Dette er Norge 2016:

Sviktende oljepriser og færre industrijobber

Publisert:

Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industri og bergverksdrift redusert med nesten en tredjedel. Men alt er ikke helsvart: Næringene bidrar fortsatt til samfunnet med store verdier.

Sett under ett har sekundærnæringene (industri og bergverksdrift, oljeutvinning, bygg og anlegg samt kraft- og vannforsyning) hatt en økende sysselsetting de siste 20 årene til dagens 530 000 sysselsatte. Relativt sett har det imidlertid vært en nedgang: Fra å utgjøre nesten en tredjedel av alle sysselsatte fram til omkring 1970 utgjør sekundærnæringene i dag om lag 20 prosent. Tallene er hentet fra kapittelet «Sekundærnæringene: Fra industri til olje» i Statistisk sentralbyrås faktahefte «Dette er Norge 2016»

Denne artikkelen er hentet fra «Dette er Norge 2016» – flere tall om det norske samfunnet her.

Siden toppåret 1974 er antallet arbeidsplasser i industri og bergverksdrift redusert med nesten en tredjedel – fra 387 000 til 252 000. Denne nedgangen skjedde på slutten av 1970-tallet og på 1980-tallet. Etter en oppgang på slutten av 1990-tallet har antallet igjen sunket. Antallet sysselsatte i industrien utgjør i dag under 10 prosent av alle sysselsatte. Til tross for nedgang i sysselsettingen har produksjonsverdien i industrien økt og var i 2014 på over 800 milliarder kroner.

Figur 1. Antall sysselsatte i industri og bergverk

Antall sysselsatte i 1 000
1950 337.3
1951 345.5
1952 342.9
1953 342.1
1954 348
1955 355.3
1956 352.6
1957 351.8
1958 341.2
1959 343.1
1960 345.2
1961 352.3
1962 358.1
1963 361.4
1964 363.3
1965 368.3
1966 372.6
1967 373.7
1968 369.3
1969 370.5
1970 376.3
1971 378.6
1972 382.2
1973 383.1
1974 387
1975 384.3
1976 383.9
1977 384.5
1978 376.7
1979 371.9
1980 372.1
1981 366.3
1982 353.3
1983 335.3
1984 331.8
1985 334.3
1986 337.7
1987 338.2
1988 323
1989 300.9
1990 291.1
1991 282
1992 277
1993 281.9
1994 288.9
1995 296.5
1996 301.1
1997 314
1998 319.1
1999 306.9
2000 298.9
2001 289.9
2002 284.8
2003 273.2
2004 263.6
2005 263.8
2006 274.1
2007 269.8
2008 274.5
2009 262.4
2010 251.4
2011 250.5
2012 253.6
2013 255.9
2014 257.3
2015 251.8

Nedtur i Nordsjøen

Fra den spede begynnelsen i 1972 økte sysselsettingen i olje- og gassutvinningen gradvis til 32 000 i 2014. Omtrent like mange var sysselsatt i ulike tjenester knyttet til petroleumsindustrien. De sviktende oljeprisene fra høsten 2014 har imidlertid ført til en nedgang i sysselsettingen. I 2015 var 29 000 personer sysselsatt direkte i utvinningen av olje og gass, mens 31 000 jobbet med tilknyttede tjenester.

Siden 2001 har produksjonen av olje sunket. Men fra midten av 1990­tallet økte gassproduksjonen og utgjør i dag litt over halvparten av den totale olje- og gassproduksjonen; en andel som antas å øke i årene som kommer etter hvert som produksjonen av olje avtar

Store verdier

Betydningen av petroleumsvirksomheten er imidlertid langt større enn sysselsettingen skulle tilsi. Mens sysselsettingen utgjør vel 2 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge, er petroleumsvirksomheten verdimessig den største næringen og bidrar for tiden med nesten 18 prosent av BNP. Og petroleumssektorens andel av de totale eksportinntektene er nå 39 prosent. Begge disse andelene falt imidlertid markant fra 2014 til 2015 på grunn av nedturen i oljesektoren. Industri- og bergverksdriftnæringen bidrar på sin side med vel 8 prosent av BNP, mens andelen av totale eksportinntekter ligger rett i underkant av 28 prosent.

Når oljen har fått så stor økonomisk betydning, har dette selvfølgelig sammenheng med produksjonsvolumet, men det skyldes også en tidvis høy oljepris.

Figur 2. Olje- og gassutvinning. Andel av BNP, eksport og sysselsetting¹

Andel av eksport Andel av BNP Andel av sysselsetting
1970 0.488214 0
1971 0.3 0.0135143 0
1972 0.915664 0.209167 0.0179201
1973 1.13779 0.229722 0.0237234
1974 2.03714 0.802119 0.1
1975 6.48281 2.77405 0.138185
1976 10.2502 3.8317 0.16714
1977 11.3081 4.2 0.238521
1978 16.076 6.455 0.367686
1979 21.8838 9.20418 0.462476
1980 31.2262 14.8664 0.55929
1981 31.9585 16.2888 0.694057
1982 33.349 16.5484 0.739428
1983 35.443 17.8151 0.766303
1984 37.5039 19.5312 0.871449
1985 37.0921 19.1806 0.960596
1986 28.0607 10.938 0.93968
1987 27.6712 9.81609 0.916322
1988 23.4481 7.58996 0.968104
1989 28.652 11.1866 0.996438
1990 31.0591 13.2293 1.03458
1991 32.2134 13.1335 1.06947
1992 33.1963 12.8675 1.13558
1993 33.7759 12.9614 1.2057
1994 33.303 12.946 1.19913
1995 33.4165 13.0765 1.13224
1996 39.1221 16.7917 1.13295
1997 37.8109 17.0282 1.19951
1998 29.0925 11.5495 1.20329
1999 34.5247 14.8235 1.18361
2000 46.5992 24.6258 1.1079
2001 44.8056 22.5855 1.263
2002 43.641 19.7011 1.38651
2003 43.7675 19.6468 1.3943
2004 46.0607 21.9508 1.40724
2005 49.5846 25.3806 1.47821
2006 50.3894 26.9015 1.51596
2007 47.191 24.2517 1.74774
2008 51.9785 27.7453 1.81506
2009 46.263 21.497 1.93858
2010 45.6849 22.3092 2.03743
2011 49.2522 25.4275 2.11787
2012 50.7158 25.1614 2.25368
2013 47.9061 23.5583 2.31882
2014 45.0682 22 2.30069
2015 38.7 17.8 2.2

Oljeprisen

Kurven over oljeprisen viser at Norge begynte sin oljeproduksjon på et meget gunstig tidspunkt. Etter å ha ligget på ca. 2 dollar per fat gjennom nesten hele århundret, økte prisen på begynnelsen av 1970-tallet. I forbindelse med den første oljekrisen i 1973–74 ble oljeprisen tredoblet, og under den andre oljekrisen i 1978–79 økte oljeprisen ytterligere. Fra midten av 1980-tallet til 2003 varierte den mellom 15 og 30 dollar per fat, for så å øke kraftig igjen etter 2004. I 2008 var oljeprisen den høyeste så langt. Etter en nedgang i 2009 passerte den 100 dollar per fat i 2011. Fram til september 2014 da oljeprisen begynte å falle kraftig, hadde den som månedsgjennomsnitt ligget på over 100 dollar per fat i alle måneder med unntak av én. Nedgangen på slutten 2014 fortsatte inn i 2015 selv om det var en liten oppgang på våren, og ved utgangen av året var oljeprisen mer enn halvert til under 40 dollar fatet.

Figur 3. Oljepris. Brent blend

USD/fat
1960 1.93
1961 2.21
1962 2.23
1963 2.23
1964 2.23
1965 2.23
1966 2.23
1967 2.23
1968 2.23
1969 2.23
1970 2.23
1971 3.21
1972 3.61
1973 4.25
1974 12.93
1975 11.5
1976 13.14
1977 14.31
1978 14.26
1979 32.11
1980 37.89
1981 36.68
1982 33.42
1983 30.3
1984 28.62
1985 27.66
1986 14.19
1987 18.38
1988 14.91
1989 18.02
1990 23.61
1991 20.19
1992 19.31
1993 17.08
1994 15.76
1995 16.98
1996 20.64
1997 19.11
1998 12.71
1999 17.88
2000 28.39
2001 24.44
2002 25.14
2003 28.72
2004 38.14
2005 54.5
2006 66.1
2007 72.7
2008 98.5
2009 62.7
2010 80.3
2011 111.4
2012 111.7
2013 108.7
2014 99
2015 52.35

Fortsatt olje- og gassressurser

De gjenværende påviste og uoppdagede olje- og gassressursene på norsk sokkel anslås av Oljedirektoratet å være om lag 7,6 milliarder Sm3 oljeekvivalenter (o.e.). Til sammenlikning er den samlede produksjonen fram til og med 2015 6,6 milliarder Sm3 (o.e).

Mer enn halvparten av totale utvinnbare petroleumsressurser ligger altså fortsatt igjen på norsk sokkel for framtidig utvinning. Av dette anslår Oljedirektoratet at 42 prosent er olje og 52 prosent er gass. Resten er NGL og kondensat.

Penger på bok

Fordi oljeinntekten etter hvert vil avta og fordi et økende antall eldre vil føre til økte pensjons-, pleie- og omsorgsutgifter, er det opprettet et Statens pensjonsfond utland (tidligere Statens petroleumsfond). Fondet forvaltes av Norges Bank og bygges opp av den delen av oljeinntektene som ikke blir brukt over statsbudsjettet. Siden 1996 har fondet økt fra 48 milliarder kroner til nesten 7 500 milliarder ved utgangen av 2015. Dette tilsvarer vel 1,4 millioner kroner per innbygger.

Kontakt