Finansforetak, balanser, august 2008

Urolighetene i finansmarkedene har gjort bankenes tilgang på likviditet strammere. Usikkerhet i markedene har også ført til økt risikopåslag og en økt pengemarkedsrente som gjør markedsfinansieringen (finansiering gjennom andre kilder enn innskudd) dyrere. Mange banker har økt innskuddsrentene i håp om å bli mindre avhengig av finansiering gjennom pengemarkedet.

Laveste innskuddsdekning siden november 2006

Tallene for august indikerer at økte innskuddsrenter foreløpig ikke har den ønskede effekten. Innskuddene fra ikke-finansielle foretak øker riktignok, og selv om også utlånene øker, øker innskuddsdekningen (andelen av utlånene som er finansiert av innskudd) noe. For husholdningene synker derimot innskuddene, og med økte utlån reduseres innskuddsdekningen marginalt. Totalt sett sank innskuddsdekningen fra juli til august 2008, til 61,9 prosent. Med unntak av mars 2008 da innskuddsdekningen var på 61,4 prosent, er dette det laveste nivået siden november 2006. Likevel må det sies at innskuddsdekningen fremdeles er relativt høy i de norske bankene.

Økt avhengighet av markedsfinansiering

Bankene finansierer sin virksomhet ved hjelp av en rekke kilder. Kundenes innskudd regnes normalt som den sikreste, billigste og mest stabile av disse finansieringskildene, men med synkende innskuddsdekning øker bankenes avhengighet av andre finansieringskilder. Alternativene til å finansiere utlånene med innskudd er blant annet obligasjonslån, sertifikatlån, interbanklån og lån fra Norges Bank.

Obligasjonsgjelden på det nest høyeste nivå noensinne

Obligasjonslån er den viktigste langsiktige finansieringskilden, etter innskudd. Bankenes totale obligasjonsgjeld utgjorde 521 milliarder ved utgangen av august 2008, det nest høyeste nivået noensinne. Høyest var nivået i juni 2008, da bankenes totale obligasjonsgjeld var 523 milliarder. Fra juli til august 2008 økte den totale obligasjonsgjelden med 0,4 prosent, etter en nedgang på nær 1 prosent forrige måned. Den norske obligasjonsgjelden økte med 2,3 prosent fra juli, mens den utenlandske obligasjonsgjelden ble redusert med 1 prosent i samme periode. Bankenes norske og utenlandske obligasjonsgjeld utgjorde med dette henholdsvis 240 og 281 milliarder ved utgangen av august 2008.

Et alternativ til å finansiere virksomheten med langsiktige finansieringskilder er å benytte markedet for kortsiktig finansiering, pengemarkedet. Det består av blant annet interbanklån, sertifikatlån og lån fra Norges Bank. Å låne i pengemarkedet fremfor langsiktig finansiering er normalt en mindre gunstig finansieringsform for bankene. Bakgrunnen er blant annet at bankenes utlån normalt har lengre løpetid enn pengemarkedslån. For å redusere risiko kan det være en fordel om løpetiden på innlån og utlån ligger nær opp til hverandre.

Interbanklånene er rekordhøye

Bankenes totale interbanklån har økt hver måned siden mars 2008. Ved utgangen av august utgjorde bankenes totale interbanklån 717 milliarder, noe som er det høyeste noensinne. Interbanklån er med dette den største finansieringskilden til bankene, etter innskudd. Størsteparten av interbanklånene er fra utlandet, den utenlandske interbankgjelden utgjorde hele 654 milliarder ved utgangen av august 2008, vel 90 prosent av bankenes totale interbankgjeld. Interbankgjelden er den eneste av de utenlandske finansieringskildene som økte fra juli til august 2008, med 1 prosent. Den norske interbankgjelden økte med hele 6 prosent i samme periode, men utgjør likevel kun 63 milliarder av bankenes totale interbankgjeld ved utgangen av august i år. Det er imidlertid et viktig poeng at den utenlandske interbankgjelden i hovedsak er lån fra utenlandske morselskap til store, utenlandskeide banker i Norge.

Laveste nivå på sertifikatgjelden siden november i fjor

Bankenes totale sertifikatgjeld har i motsetning til de to andre markedsfinansieringskildene falt relativt kraftig. Ved utgangen av august 2008 var bankenes totale sertifikatgjeld på 113 milliarder, en nedgang på nær 6 prosent fra forrige måned. Nedgangen fra juli til august etterfølger en tremåneders periode med månedsnedganger på mellom 7 og 10 prosent. Den totale sertifikatgjelden er med dette på det laveste nivået siden november i fjor. Det har vært fall både i den utenlandske og den norske sertifikatgjelden. Den norske sertifikatgjelden falt med nær 3 prosent fra juli til august 2008, etter en kraftig økning på nær 9 prosent i foregående måned. Den utenlandske sertifikatgjelden har falt med hele 7,6 prosent fra juli til august 2008. Dette etterfølger tre måneder med til dels kraftig fall i den utenlandske sertifikatgjelden. Fra april til mai falt den med 7 prosent, måneden etter var fallet på 10,7 prosent, mens gjelden fra juni til juli falt med hele 18,8 prosent. Ved utgangen av august 2008 var den utenlandske sertifikatgjelden på 68 milliarder, den laveste siden oktober 2007. Den norske sertifikatgjelden var på 45 milliarder ved utgangen av august 2008.

Lån fra Norges Bank utgjorde ved utgangen av august 2008 42 milliarder kroner, ned fra 50 milliarder foregående måned.

Nedgang i utenlandsk finansiering for første gang siden februar

Sett under ett har finansiering fra utenlandske kilder hatt en nedgang fra juli til august 2008. Dette er den første måneden med nedgang siden februar 2008. Finansiering fra norske kilder hadde på den annen side en oppgang på 2 prosent fra juli til august 2008, tilsvarende økning som forrige måned. Oppgangen i juli og august etterfulgte to måneder med nedgang.

Selv om de utenlandske finansieringskildene fortsatt utgjør en betydelig del av bankenes markedsfinansiering, kan vi ut i fra augusttallene se tendenser til at norske banker prøver å redusere sin avhengighet av utenlandske finansieringskilder. Tallene for august reflekterer imidlertid ikke effekten av de siste ukers tiltagende uroligheter i de internasjonale finansmarkedene.