Finansforetak, balanser, juni 2011

Bankene finansierer sin virksomhet fra en rekke kilder, deriblant innskudd, interbanklån, obligasjonslån, sertifikatlån og lån fra Norges Bank. Innskuddene er ofte de sikreste, billigste og mest stabile av disse. Ved utgangen av juni 2011 var innskuddene 1 674 milliarder kroner, og økte fra 1 654 milliarder kroner måneden før. Resten av finansieringskildene, markedsfinansieringen, gikk i samme periode ned fra 1 360 til 1 250 milliarder kroner. Det tilsvarer en nedgang i tolvmånedersveksten fra -13,1 prosent ved utgangen av mai til -20,5 prosent ved utgangen av juni.

Utlandet står for størstedelen av markedsfinansieringen

Bankene finansieres av det utenlandske markedet gjennom sertifikatlån, obligasjonslån og interbanklån. De utenlandske finansieringskildene utgjorde i overkant av 73 prosent av total markedsfinansiering ved utgangen av juni 2011. Dette nivået har ligget relativt stabilt over 70 prosent de siste tre årene. Det høye nivået på utenlandsk markedsfinansiering gjør at bankene påvirkes direkte av tilstanden i de internasjonale kredittmarkedene.

Nedgang i utenlandske interbanklån

Totale interbanklån utgjorde ved utgangen av juni 686 milliarder kroner. Interbanklån er med dette den klart største markedsfinansieringskilden, til tross for at tolvmånedersveksten gikk ned fra -10,8 prosent i mai til -20,2 prosent i juni i år. Tolvmånedersveksten i interbanklån har vært negativ fra og med august 2010.

Interbanklån fra utenlandske banker utgjør hoveddelen av de totale interbanklånene, med en andel på nær 92 prosent i juni. Utenlandske interbanklån er derfor drivende for den totale utviklingen, og tolvmånedersveksten fra disse bankene gikk ned fra -12, 0 prosent i mai til -21,5 i juni. Ved utgangen av 2010 var Sverige den største utenlandske motparten av interbanklån med over en tredjedel av de utenlandske interbanklånene. Andre store motparter var Danmark, Finland og USA, hver med over 10 prosent av de utenlandske interbanklånene.

Obligasjonslån fra utlandet går også ned

Obligasjonslån er en annen viktig langsiktig finansieringskilde for bankene. Ved utgangen av juni var bankenes obligasjonsgjeld på 424 milliarder kroner. Dette gir en tolvmånedersvekst på -11,1 prosent, ned fra -9,2 prosent måneden før, og det er den laveste tolvmånedersveksten siden juni i fjor. Nedgangen i veksten stammer fra utenlandske utlånskilder.

Obligasjoner lagt ut i utlandet utgjorde 181 milliarder kroner, eller nær 43 prosent, av den totale obligasjonsgjelden ved utgangen av juni. Til sammenlikning var denne andelen nesten 47 prosent ved utgangen av juni i fjor. Isolert sett hadde bankenes utenlandske obligasjonsgjeld en tolvmånedersvekst på -19,8 prosent ved utgangen av juni 2011, altså klart lavere enn samlet tolvmånedersvekst for norske og utenlandske obligasjonslån.

Lav andel norske sertifikatlån

Norske bankers sertifikatlån var 117 milliarder kroner ved utgangen av juni 2011. Det tilsvarer en tolvmånedersvekst på -16,4 prosent, ned fra 5,9 prosent måneden før. Tolvmånedersveksten for sertifikatgjelden varierer en del fra måned til måned.

Sertifikater lagt ut i Norge stod for 9,9 milliarder, eller 8,5 prosent, av sertifikatgjelden ved utgangen av juni.

Svingninger i F-lån fra Norges Bank

F-lån fra Norges Bank utgjorde 22 milliarder kroner, eller 1,8 prosent, av den totale markedsfinansieringen ved utgangen av juni. I løpet av de to siste årene har denne andelen ligget mellom 1,6 og 8,6 prosent.