Energiforbruk i norske kommuner. 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005

Høyere strømforbruk i kommunene

Publisert:

Energiforbruket i norske kommuner vokste med 0,7 prosent i 2005 i forhold til året før. Bruk av oljeprodukter til oppvarming og andre stasjonære formål gikk tilbake, mens forbruket av elektrisitet og fossile drivstoff til transport økte.

I 2005 lå det totale energiforbruket i norske kommuner på drøyt 210 000 GWh (se boks med definisjon av wattimer). Det var en økning på 0,7 prosent fra året før. Hvis energiforbruket deles på ulike energikilder og bruksområder, kommer det fram at andelen fossilt brensel benyttet til stasjonære formål (f.eks. oppvarming av bygninger) gikk ned med nesten 8 prosent. Nedgangen kan skyldes overgang til andre energivarer, kanskje på grunn av endring i prisforholdet mellom olje og elektrisitet, temperatursvingninger m.m. Elektrisk kraft dekket 55 prosent av totalt energiforbruk i kommunene i 2005. Bruk av biobrensel utgjorde 6 prosent av totalen og økte med 2 prosent. I 9 kommuner var mer enn 90 prosent av forbrukt energi elektrisitet, mens i 47 kommuner gikk mer enn 50 prosent av energien med til transport.

Klikk på vedleggstabellene nederst i denne artikkelen og last ned regneark med tall for de kommunene du ønsker å studere nærmere.

Mer strøm i husholdninger

Husholdningene brukte nær 44 000 GWh i 2005, en vekst på 2,5 prosent siden 2004. Av dette var opp mot 78 prosent elektrisitet, 6 prosent fossilt brensel og 17 prosent biobrensel. Mens forbruket av fossilt brensel gikk ned, gikk elektrisitetsforbruket motsatt vei. Tallene gjelder stasjonært forbruk og inkluderer dermed ikke drivstoff. I 87 kommuner ble mer enn 80 prosent av husholdningenes energibehov dekket av elektrisitet, mens biobrensel utgjorde mer enn 50 prosent av husholdningenes energibruk i én kommune (Fosnes i Nord-Trøndelag).

Strømforbruket mest opp i hytter og fritidshus

I 2005 var det totale elektrisitetsforbruket i norske kommuner nær 116 000 GWh. Det tilsvarte en økning på snaut 3 prosent fra året før. Av det totale elektrisitetsforbruket, gikk 28 prosent til boliger, mens hytter og fritidshus la beslag på 1 prosent. Kommuner med kraftkrevende industri trekker imidlertid ned andelen brukt i boliger. Ser man på den prosentvise fordelingen innen hver kommune, foregikk gjennomsnittlig 43 prosent av elektrisitetsforbruket i boliger og 4 prosent i hytter og fritidshus. Prosentvis økning i elektrisitetsforbruket var størst i hytter og fritidshus, med 7 prosent av totalen. I to kommuner (Hol og Bykle) var totalt elektrisitetsforbruk større i hytter og fritidshus enn i boliger. I syv kommuner ble mer enn 25 prosent av elektrisiteten brukt i hytter, mens for 22 kommuner slår kraftforbruket i store industribedrifter ut slik at elektrisitetsforbruket i boliger utgjør mindre enn 10 prosent av totalen. Elektrisitetsforbruket i boliger var 7100 kWh per person i 2005, en økning på drøyt 2 prosent fra 2004.

Om beregningene

Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner i 1991, 1995, 2000, 2004 og 2005. Disse tallene er sammenstilt med tall for elektrisitet innrapportert fra nettselskapene samt elektrisitetsforbruk i industrien hentet fra SSBs industristatistikk.

Kommunetall for oljeprodukter og biobrensel beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles ut fra faktisk kunnskap om energibruken i den enkelte kommune gjennom innrapportering eller ved hjelp av fordelingsnøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Dette er altså en statistikk basert på beregningsmodeller og har derfor varierende grad av usikkerheter knyttet til seg. Kvaliteten på disse beregningene varierer fra kommune til kommune og brukergruppe til brukergruppe. Det er gjort en analyse av kvaliteten, og resultatene fra denne er beskrevet i et eget notat notat . Rapportering av elektrisitetsforbruk på kommunenivå fra nettselskapene er fortsatt i startfasen. Tallene som presenteres her er de som nettselskapene har rapportert og har bare vært gjenstand for overfladiske kontroller.

Energiforbruket i kommunen er blitt inndelt i sju energivaregrupper, fem ulike aktiviteter for stasjonært forbruk og fire aktiviteter for mobilt forbruk (se bokser). For elektrisk kraft er tallene noe mer aggregerte.

Tallene som presenteres her avviker noe fra tall som presenteres i andre statistikker, som energibalansen og elektrisitetsstatistikken. Dette skyldes blant annet. at forbruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og i luftrom over 100 meter ikke er med i kommunetallene. Bruk på Kollsnes og Troll A-plattformen er inkludert i kommunetallene (ført på Øygarden kommune), men ikke registrert i elektrisitetsstatistikken. Det er videre noen uoverensstemmelser mellom industri- og elektrisitetsstatistikkens tall for bruk i industrien. Det er også verdt å merke seg at kommunetallene inkluderer bruk i energisektorene, i motsetning til energibalansens tall for netto innenlands sluttbruk.

Les mer

Notat om kvaliteten av energitall på kommunenivå (Notat 2004/40)

Utslipp til luft i norske kommuner

Tabeller i excel-format


Aktivitetsinndeling av energibruket på kommunenivå

 

Stasjonært forbruk

Primærnæring

Industri og bergverk

Produksjon av fjernvarme

Tjenesteyting

Husholdninger

 

Mobil forbrenning

Veitrafikk

Skip (inkl. forbruk 1/2 nautisk mil fra havnene)

Fly (innenriks luftfart under 100 meter)

Annen mobil (jernbane, snøscooter, småbåter og motorredskaper)

Energivareinndeling av energibruket på kommunenivå

 

Kull, kullkoks og petrolkoks

Ved, treavfall, avlut

Gass (inkl. LPG, naturgass, brenn-, raffineri- og CO-gass)

Bensin/parafin (inkl. bilbensin, flybensin, fyringsparafin og jetparafin)

Diesel-, gass- og lett fyringsolje, spesialdestillat

Tungolje, spillolje

Avfall (generelt)

 

For elektrisitet gjelder en mer aggregert inndeling

Ordforklaringer

Bruk og produksjon av energi måles ofte i watt-timer. Om du har en 40 watts lyspære tent i en time, bruker du 40 wattimer elektrisk kraft. Strømforbruket til en husstand måles gjerne i kilowattimer (kWh, tusen wattimer). Kraftforbruket i Norge måles i gigawattimer (GWh, milliarder wattimer) eller terawattimer (TWh, tusen milliarder wattimer). Joule er en annen måleeenhet for energi. 1 kWh tilsvarer 3,6 mill. joule. (=3,6 MJ)

Prefiks
k = kilo = 10 3
M = mega = 10 6
G = giga = 10 9
T = tera = 10 1 2
P = peta = 10 1 5

 





















Tabeller:

Kontakt