Energiforbruket øker i kommunene

Det er veitrafikk sammen med energibruk i industrien som har bidratt mest til økningen. Også energi til fjernvarme og energibruk i husholdningene har økt betydelig. I 2004 var veitrafikken ansvarlig for 40 prosent av energiforbruket, mens stasjonær forbrenning i industrien sto for 33 prosent. Stasjonær forbrenning i husholdningene bidro med knappe 12 prosent av olje- og biobrenselforbruket, mens annen energibruk sto for til sammen 16 prosent.

Bruk av bensin og autodiesel som drivstoff på veiene våre var den delen av energiforbruket som økte mest i perioden med 8 300 Gwh (gigawattimer). Energiforbruk til forbrenning i industrien har økt nesten like mye, med 8 000 GWh. Husholdningene har økt sitt energiforbruk i boligene fra ca. 9 500 GWh til omtrent 11 000 GWh, altså en økning på nesten 1 600 GWh.

Klikk på vedleggstabellene nederst i denne artikkelen og last ned regneark med tall for de kommunene du ønsker å studere nærmere.

Om beregningene

Tallmaterialet som nå publiseres er egentlig et mellomprodukt i arbeidet med tall for kommunale utslipp til luft. Statistisk sentralbyrå (SSB) har beregnet energiforbruk av fossile brensler, avfall og biobrensel benyttet til stasjonær og mobil forbrenning i norske kommuner i 1991, 1995, 2000, 2003 og 2004. Planen er at tallmaterialet skal brukes i arbeidet med de kommunale energiutredningene som nettselskapene skal utarbeide årlig for alle kommuner i sitt konsesjonsområde . Elektrisitet er ikke med i tallene i denne omgang, men SSB planlegger å publisere dette i høst. SSB gjør oppmerksom på at det er en del usikkerhet ved beregningene, se nedenfor.

Kommunetall beregnes ut fra nasjonale tall i SSBs energiregnskap ved at forbruket enten fordeles videre ut fra faktisk kunnskap om energibruken i den enkelte kommune gjennom innrapportering eller ved hjelp av fordelingsnøkler som fordeler forbruket etter relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene varierer selvsagt. Det er gjort en analyse av kvaliteten, og resultatene fra denne er beskrevet i et eget notat [lenke]

Energiforbruket i kommunen er blitt inndelt i sju energivaregrupper, fem ulike aktiviteter for stasjonært forbruk og fire aktiviteter for mobilt forbruk. Elektrisk kraft er altså foreløpig ikke med.

Usikkerhet og forbehold

Fordi tall på kommunenivå er beregnet ut fra nasjonale totaltall, vil kommunetallene som regel være mer usikre enn disse. årsaken er at det i utgangspunktet foreligger en usikkerhet i de nasjonale beregningene, og når energiforbruket videre skal kommunefordeles, innføres en ny usikkerhet som følge av fordelingen.

Usikkerhet både i trend (utvikling) og nivå (totaltall) er relevant når det skal vurderes om energidata kan publiseres på kommunenivå. For enkelte aktiviteter kan det være en liten usikkerhet i nivåtallene, mens trenden er usikker som følge av at enkelte fordelingsnøkler ikke fanger opp endringer i kommunen.

Kvaliteten på tidsseriene avhenger generelt av kvaliteten på den nasjonale tidsserien samt av kvaliteten på fordelingsnøklene som sier i hvilken grad hver enkelt kommune avviker fra det nasjonale mønsteret. For aktiviteter der kommunen følger den nasjonale trenden, vil kvaliteten av nøklene ha liten betydning. Lokale tiltak vil kunne gi avvik fra den nasjonale trenden. Noen slike tiltak vil kunne fanges opp med dagens metodikk, men mange er vanskelige å fange opp med tilgjengelige data. Et eksempel på tiltak som ikke fanges opp på kommunenivå, er skifte fra oljefyring til fjernvarme i husholdninger og tjenesteytende næringer.

For de kommunene som har en stor andel av forbruket knyttet til aktiviteter med stor usikkerhet, for eksempel der tjenesteytende næringer utgjør en stor andel av næringsgrunnlaget, bør man ta spesiell høyde for dette i tallmaterialet. Generelt bør en for alle kommuner ta forbehold om usikkerhet i tallene, og at de i mindre grad fanger opp lokale tiltak. Det er derfor viktig at kommunene sjekker om tallene er egnet til å fange opp lokale tiltak før disse benyttes til resultatoppfølging. Bruken av tallene bør derfor kombineres med lokalkunnskap. Statistisk sentralbyrå ønsker tilbakemeldinger fra kommuner og andre brukere som sitter på informasjon som kan gjøre tallene bedre.

Kommunetallene summerer seg ikke opp til de nasjonale energiforbrukstallene som presenteres andre steder på www.ssb.no. Dette skyldes at forbruk offshore, samt energibruk utenfor en halv nautisk mil fra havnene og luftrom over 100 meter, ikke er med i kommunetallene.

Les mer

Notat om kvaliteten av energitall på kommunenivå (Notat 2004/40)
Utslipp til luft i norske kommuner

Tabeller i excel-format

• østfold
• Akershus
• Oslo
• Hedmark
• Oppland
• Buskerud
• Vestfold
• Telemark
• Aust-Agder
• Vest-Agder
• Rogaland
• Hordaland
• Sogn og Fjordane
• Møre og Romsdal
• Sør-Trøndelag
• Nord-Trøndelag
• Nordland
• Troms
• Finnmark
• Norge