Innvandrere bor trangere

Det er et uttalt politisk mål at alle skal ha et godt sted å bo. Den norske befolkningens boforhold er særlig interessant under koronapandemien, fordi man tilbringer mer tid hjemme, og boligen har blitt viktigere enn før. Dårlige boforhold kan samtidig gjøre mange deler av livet vanskelig, og trengsel og plassmangel kan ha konsekvenser for smittespredning. Innvandrere opplever dårlige boforhold oftere enn den øvrige befolkningen, og enkelte innvandrergrupper er overrepresentert blant de som har påvist koronasmitte og de som er innlagt for behandling av covid-19. Derfor er det særlig aktuelt å undersøke innvandreres boforhold, og spesielt nå under koronapandemien.

Flyktninger og familiegjenforente oftest trangbodd

Trangboddhet har betydning for befolkningens boforhold, og kan være et betydelig levekårsproblem. Ikke alle som er trangbodde opplever at de har for lite plass, og motsatt er det ikke alle som bor romslig som opplever å ha nok plass. Hvor god plass man trenger i hjemmet sitt vil avhenge av flere ting, for eksempel om man jobber hjemmefra og hvilken livsfase man er i. Vi vet imidlertid at trangboddhet og opplevelse av liten plass samvarierer, og mange trangbodde rapporterer at de opplever å ha for liten plass. De fleste trangbodde opplever imidlertid å ha passelig med plass, selv om det gjelder en mindre andel blant trangbodde enn ellers (Revold, Sandvik & With, 2018, s. 51).

Andelen trangbodde varierer mye mellom ulike innvandrergrupper. Blant flyktninger og familiegjenforente innvandrere bor omtrent 30 prosent trangt. Halvparten av innvandrerne fra Somalia og Syria er trangbodde, mens bare 7 prosent av de fra Danmark er det. I befolkningen uten innvandrere gjelder det 8 prosent. Blant innvandrere fra EU/EØS etc. er 16 prosent trangbodde, mens dette gjelder 30 prosent blant de fra Asia, Afrika etc.

Figur 1 viser andelen innvandrere som er trangbodde etter landbakgrunn og viktigste innvandringsgrunn. Gruppene med høyest andel trangbodde har familiegjenforening eller flukt som viktigste innvandringsgrunn. Nordiske land og land med arbeid som viktigste innvandringsgrunn har lavest andel trangbodde.

Tabell 1. Innvandrere, etter innvandringsgrunn og landbakgrunn. 40 største innvandrerland. Prosent. 2019

Til tabellen

Det er tydelige forskjeller i andelen innvandrere som bor trangt når man fordeler etter innvandringsgrunn. Blant flyktninger og familiegjenforente er henholdsvis 31 og 30 prosent trangbodde, mens det gjelder 18 prosent av arbeidsinnvandrere. 11 prosent av innvandrere fra Norden bor trangt. Dette er veldig likt andelen blant ikke-innvandrere, der 8 prosent er trangbodde.

Det er imidlertid ikke slik at alle fra land med stor andel flyktninger bor trangt og alle land der flesteparten er arbeidsinnvandrere bor romslig. Omtrent hver fjerde innvandrer fra Bosnia-Hercegovina er flyktning, men bor trangt i like stor grad som de fra Island eller Frankrike, som har kommet til landet av andre grunner. Over halvparten av innvandrere fra Romania er arbeidsinnvandrere, og de bor på omtrent samme areal som innvandrere fra Iran og Chile, som ofte er flyktninger.

Større husholdninger er oftere trangbodde

Jo flere som bor i en husholdning, desto mer sannsynlig er det at man er trangbodd. Innvandrere fra Asia, Afrika etc. bor i husholdninger som i snitt er noe større (3,3 personer per husholdning) enn personer uten innvandringsbakgrunn (2,9 personer per husholdning), mens innvandrere fra EU etc. bor i noe mindre husholdninger: 2,7 personer i snitt. Figur 2 viser andelen trangbodde etter antall personer i husholdningen og innvandringsgrunn.

Det kan tenkes at forskjeller i sammensetning av husholdningene i de ulike innvandrergruppene er med på å forklare forskjeller i andel som bor trangt. Når vi fordeler etter antall personer i husholdningen ser vi imidlertid at forskjellene mellom gruppene er mer eller mindre de samme som vi har sett tidligere i artikkelen. Ikke-innvandrere og innvandrere fra Norden har, som vist tidligere, klart lavest andel trangbodde uavhengig av antall personer i husholdningen. Dette gjelder også når vi fordeler etter størrelsen på husholdningen. Flyktninger og familieinnvandrere er oftest trangbodde også når man kontrollerer for antall personer i husholdningen.

For ikke-innvandrere og innvandrere fra Norden stiger andelen trangbodde senere enn for de andre gruppene. Andelen trangbodde ikke-innvandrere øker kraftig først når husholdningen har flere enn fem medlemmer, mens flyktninger, familieinnvandrere, arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere har en økning etter 2-3 medlemmer.

Bedre boforhold med lang botid

Innvandrere er ingen enhetlig gruppe, og det er store forskjeller både i og mellom de ulike innvandrergruppene. Det er flere ulike forhold som kan være med å forklare disse forskjellene. Vi har allerede sett at det er forskjeller mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn og husholdningsstørrelse. I tillegg er det forskjell etter botid. Med mer tid kan man lære språk, få arbeid og tjene penger, og skaffe kjennskap til boligmarkedet.

Figur 3 viser andelen trangbodde etter botid for innvandrere med ulik innvandringsgrunn. Figuren viser at botid og trangboddhet ikke alltid samvarierer. De med 15 års botid eller lenger har imidlertid gjerne mer plass enn de med kortere botid.

For innvandrere som er kommet til landet på grunn av utdanning synker andelen trangbodde med botid, fra 38 prosent ved 0-2 års botid til 14 prosent etter 15 år eller mer. Disse er studenter de første årene i Norge, og studenter har en høy andel trangbodde også blant norskfødte. Tallene viser at de som blir i landet etter fullførte studier, flytter inn i mer romslige boliger. Det samme gjelder familieinnvandrere, hvor andelen synker fra 40 prosent med 0-2 års botid til 22 prosent etter 15 år eller mer.

Blant flyktningene med kortest botid bor 44 prosent trangt, mens andelen er 20 prosent blant dem som har bodd her i 15 år eller mer. Det er liten forskjell i andelen trangbodde mellom flyktninger som har bodd her i 3-5 år og 6-15 år. Begge disse gruppene har en andel trangbodde på drøyt 35 prosent. Dette betyr at selv etter 15 års botid er andelene trangbodde klart høyere blant flyktninger og familiegjenforente sammenliknet med ikke-innvandrere, der 8 prosent bor trangt.

For arbeidsinnvandrere og innvandrere fra nordiske land har botid nesten ikke noe å si før de har botid på over 15 år. For arbeidsinnvandrere er det til og med en liten økning i andel trangbodde etter 3-5 års botid. Dette er samtidig innvandringsgruppene med lavest andel trangbodde, selv om andelen er betydelig høyere enn befolkningen uten innvandrere. Etter 15 år er imidlertid andelen trangbodde lik den øvrige befolkningen.

Eldre bor best

Hvilken bolig man bor i er i stor grad livsfasebestemt, og hvilke behov man har vil variere ut fra hvor man er i livet. Hvilken livssituasjon man er i, henger ofte sammen med alder. For innvandrere er imidlertid livssituasjonen annerledes fra ikke-innvandreres, nettopp fordi de ikke er født i Norge og har bodd første del av livet i et annet land. Befolkningen med innvandrerbakgrunn er allikevel yngre enn befolkningen for øvrig. Disse forskjellene kan bidra til å forklare ulikhetene i boforhold.

For både innvandrere og ikke-innvandrere er andelen som bor trangt størst blant de yngste og minst blant de eldste. Samtidig er sammenhengen mellom alder og trangboddhet ulik for forskjellige innvandringsgrupper.

For flyktninger og familieinnvandrere er trangboddheten høyest blant unge og personer i som er mellom 30 og 49 år gamle. Blant 30-åringene bor 34 prosent av flyktninger trangt. Det samme gjelder 31 prosent av familieinnvandrerne. De som er 60 år og over bor sjeldnere trangt; omtrent 10 prosent av flyktninger, familieinnvandrere, arbeidsinnvandrere og utdanningsinnvandrere bor trangt. I den øvrige befolkningen bor færre enn en prosent av de over 60 trangt.

Blant innvandrere med utdanning som innvandringsgrunn og ikke-innvandrere er andelen trangbodde høyere blant 20-24-åringer enn andre voksne aldersgrupper. Dette skyldes nok at mange av disse er studenter eller nye på boligmarkedet og at mange leier. Figur 4 viser andelen trangbodde etter innvandringsgrunn og alder.

Forskjellene mellom innvandrere med ulik innvandringsgrunn som bor trangt er størst blant de yngste. To tredjedeler av de yngste flyktningbarna bor trangt, mens halvparten av familiegjenforente barn gjør det. Blant norskfødte barn i denne aldersgruppen bor omtrent en av fem trangt.

Med økende alder blir forskjellene mellom de ulike gruppene av innvandrere som bor i trange boliger mindre. Omtrent en av ti personer over 66 år bor trangt blant innvandrere som har kommet til landet på grunn av flukt, arbeid, familie eller utdanning. Dette gjelder bare 1-2 prosent av ikke-innvandrere og innvandrere fra Norden i samme alder.

Minst forskjeller blant de rikeste

Husholdninger med høye inntekter har generelt bedre boforhold enn husholdninger med lavere inntekter. Som vi kan lese av Figur 5 har trangboddhet en klar sammenheng med inntekt. I første inntektsdesil er 27 prosent trangbodde, mot 3 prosent i tiende desil.

Rundt 40 prosent av flyktninger, utdannings- og familieinnvandrere i første inntektsdesil bor trangt. Til sammenligning gjelder dette 5 til 7 prosent i tiende desil i de samme gruppene. For arbeidsinnvandrere er sammenhengen mindre tydelig, men tallene viser at det også i disse gruppe er en tydelig sammenheng mellom husholdningens inntekt og man bor trangt. Figur 5 viser andelen trangbodde fordelt etter inntektsdesil. Ser man bort fra arbeidsinnvandrere, er det også slik at forskjellene mellom de ulike gruppene av innvandrere vi ser på her blir mindre med økende inntekt.

For arbeidsinnvandrerne øker andelen som bor trangt mellom inntektsdesil 6 og 9. Forskjellen mellom arbeidsinnvandrerne og de andre innvandrergruppene kan skyldes at de forholder seg ulikt til oppholdet i landet. Det kan tenkes at de som ikke er arbeidsinnvandrere i større grad planlegger å bo lengre i Norge, men at dette ikke gjelder arbeidsinnvandrere i like stor grad. Det kan dermed tenkes at endel av arbeidsinnvandrerne ikke i like stor grad prioriterer å bo godt mens de oppholder seg her i landet selv om de har råd til det, og heller sparer opp penger for å ta med tilbake til hjemlandet. Barstad og Molstad finner at arbeidsinnvandrere gjerne er godt integrert i arbeidsmarkedet men ikke på andre arenaer, fordi de sjeldnere ser på sitt opphold i Norge som permanent (Barstad & Molstad, 2020, s. 34).

Forskjellene mellom innvandrergruppene er lavest blant de med høy inntekt, med et delvis unntak for arbeidsinnvandrerne. Skillet mellom ikke-innvandrere og innvandrere fra Norden på den ene siden, og flyktninger, familie- og utdanningsinnvandrere på den andre er på mindre enn 5 prosentpoeng i tiende inntektsdesil. I første inntektsdesil er forskjellene på rundt 20 prosentpoeng. Det viser at forskjellene ikke bare skyldes faktorer som er knyttet til innvandring, men at tilgang til ressurser også spiller en rolle.

Innvandrere på bygda bor også trangt

Mange innvandrere bor i Oslo, hvor boligprisene er høyest. Det kan bidra til å forklare hvorfor relativt få innvandrere eier egen bolig, hvorfor de har mindre boliger i snitt, og oftere bor trangt sammenliknet med ikke-innvandrere. Samtidig er det store forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere uavhengig av hvor sentralt man bor. Figur 6 viser andelen trangbodde etter innvandringsgrunn og hvor sentral kommunen er.

For alle innvandringsgrupper, bortsett fra flyktninger og ikke-innvandrere, er andelen trangbodde lavere perifere enn i sentrale strøk. For eksempel bor 26 prosent av arbeidsinnvandrere i de mest sentrale kommunene trangt, mens 11 prosent gjør det i de minst sentrale kommunene.

Andelen flyktninger som bor trangt er høyest i kommuner med lav sentralitet. Dette kan henge sammen med at barnefamilier i mindre grad enn andre bosettes i Oslo, og at flyktninger med videregående skole og høyere utdanning oftere bosettes i de mest sentrale kommunene (Tønnesen & Andersen, 2019, s. 34-35). Flyktninger i mer perifere strøk har i gjennomsnitt større husholdninger, lavere inntekt og kortere botid sammenliknet med flyktninger i mer sentrale strøk, og sammenliknet med andre innvandringsgrupper i periferien. Flyktningmottak er ikke med i denne statistikken, men det kan hende at flyktninger bosetter seg i de samme kommunene når de flytter ut av mottakene. Gjennomsnittlig botid for flyktninger i sentrale strøk er på rundt 18 år, mot 4 år i lite sentrale strøk. Det kan bety at mange flyktninger flytter fra bygda etter en stund.

 

Oppdragsgiver: Artikkelen er finansiert av Kunnskapsdepartementet som en del av rammeavtalen om innvandrerrelatert statistikk.