Norden godt rustet for framtiden

Dette er bildet som blir tegnet av statistikkene i Nordisk Statistisk Årbog 2004 . Boken ble lansert 20 oktober. Den presenterer sammenlignende statistikk for de fem nordiske landene og tre selvstyrte områder.

Fødselstallene øker

For første gang på mange år stiger fødselstallene samtidig i alle de fem nordiske landene. Fra 2002 til 2003 er det registrert en tydelig vekst i fertiliteten i samtlige nordisk land - som allerede befinner seg høyt på listen sammenlignet med andre europeiske land. Det er de islandske kvinnene som føder flest barn, og i 2003 satte de faktisk europeisk rekord - hvis vi ser bort fra Færøyene og Grønland hvor fertiliteten er enda høyere. Svenske og ålandske kvinner føder færrest antall barn i Norden, men også her er fertiliteten klart over gjennomsnittet i Europa.

De relative høye fødselstall i Norden vil gjøre det enklere for de nordiske landene å håndtere den voksende eldrebølgen, men forsørgerbyrden i Norden vil likevel vokse betydelig i de kommende 20 til 30 årene.

Befolkningsprognoser

Nordisk Statistisk Årbog 2004 sammenligner de siste befolkningsprognosene i de nordiske landene. En analyse av tallene viser at eldre- og forsørgerbyrden i Finland og Åland vil vokse dramatisk og langt overstige veksten som vil komme i de andre nordiske landene. Finland har i dag har en beskjeden forsørgerbyrde sammenlignet med Sverige, Norge og Island, men om bare 20 år vil finnene ha den tyngste forsørgerbyrden i Norden målt i forholdet mellom antall barn, unge og gamle og størrelsen på den yrkesaktive befolkningen. Også i Danmark vil forsørgerbyrden vokse til et høyt nivå, men det vil skje over et lengre antall år enn hva som er tilfellet i finland og Åland. Forsørgerbyrden på Island er i dag relativt lav, og selv om veksten skulle komme, vil Islands forsørgerbyrde også om to eller tre tiår være blant de minste i Europa.

Flere fødsler

Med Finland som unntaket, er nettoinnvandringen til de nordiske landene sunket fra 2002 til 2003. Samtidig har fødselstallet i Norden økt. Der hvor to tredjedeler av befolkningsveksten i 2002 kom som følge av nettoinnvandring og fødselsoverskuddet kun stod for en tredjedel, var fødselsoverskuddet halve årsaken til veksten i folketallet i 2003 mens den andre halvparten kan forklares med nettoinnvandring.

Tallet på asylsøkere falt i 2003 i alle de nordiske landene, men mest i Danmark.