Makroøkonomiske drivere for utviklingen i energiforbruket

I rapporten studeres sammenhengen mellom veksten i energiforbruket og utviklingen i makroøkonomiske drivere: BNP, BNP per innbygger, og energibruk i forhold til BNP.

Rapporten viser utviklingen i energibruken i Norge fra 1980 og fram til i dag, både totalt og fordelt på sektorer. Energibruken i forhold til BNP (energiintensiteten) har blitt gradvis redusert over de siste 30 årene. Veksten i BNP har imidlertid vært større enn fallet i energiintensiteten, slik at energiforbruket har økt. I perioden 1980 – 2012 var gjennomsnittlig årlig vekst i innenlandsk sluttforbruk av energi på 0,9 prosent.

Hvordan utvikler energiforbruket seg fram mot 2050?

Ved hjelp av en makroøkonomisk likevektsmodell for norsk økonomi analyseres utviklingen av energiforbruket fram mot 2050, under ulike forutsetninger om befolkningsutvikling og produktivitetsvekst. Utgangspunktet for analysen er referansebanen fra Perspektivmeldingen (2013).

Basert på framskrivningene i Perspektivmeldingen beregner vi at den årlige veksten i stasjonært energiforbruk fram til 2030 vil være om lag 0,6 prosent per år. Det er på linje med den historiske gjennomsnittsveksten fra 1980 og fram til i dag.

Det er gjort to skiftanalyser for å se på konsekvensene av ulike forutsetninger for energiforbruket:

• ett scenario med høyere befolkningsvekst enn i referansebanen, som vi kaller Befolkning
• ett scenario med større årlig produktivitetsvekst enn i referansebanen, som vi kaller Teknologi

Begge disse scenarioene gir høyere energiforbruk enn i referansebanen, både når det gjelder energiforbruket til transport og det stasjonære energiforbruket. . Stasjonært energiforbruk omfatter samlet energiforbruk til alle andre formål enn råstoff, energiproduksjon og transport. Fordelingen av energiforbruket mellom sektorer, og mellom stasjonært energiforbruk og energiforbruk til transport, blir imidlertid svært ulik i de to scenarioene.

Hva påvirker energiforbruket?

Det største stasjonære energiforbruket finner vi i Teknologi, mens Befolkning gir størst transportforbruk. Noe av forklaringen på forskjellen i det stasjonære energiforbruket er at lønnssatsen har økt kraftig i Teknologi, mens den har falt i Befolkning. Økningen i lønnssatsen innebærer at arbeidsintensive produkter på hjemmemarkedet øker i pris. I Teknologi har husholdningene derfor substituert seg bort fra arbeidsintensive produkter, og mot boligtjenester og stasjonært energibruk i boliger. I Befolkning vokser energiforbruket primært fordi den økte sysselsettingen også innebærer økt bruk av energi i produksjonssektorene. Økt sysselsetting presser imidlertid lønnssatsen ned, og gir substitusjon mot arbeidsintensive produkter, fra blant annet stasjonær energibruk i boliger.

Siden den yrkesaktive befolkningen er større i Befolkning enn i Teknologi, har vi også antatt at de offentlige utgiftene er større i Befolkning enn i Teknologi. Dette bidrar til høyere bruk av stasjonær energi for tjenesteproduserende næringer (inkludert offentlig konsum) i Befolkning sammenliknet med den tilsvarende energibruken i Teknologi.

Rapporten er finansiert av Olje- og energidepartementet, og er bakgrunnsinformasjon til Energimeldingen (Meld. St. 25).