Rapporter 2020/05

Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018

Fra 1990 til 2018 var familieinnvandring viktigste innvandringsgrunn for ikke-nordiske statsborgere og stod for 36 prosent av all innvandring fra land utenfor Norden.

Familieinnvandring kan deles inn i to grupper; de som kommer for gjenforenes med familie og de som kommer for å etablere familie.

Familieinnvandringen har økt i perioden og det er gjenforeninger som har stått for den største økningen. Spesielt i årene etter 2004 fikk vi en stor økning i antall familiegjenforeninger, først og fremst på grunn av den økte arbeidsinnvandringen fra de nye EØS-landene. Nivået holdt seg på et høyere nivå til 2018, da vi så en historisk stor nedgang i forhold til året før, fra 12 100 til 9 200.

Et flertall av familieinnvandrerne er kvinner. Særlig er dette tilfelle blant familieinnvandrerne som er 18 år eller eldre. Blant familieinnvandrere som er 17 år eller yngre er kjønnsfordelingen jevnere. I løpet av perioden har det kommet desidert flest familieinnvandrere fra Polen, fulgt av Thailand, Somalia, Filippinene og Litauen. Det er familiegjenforeninger, særlig til arbeidsinnvandrere fra nye EØS-land og til flyktninger, som dominerer familieinnvandringen. Av de 312 700 som har kommet som familieinnvandrere siden 1990, kom 67 prosent for å gjenforenes med familie og 33 prosent for å etablere seg i et parforhold med en som bor i Norge.

Hvem velger innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre som ektefelle? I kapittel 4 skiller vi mellom endogame ekteskap, der personene har samme landbakgrunn, og eksogame ekteskap, der personene har forskjellig landbakgrunn. Vi har valgt å se på de 28 600 vigslene i perioden 2014-2018 som var mellom personer med ulikt kjønn, der en eller begge enten var innvandrer eller norskfødt med innvandrerforeldre, og der vi kjenner begges landbakgrunn. Blant vigslene hvor en eller begge var innvandrer, finner vi at seks av ti var eksogame. Det er imidlertid stor variasjon mellom forskjellige innvandrergrupper. Sterkest tendens til å gifte seg med noen med samme landbakgrunn, finner man blant innvandrere fra Pakistan, Somalia og land i Øst-Europa. Innvandrere fra nordiske og vest-europeiske land, samt kvinner fra Thailand og Filippinene, er minst endogame.

Det er også store kjønnsforskjeller internt i innvandrergruppene. Kvinner fra Filippinene, Thailand, Russland og Iran er betraktelig mer eksogame enn menn fra samme land, dvs. mindre tilbøyelige til å velge ektefelle med samme landbakgrunn som de selv. Mange gifter seg med noen med norsk landbakgrunn.

Norskfødte med innvandrerforeldre er en ung gruppe i Norge hvor fire av fem er under 20 år. Det har også blitt mindre vanlig å gifte seg ung. Vi har derfor per i dag ikke et fullstendig bilde av ekteskapsmønsteret til denne gruppen. Resultatene må sees i lys av dette. Blant dem som giftet seg i perioden 2014 til 2018, ser vi at om lag halvparten giftet seg med noen med samme landbakgrunn. For enkeltland er det kun de med foreldre fra Pakistan, Tyrkia og Vietnam som er mange nok til at vi kan si noe generelt om ekteskapsmønsteret deres. Mest endogame var norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan, hvor 87 prosent av kvinnene og 83 prosent av mennene giftet seg med noen med samme landbakgrunn. Dette er en høyere andel enn blant pakistanske innvandrere, hvorav 83 prosent av kvinnene og 79 prosent av mennene giftet seg med noen med samme landbakgrunn.

Om publikasjonen

Tittel

Familieinnvandring og ekteskapsmønster 1990-2018

Ansvarlig

Christian Sørlien Molstad og Alice Steinkellner

Serie og -nummer

Rapporter 2020/05

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Kunnskapsdepartementet

Emner

Befolkning, Innvandrere, Barn, familier og husholdninger

ISBN (elektronisk)

978-82-587-1063-6

ISBN (trykt)

978-82-587-1062-9

ISSN

0806-2056

Antall sider

66

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt