4522_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/orbofbm/maaned
4522
Boliglånene stiger i tregere marked
statistikk
2007-11-09T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
orbofbm, Finansforetak, balanser, banker, kredittforetak, finansieringsselskaper, statlige låneinstitutter, utlån, innskudd, finansiering, boliglån, obligasjoner, sertifikater, aksjer, egenkapitalbevis, fordringer, gjeld, utenlandske banker, låntakere, balanserFinansinstitusjoner og andre finansielle foretak, Bank og finansmarked
false

Finansforetak, balanser, september 2007

Statistikken publiseres fra 2016 sammen med Banker og kredittforetak.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Boliglånene stiger i tregere marked

Utlån med pant i bolig har økt med 148 milliarder fra september i fjor, og med 30 milliarder fra forrige kvartal. Denne veksten kommer på tross av et noe tregere boligmarked generelt og spesielt nedgang i salget av nye boliger den siste tiden.

Rammelåns og nedbetalingslåns andel av totale utlån 1. kvartal 2004-3. kvartal 2007

Foreløpige tall for september viser at finansforetakenes - herunder banker, statlige låneinstitutter, kredittforetak, finansieringsselskaper og Norges Bank - totale utlån til husholdningene har steget med 174 milliarder sammenlignet med september i fjor. Fra forrige kvartal har de totale utlånene økt med 44 milliarder. Kredittindikatoren ( K2 ) for september viser lavere veksttakt for utlån til husholdninger.

Boliglån utgjør 80 prosent

Boligrelaterte utlån utgjør nær 80 prosent av finansforetakenes totale utlån til husholdinger. Av disse utgjør nedbetalingslån med pant i bolig cirka 70 prosent, mens rammelån med pant i bolig utgjør de resterende 10 prosent. Finansforetakenes beholdning av denne typen utlån var ved utgangen av september 1 297 milliarder kroner. Dette er en økning på 148 milliarder sammenlignet med samme periode i fjor, og en oppgang på 30 milliarder fra forrige kvartal. Dette utgjør en prosentvis vekst på henholdsvis om lag 13 prosent og 2,4 prosent. Veksten i utlånene kommer på tross av nedgang i salget av nye boliger den siste tiden og et noe tregere boligmarked generelt. En indikasjon på dette er boligprisindeksen ( bpi ) som viser at prisene på boliger i gjennomsnitt sank med 1,5 prosent fra 2. til 3. kvartal i år.

Finansforetakenes rammelån og nedbetalingslån til husholdninger. Milliarder kroner
      Rammelån med
pant i bolig 		    Nedbetalingslån med
pant i bolig 		Andre
    nedbetalingslån 		Andre
    rammelån 		Totale utlån
    til husholdninger
1. kvartal 2004     0  818  237 36 1 104
2. kvartal 2004 0  850  240 35 1 139
3. kvartal 2004 0  873  242 38 1 167
4. kvartal 2004 0  897  249 41 1 203
1. kvartal 2005 0  921  255 43 1 234
2. kvartal 2005 0  955  261 45 1 280
3. kvartal 2005 0  992  256 51 1 318
4. kvartal 2005 0 1 003  275 38 1 368
1. kvartal 2006 44 1 021  280 37 1 403
2. kvartal 2006 58 1 050  279 38 1 447
3. kvartal 2006 73 1 076  277 40 1 490
4. kvartal 2006 95 1 095  281 44 1 540
1. kvartal 2007  116 1 104  278 46 1 570
2. kvartal 2007  144 1 123  278 46 1 620
3. kvartal 2007  162 1 135  281 48 1 664

Veksten for rammelån med pant i bolig nær halvert

Rammelån med pant i bolig har hatt sterk vekst siden januar 2006, da denne typen lån ble bredt lansert. Foreløpige tall for september viser at rammelån med pant i bolig fortsetter å øke, men veksten er nå svakere enn tidligere. Finansforetakenes beholdning av denne typen utlån var ved utgangen av september 162 milliarder. Dette er en vekst på nesten 90 milliarder, eller hele 122 prosent, fra samme periode i fjor. Sammenlignet med forrige kvartal har rammelån med pant i bolig steget med 18 milliarder, det vil si en økning på 12,5 prosent. Dette er den svakeste veksten i denne typen lån siden det ble introdusert i statistikken, og en halvering sammenlignet med vekstraten for forrige kvartal.

Nedbetalingslån med pant i bolig har økt med nesten 60 milliarder siden september i fjor, og dette utgjør en prosentvis økning på 5,5. Sammenlignet med forrige kvartal har disse nedbetalingslånene steget med 12 milliarder, eller knapt 1 prosent.

Husholdninger er her definert som personlige foretak, private ikke-forretningsmessige konsumorienterte institusjoner, personlige næringsdrivende (enkeltmannsforetak), lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter og ufordelt sektor.