Energiindikatorer for norsk økonomi 1990-2004

Formålet med denne rapporten er å presentere indikatorer som knytter energibruken til aktiviteten i økonomien og dermed indikerer om energibruken blir mer effektiv. Slike energiindikatorer kan fremstilles på flere måter, og ulike energiindikatorer viser ulike aspekter ved utviklingen. I et internasjonal prosjekt om energieffektiviserings-indikatorer i EU (ODYSSE), er det utarbeidet ca. 200 ulike typer indikatorer, som viser ulike aspekter ved utviklingen i energibruk. Ved å se på flere typer indikatorer får man et mer komplett bilde av hvordan energibruken utvikler seg og om den faktisk blir mer effektiv.

I denne rapporten har vi primært sett på to hovedtyper energiindikatorer:

1. Energiforbruk i forhold til bruttoprodukt målt i faste 1995-priser

2. Energibruk i forhold til produksjonsverdi målt i faste 1995-priser

I tillegg ser vi på utvikling i energibruk per enhet at bruttonasjonalproduktet (BNP) i internasjonale sammenligninger. Bruttoprodukt for en næring og BNP er mål på verdiskapningen i henholdsvis en næring og i landet totalt. Utviklingen i dette over tid indikerer den økonomiske veksten. Den største forskjellen på BNP og bruttoprodukt i alt er merverdiavgift, som er inkludert i BNP, men ikke i bruttoproduktet. I internasjonalt arbeid med energiindikatorer kobles ofte energibruk til enten BNP eller bruttoprodukt. En alternativ fremstilling av energiindikatorer for økonomien er å koble energibruk mot produksjonsverdi, som er verdien av produserte varer og tjenester. Sammenhengen mellom produksjonsverdi og bruttoprodukt er denne:

Produksjonsverdi - produktinnsats = Bruttoprodukt

Se kapittel 2 for en nærmere diskusjon om metoder, definisjoner og datagrunnlag. Både bruttoprodukt, BNP og produksjonsverdi er målt i faste priser og indikerer dermed volumendringer. Tall for bruttoprodukt og produksjonsverdi er hentet fra nasjonalregnskapet i Statistisk sentralbyrå, mens energitallene er hentet fra Statistisk sentralbyrås årlige energiregnskap. I de internasjonale sammenligningene er IEA (International Energy Agency) brukt som kilde.

Utvikling i energibruk per enhet av verdiskapningen (bruttoproduktet)

I perioden 1990 - 2004 steg det totale energiforbruket i økonomien¹ med 31 prosent, mens bruttoproduktet steg med det dobbelte, rundt 60 prosent². Dette innebærer at energibruk per enhet av bruttoproduktet totalt sett ble redusert med 18 prosent i denne perioden. Nedgangen skyldes dels energiøkonomisering og høyere produktivitet, men også at det har skjedd strukturelle endringer i økonomien som følge av forskjellig utvikling i næringer med ulik energiintensitet. Det er svært store forskjeller i energibehovet til ulike næringer. For eksempel ble det brukt 13 ganger mer energi per enhet av bruttoproduktet i produksjon av kjemiske råvarer enn i hotell- og restaurantnæringen i 2004, og 33 ganger mer når også energi brukt som råstoff inkluderes. Større vekst i næringer med relativt lavt energibehov enn i energiintensive næringer bidrar til at energibruk per enhet av bruttoproduktet i gjennomsnitt går ned for den samlede økonomien. Energiintensiteten for økonomien totalt kan dermed gå ned selv om ikke energibruken effektiviseres i de enkelte næringene. Beregninger viser at energibruken ville steget langt mer hvis det ikke hadde vært for endringene i næringssammensetningen.

Tjenesteytende næringer er de viktigste bidragsyterne til verdiskapningen i norsk økonomi, med en andel på 60 prosent av det totale bruttoproduktet i 2004. Utviklingen i disse næringene har derfor særlig stor betydning for energibruk per enhet av bruttoproduktet for økonomien samlet. Fra 1990 til 2004 steg bruttoproduktet i tjenesteyting med 70 prosent, mens energiforbruket kun steg med 14 prosent. Dette gir en nedgang i energibruk per enhet av bruttoproduktet på 33 prosent for tjenesteytende næringer.

Olje og gassutvinning, inkl. rørtransport står for det nest største bidraget til det totale bruttoproduktet, med en andel på knapt 16 prosent i 2004. Til sammenligning stod industrien for ca. 13 prosent av samlet bruttoprodukt dette året. Fram til begynnelsen av 1990-tallet var industriens bidrag større, men kraftig vekst i olje- og gassproduksjonen og stagnasjon i industrien har ført til at dette forholdet har endret seg. Olje- og gassutvinning har hatt en langt større vekst i energiforbruket enn andre sektorer, med en økning på om lag 87 prosent fra 1990 til 2004. Bruttoproduktet innen olje- og gassutvinning har mer enn doblet seg i perioden, noe som likevel gir en nedgang i energibruk per enhet av bruttoproduktet på 14 prosent.

Innen industrien gikk energibruk per enhet av bruttoprodukt ned med 6 prosent fra 1990 til 2004 når energi brukt som råstoff utelates, men økte med 3 prosent når dette inkluderes. Innen transport har energibruken steget betydelig mer enn bruttoproduktet. I transportnæringer, utenom utenriks sjøfart steg energibruk per enhet av bruttoproduktet med 45 prosent i denne perioden.

Utvikling energibruk sett i forhold til produksjonsverdi

Samlet produksjonsverdi for økonomien utenom boligtjenester og utenriks sjøfart, steg med ca. 70 prosent fra 1990 til 2004, dvs. 10 prosentenheter mer enn bruttoproduktet. Vi får dermed en større nedgang i energiintensiteten når vi ser på energibruk i forhold til total produksjon enn i forhold til bruttoproduktet, med en nedgang på ca. 23 prosent for økonomien samlet. Til sammenligning gikk energibruk per enhet av bruttoproduktet ned med 18 prosent. Grunnen til at bruttoproduktet har steget mindre enn produksjonsverdien er at produktinnsatsen har gått opp mer enn produksjonsverdien i perioden vi analyserer (se sammenheng mellom produksjonsverdi og bruttoprodukt på forrige side). De fleste næringer får en gunstigere utvikling i energiintensiteten når man bruker produksjonsverdien i stedet for bruttoprodukt som aktivitetsmål. For industrien ble energibruk per produsert enhet redusert med 24 prosent fra 1990 til 2004, mens vi ovenfor så at nedgangen i forhold til verdiskapningen var ca. 6 prosent. For transportnæringer halveres oppgangen i energiintensiteten når man ser på energibruk i forhold til produksjon, sammenlignet med når man dividerer energibruken på bruttoproduktet. Økningen blir da ca. 23 prosent. Dette har sammenheng med at endringer i produktinnsatsen har medført lavere vekst i bruttoproduktet enn i produksjonsverdien for transportnæringene.  

Internasjonale sammenligninger

De fleste industriland har visse fellestrekk i struktur og økonomisk utvikling. Det er derfor interessant å sammenligne utviklingen i energiintensiteten i Norge med andre land. I denne rapporten har vi også tatt med en oversikt som viser utviklingen i energitilførsel (se definisjon i kapittel 5) i forhold til BNP i ulike OECD-land. Denne viser at det har vært en nedgang i energitilførsel per enhet av BNP målt i faste kroner også for de fleste andre OECD-land. Fra 1990 til 2004 gikk energibruk per enhet av BNP ned med 13 prosent for OECD samlet. Et annet fellestrekk er at elektrisitet har hatt en økende betydning for energiforbruket. I gjennomsnitt for OECD var strømandelen av energi til sluttforbruk 14 prosent i 1980, men 20 prosent i 2004. I Norge er energibruken i langt større grad basert på strøm, og disse andelene var henholdsvis 43 og 49 prosent i 1980 og 2004.  

Prosjektstøtte: Enova. Takk til Knut Sørensen for tilrettelegging av data fra Nasjonalregnskapet, og for nyttige kommentarer fra Olav Ljones, Bente Halvorsen, Annegrete Bruvoll og Bjørn Bleskestad

 

¹ Utenom energi brukt som råstoff og energibruk i utenriks sjøfart og husholdninger. Energitall for 2004 er foreløpige.

² Bruttoprodukt innen boligtjenester er ikke inkludert i tallene for bruttoprodukt fordi dette først og fremst hører hjemme i husholdningssektoren, og dermed ikke direkte kan kobles mot energibruk i økonomisk aktivitet. Vi tar heller ikke med bruttoprodukt i utenriks sjøfart, siden det er ekskludert fra energiforbruket.