Finansforetak, balanser, april 2010

Bankenes lån fra andre banker, interbanklån, økte med hele 8,2 prosent, fra 770,8 milliarder kroner i juni 2009 til 834,2 milliarder kroner i april 2010. Målt i forhold til forvaltningskapitalen har andelen interbanklån økt med 1,9 prosentenheter i samme periode. Denne andelen lå 0,6 prosentenheter lavere i april 2010 enn i november 2008 da den var på sitt høyeste nivå noensinne. Fra toppunktet i november 2008 og frem til april i år gikk interbanklånene ned med 3,5 prosent målt i faktiske tall. Men tross økningen etter juni 2009 er interbanklånene fremdeles lavere enn i november 2008. Interbanklån har gjerne tildels korte løpetider og er følsomme blant annet for endringer i likviditetsbehov bankene imellom. Renten på interbanklån mellom norske banker, eksempelvis uttrykt ved 3-måneders NIBOR-rente, har økt med 0,48¹ prosentpoeng til 2,48¹ prosent i perioden juni 2009-april 2010. Interbankrenten var hele 4,09¹ prosent ved utgangen av 2008.

Interbanklån fra utenlandske banker øker

Norske banker henter interbanklån hovedsakelig fra utenlandske banker; disse lånene økte med 10,8 prosent, fra 705,1 milliarder kroner i juni 2009 til 781,1 milliarder kroner ved utgangen av april i år. Også målt mot forvaltningskapitalen økte andelen interbanklån i samme periode, fra 18,9 prosent til 21,1 prosent.

Interbanklån mellom norske banker ligger derimot fremdeles lavt; andelen i forhold til forvaltningskapitalen har lenge ligget mellom 1,1 og 2 prosent. I faktiske tall var interbanklån mellom norske banker på kun 53 milliarder kroner ved utgangen av april 2010.

Innskudds- og verdipapirgjeldandeler faller, mens egenkapitalen styrkes

At interbanklånenes betydning igjen øker i bankene, illustreres ved endringer i bankenes innskudd, verdipapirgjeld og egenkapital. Målt mot forvaltningskapitalen falt andelen innskudd fra husholdninger svakt fra 21,4 prosent i juni 2009 til 21,2 prosent i april 2010. Samtidig falt andelen innskudd fra ikke-finansielle foretak fra 13,6 til 13,3 prosent. I denne timånedersperioden falt også verdipapirgjeldens andel av forvaltningskapitalen noe, fra 19,5 til 18,6 prosent, mens andelen egenkapital styrket seg moderat, fra 4,6 til 5,1 prosent.