Rentebinding i banker og andre finansforetak, 1. kvartal 2009

Fastrenteandelen av finansforetakenes utlån til husholdninger var 9,2 prosent ved utgangen av 1. kvartal i år, en økning på 2,4 prosentpoeng fra utgangen av 4. kvartal 2008. Denne andelen er nå på sitt høyeste nivå siden 2. kvartal 2006. Vi anslår at mellom 0,5 og 1 prosentpoeng av økningen har sammenheng med systemendringer i en av bankene. Disse endringene har primært påvirket fastrenteandeler for bindingstider under ett år.

Vekst i andel utlån med rentebinding fra 1 til 5 år

Rentebindingsstatistikken ble publisert for første gang 1. kvartal 2004. Siden den gang har trenden vært at en stadig lavere andel av finansforetakenes utlån til husholdninger har hatt bundet rente. Fastrenteandelen økte for første gang på to år i 1. kvartal 2009, men er fortsatt betydelig lavere enn den var for fem år siden.

Tallene viser vekst i finansforetakenes andel utlån med rentebinding i ett til fem år til husholdninger. Denne andelen økte fra 4,2 prosent ved utgangen av 4. kvartal 2008 til 5,6 prosent ved utgangen av 1. kvartal 2009. I banker og kredittforetak økte disse andelene fra henholdsvis 2,6 prosent og 1,7 prosent til 4,1 prosent og 3,4 prosent. I om lag to av tre banker og kredittforetak som rapporterte utlån med rentebinding i ett til fem år til husholdninger, økte andelen av slike lån i denne perioden.

Fastrenteandelen på utlån til husholdninger har over tid falt mer i kredittforetak enn i banker og statlige låneinstitutter. Dette kan ha sammenheng med overføringer av porteføljer av boliglån med flytende rente fra banker til kredittforetak. Omfanget av slike overføringer har økt den siste tiden blant annet som følge av myndighetenes første tiltak mot finanskrisen hvor obligasjoner med fortrinnsrett kan byttes mot statskasseveksler. I 4. kvartal 2008 og 1. kvartal 2009 økte fastrenteandelen i kredittforetak på tross av økt omfang av porteføljeflyttinger.

Høy fastrenteandel i kommunesektoren

Rentebindingsandelen for utlån fra finansforetakene til kommunesektoren økte fra 50,2 prosent i 4. kvartal 2008 til 53,1 prosent i 1. kvartal i år. Fastrenteandelen for denne sektoren har over tid vært høy sammenlignet med for eksempel husholdninger og ikke-finansielle foretak.

Rentebinding i Norge

Å binde renten gir større forutsigbarhet for rentekostnader i bindingsperioden og kan i mange tilfeller regnes som en forsikring mot renteøkninger. Dersom fastrentene er lave i forhold til hvilke forventninger husholdningene har om utviklingen til den flytende renten, kan dette bidra til økning i andelen utlån med rentebinding. En låntaker kan gå ut av en rentebindingsavtale, men må normalt betale en overkurs hvis fastrenten er høyere enn den flytende. Om fastrenten er lavere enn den flytende renten kan låntaker få utbetalt en underkurs om hun/han ønsker å gå ut av fastrenteavtalen.

At andelen utlån med rentebinding i Norge er lav, kan skyldes at det har vært få muligheter til å binde renten for mer enn fem år. Til sammenligning har det i blant annet Sverige og Danmark vært vanligere at publikum binder renten på sine lån i godt utbygde markeder for lengre løpetider til gunstige betingelser. En annen årsak kan være at flere låntakere kan ha vurdert fastrentelån mer som spekulasjon enn forsikring og at Norges Banks renteforventninger er klart kommunisert til markedet.