Vekslende vær for vindkraft

Vindkraft utgjør fremdeles en liten del av den totale kraftproduksjonen både i Norge og EU, men er en av de raskest voksende energiformene. Sett i forhold til vannkraft er vindkraft en ny energikilde i Norge. Vindkraften ble introdusert på slutten av 1980-tallet og på begynnelsen av 1990-tallet hvor noen få vindmøller ble satt opp som prøveprosjekter. Men siden 2001 har vindkraftproduksjonen i Norge økt kraftig her til lands. I 2005 utgjorde vindkraftproduksjonen 507 GWh, noe som tilsvarer årsforbruket av strøm til om lag 28000 husholdninger. Selv om vindkraftproduksjonen har steget mye de siste årene betyr det fortsatt lite for den samlende kraftforsyningen. Veksten viser imidlertid at de økonomiske incentivene som er innført for å stimulere til mer vindkraftproduksjon har fungert. Det gis investerings og produksjonsstøtte til produksjon av vindkraft. Dette forvaltes av Enova, som er et statlig organ som blant annet har som formål å stimulere til økt bruk av fornybare energikilder i Norge.

Mest vindkraft i Tyskland, Danmark og Spania

Siden 1990 har EU-landene totalt sett hatt en eksplosiv vekst i vindkraftproduksjonen. I 2004 var produksjonen av vindkraft i EU nesten 60 TWh, som er 75 ganger mer enn i 1990. Den kraftige oppgangen må sees i sammenheng med at vindkraftproduksjon var lite utbredt i 1990 og utgjorde da under 1 TWh totalt i EU. Veksten har vært særlig stor i Tyskland, Danmark, og Spania, og disse landene stod for vel 80 prosent av den totale vindkraftproduksjonen i EU i 2004. Til tross for sterk vekst utgjorde vindkraft ikke mer enn knappe 2 prosent av den totale kraftproduksjonen i EU i 2004 og 0,4 prosent i Norge. Til sammenligning var de tilsvarende andelene ikke mer enn 0,03 prosent i EU i 1990 og tilnærmet lik 0 i Norge.

Politisk mål å øke produksjonen av fornybare energikilder

Bruk av ”rene”, fornybare energikilder er blitt mer og mer aktuelt ettersom de skadelige effektene av såkalt fossile energikilder, som olje, gass og kull er blitt mer tydelige. FN's konferanse om klimaendringer i Nairobi november 2006, satte også søkelys på dette. Vindkraft er et satsingsområde både i Norge og mange andre land fordi det er en fornybar energikilde som ikke medfører utslipp av klimagasser. Med fornybar energi mener vi energi som stadig fornyes naturlig, og som dermed ikke vil ta slutt, slik som for eksempel råolje som vi har begrensede reserver av. Det omfatter med andre ord all energi som ikke er fossil energi eller kjernekraft. EU ønsker å øke andelen fornybar energi i energiforsyningen, og har eksplisitte mål for hvor stor andel av energibruken og elektrisitetsforsyningen som skal komme fra fornybare energikilder innen EU i 2010. Vi kan dermed forvente at produksjon av vindkraft i EU også vil øke i tiden fremover. De fleste vindkraftanlegg krever imidlertid støtteordninger, og det er store subsidier som har gjort den kraftige veksten i en del land mulig.

Fremtidsutsiktene i Norge usikre

Myndighetenes tidligere mål for vindkraft var at produksjonen skulle øke til 3 TWh innen 2010. I statsbudsjettet for 2007 er ikke dette målet gjentatt, men det er skissert et mer langsiktig mål om at fornybar energi og energisparing til sammen skal øke med 30 TWh fra 2001 til 2016. For å få til det skal det opprettes et fond på til sammen 20 mrd kr. Avkastningen fra dette fondet, som antas å være om lag 880 millioner kr. årlig, skal brukes til økt satsing på fornybar energi og enøk. Dette fondet vil forvaltes av Enova, som i tillegg får inntekter fra et påslag på nettariffen for strøm (1 øre/kWh i 2006).Vindkraftutbygging vil trolig være viktig for å nå regjeringens mål, i tillegg til ny infrastruktur for fjernvarme og små vannkraftanlegg. Det er bred politisk enighet om at epoken med store vannkraftutbygginger er over.

Det er gitt konsesjon til utbygging av en del nye vindkraftprosjekter, og ved å summere dette med vindkraftverk som er i drift får man rundt 1100 megawatt (MW), eller ca. 3 TWh produksjon per år. I tillegg til dette ble det gitt 5 nye konsesjoner i desember 2006. Om alle prosjektene som har fått konsesjon vil gjennomføres, avhenger av om det blir lønnsomt ut fra forventede kraftpriser, utbyggingskostnader og statlige støtteordninger. Det er signalisert et støttenivå på 8 øre per produsert kWh fra 2008 Dette er i om lag samme størrelsesorden som tidligere, og noe mindre enn støtten til biobasert strøm. (Jmf. St. melding nr. 11 2006-2007 fra Olje- og energidepartementet ). Siden kostnader til vindkraftutbygging, deriblant priser på turbiner, har steget den siste tiden, er ikke denne støtten nok til å gjøre alle vindkraftprosjektene som har fått konsesjon lønnsomme. Energibedriftenes landsforening (EBL) har kartlagt hva enkelte potensielle utbyggere mener om støtten. Svarene fra undersøkelsen indikerer at vindkraftprosjekter tilsvarende rundt 85 prosent av kapasiteten som har fått konsesjon men ikke er bygd ut, foreløpig er lagt på is fordi lønnsomheten ikke er god nok med dagens betingelser.

Stort potensial for vindkraft i Norge

Norge har et stort potensial for å bygge ut mer vindkraft. Særlig langs norskekysten er det mye vind som kan utnyttes. I Norge er det meste av vindkraften lokalisert i noen få fylker. I 2005 ble rundt 47 prosent av den totale vindkraften produsert i Møre og Romsdal, mens Sør-Trøndelag stod for knapt 30 prosent. Rundt 17 prosent ble produsert i Finnmark. Nord-Norge og særlig Finnmark er et område som har et stort vindkraftpotensial. Det er beregnet at de beste vindkraftprosjektene kan drives til en kostnad på 35-40 øre/kWh, noe som er langt rimeligere enn gasskraft med CO ₂ -håndtering (kilde NVE). Kostnadene ved vindkraftproduksjon er blitt betydelig redusert siden 1980-årene. Det bygges også større vindturbiner i dag enn tidligere, noe som har ført til at kapasiteten per vindmølle har steget vesentlig, fra maksimalt 0,75 megawatt i 1998, til vindmøller med 2,5 MW kapasitet i 2002. Det antas at størrelsen per vindmølle vil stige ytterligere.

I praksis kan en vindmølle med 2,5 megawatt installert effekt gi rundt 7,5 GWh strøm per år ved en brukstid på 3000 timer i året. Dette dekker strømforbruket til om lag 400 husholdninger (beregnet ved et gjennomsnittlig årsforbruk på 18000 kWh per husholdning).

Men også mange utfordringer

Vindmøller og nødvendig infrastruktur er relativt dyrt og alle vindkraftprosjekter krever støtteordninger. Det satses primært på utbygging i områder der det er muligheter for å koble seg på eksisterende kraftlinjer, men slike linjer finnes ikke alltid i områdene hvor det blåser mye. De vindfulle områdene er ofte kuperte og lite utbygd, slik at det må bygges nye veier og kraftledninger i ulendt terreng. Det er heller ikke alltid i disse områdene at kraftbehovet er størst. Nord-Norge har f.eks. kraftoverskudd om sommeren og er i balanse om vinteren. (kilde: St.melding dok. nr 8:70 (2003:2004)) For å utnytte vindkraften må det derfor investeres i lange overføringskabler, noe som både er dyrt og innebærer mye krafttap ved overføring til forbrukerne. Vindmøller bråker også en del, og kan være forstyrrende for fugleliv, fauna og for reindriften. Mange synes vindmøller er skjemmende, og frykter at bygging og plassering kan gå utover turistnæringen.

Satsing på ny vindkraftkapasitet i Norge og EU

Kraftkapasiteten forteller oss hvor mye kraft vi maksimalt kan produsere i våre eksisterende anlegg. Man kan forvente at produksjonen utvikler seg i takt med kapasiteten, men det er sjelden man utnytter kapasiteten fullt ut. Vindkraft er dessuten avhengig av vind, og på grunn av det er brukstiden vanligvis under halvparten av brukstiden i et varmekraftverk, som kan produsere nesten uavbrutt. Tradisjonell varmekraft, dvs. kraft produsert av fossil brensel som olje, gass, kull, står for den største delen av strømkapasiteten i EU-landene, med knapt 60 prosent i 2004. Kjernekraft og vannkraft utgjorde henholdsvis 19 og 18 prosent hver. Kraft fra vindturbiner utgjorde om lag 5 prosent av den samlede kapasiteten i 2004, men står likevel for mye av veksten i kraftkapasiteten. Fra 2000 til 2004 steg den totale produksjonskapasiteten for strøm i EU med ca. 6 prosent, og vindkraft utgjorde halvparten av denne økningen. Tradisjonell varmekraft stod for den øvrige halvparten. Totalt utgjorde vindkraftkapasiteten i EU ca. 33 600 MW (megawatt) i 2004, som er 150 prosent mer enn i 2000. Tilsvarende tall for Norge var 152 MW i 2004, noe som er 12 ganger mer enn i 2000. Vindkraftkapasiteten i Norge har steget ytterligere etter dette. I desember 2006 var kapasiteten på vindmøller i drift steget til 325 MW, mens 105 MW var under bygging. Vindmøller som har fått konsesjon men ikke var påbegynt utgjorde 690 MW (kilde NVE).

Norges energiforsyning svært strømbasert

Norges energibruk er svært strømbasert sammenlignet med andre land. Vår kraftavhengighet i dag har blant annet sammenheng med at vi tradisjonelt har hatt rikelig med tilgang på rimelig vannkraft. Dette har gitt grunnlag for utbyggingen av den kraftintensive industrien, som for eksempel produksjon av aluminium og kjemiske råvarer. Lave kraftpriser har ført til at vi bruker strøm til oppvarmingsformål i langt større grad enn andre land. Av figuren som viser strømforbruk per person i ulike land / verdensdeler ser vi at Norge og Island ligger suverent på toppen når det gjelder strømforbruk per innbygger. I Norge brukes det 5 ganger mer strøm per innbygger enn i Europa totalt, og 11 ganger mer enn i verden totalt. Vi ser da på totalt strømforbruk per innbygger, det vil si ikke bare forbruk i husholdninger, men også det som går til næringsliv og annen økonomisk aktivitet.

økonomisk vekst og økende befolkning bidrar til at energibehovet i Norge stadig stiger. Derfor vil det også være behov for stadig ny energitilførsel enten via egen produksjon eller import. Hvor mye etterspørselen etter strøm vil stige fremover, kommer blant annet an på prisutviklingen på ulike typer energi, vår evne til å veksle mellom ulike energibærere og om vi greier å "effektivisere" energibruken mer.

Kraftig økning i strømprisene de siste årene ser ut til å ha satt en demper på vårt strømforbruk. økte strømpriser stimulerer både til satsing på tiltak som reduserer strømforbruket, som varmepumper, bedre isolasjon og også økt bruk av andre energikilder. Figurene ovenfor illustrerer hvordan strømprisene påvirker strømforbruket vårt. Når strømprisene var på topp i 2003 var strømforbruket per person i husholdningene på sitt laveste nivå siden 1989, med ca 7 000 kWh per person. Det har steget noe etter 2003, men er fortsatt lavere enn på midten av 1990-tallet.

Oppsummering

Elektrisk strøm er, og vil fortsatt i lang tid fremover være en av våre viktigste energibærere. økende befolkning, mer boligbygging og økonomisk vekst vil sannsynligvis føre til at strømbehovet vil fortsette å øke i årene fremover. Hvor mye etterspørselen stiger vil imidlertid avhenge av blant annet energipriser, teknologisk fremgang, og rammevilkår for den kraftkrevende industrien fremover. I denne artikkelen har vi vist at vindkraft har potensial for å bidra mer til kraftforsyningen, som et alternativ eller supplement til andre kilder til elektrisitet. En stor fordel er at det ikke slipper ut klimagasser, som for eksempel kullkraftverk, gasskraftverk vil gjøre med mindre det foretas full CO ₂ - rensing. Det er imidlertid også en del utfordringer ved utbyggingen av vindmølleparker, særlig i form av investeringer i nytt overføringsnett og uheldige inngrep i naturen. Ut fra dagens strømpriser og forventninger om de fremtidige strømprisene vil også produksjon av vindkraft kreve en del støtteordninger. Dette gjelder imidlertid også en del andre former for fornybar energi - og også gasskraftverk med CO ₂ -rensing.

Tabeller:

• Tabell 2 Produksjon av vann-, varme- og vindkraft i Norge, 1990-2005*. GWh
• Tabell 1 Produksjon av vindkraft i Norge og EU-landene 1985-2004. GWh