kilder. De beste og mest omfattende kildene er Bygningsnettverket til Enova og Statsbygg sin energirapport. På denne måten er det mulig å kontrollere rimeligheten i tallene som SSB samler inn.

Alle energivarer blir regnet om til kWh på bakgrunn av teoretisk energiinnhold i varene og deretter summert opp til sum energibruk per bygning. For omregningsfaktorer se "Om statistikken" for Energiregnskapet og energibalansen

Statistikken gir relative tall for utvalget, med blant annet gjennomsnittlig energibruk per m ² areal og andeler med ulikt oppvarmingsutstyr.

Alle utfylte skjema er underlagt taushetsplikt etter statistikkloven. I tillegg blir næringer og bygningstyper som har færre enn tre enheter slått sammen med andre næringer eller bygningstyper. Det samme gjelder hvis en bygning alene står for over 90 prosent av energibruken i en næring eller bygningsgruppe.

Ikke relevant for denne årgangen siden det er første gangen statistikken publiseres.