4220_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/k3/arkiv
4220
Nedgang i gjeldsveksten til utlandet
statistikk
2010-12-09T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
k3, Kredittindikatoren K3, samlet bruttogjeld, utenlandsgjeld, gjeld, kreditt, samlet gjeldFinansielle indikatorer , Bank og finansmarked
false

Kredittindikatoren K3september 2010

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nedgang i gjeldsveksten til utlandet

Tolvmånedersveksten i publikums samlede bruttogjeld (K3) var 3,7 prosent fram til utgangen av september, ned fra 3,8 prosent måneden før. Nedgangen skrev seg fra utenlandske kredittkilder.

Publikums samlede bruttogjeld var 4 490 milliarder kroner ved utgangen av september, opp fra 4 381 milliarder kroner ved utgangen av august. Fastlands-Norge stod for 88 prosent av publikums bruttogjeld. Tolvmånedersveksten for Fastlands-Norges samlede gjeld var 4,7 prosent fram til utgangen av september, opp fra 4,4 prosent måneden før.

Kredittindikatoren K3 fordelt på kilder. Tolvmånedersvekst. Prosent

Olje- og sjøfartsvirksomhet ga nedgang i gjeldsveksten til utlandet

Publikums utenlandske bruttogjeld, hvorav størstedelen er tatt opp av ikke-finansielle foretak, utgjorde 932 milliarder kroner ved utgangen av september. Dette er en oppgang fra 832 milliarder kroner måneden før. Tolvmånedersveksten ble redusert fra -1,0 prosent ved utgangen av august til -1,5 prosent ved utgangen av september. Nedgangen i årsveksten har sammenheng med en større oppgang i september 2009 enn i september 2010 (såkalt basiseffekt).

Av publikums utenlandsgjeld var 44 prosent knyttet til olje- og sjøfartsvirksomhet ved utgangen av september, noe som utgjorde 414 milliarder kroner. Årsveksten for disse næringenes utenlandsgjeld ble redusert fra -3,3 prosent til -5,8 prosent i løpet av september. Nedgangen skrev seg fra kortsiktig lånegjeld.

Den resterende delen av publikums utenlandsgjeld stod Fastlands-Norge for. Ved utgangen av september utgjorde denne gjelden 518 milliarder kroner. Tolvmånedersveksten i Fastlands-Norges utenlandsgjeld var 2,2 prosent fram til utgangen av september, opp fra 0,5 prosent måneden før. Oppgangen kom fra kortsiktig lånegjeld.

Uendret vekst i innenlandsk bruttogjeld

Publikums innenlandske bruttogjeld (K2) var 3 558 milliarder kroner ved utgangen av september. Årsveksten var 5,1 prosent, uendret fra måneden før. Ikke-finansielle foretak hadde en årlig gjeldsvekst på 1,4 prosent, mens husholdningenes bruttogjeld økte med 6,3 prosent. K2-statistikken viser at årsveksten i publikums innenlandske bruttogjeld øker til 5,4 prosent fram til utgangen av oktober.

Spesifikasjoner for Kredittindikatoren K3. Tolvmånedersvekst. Prosent
 
  April 2010 Mai 2010 Juni 2010 Juli 2010 August 2010 September 2010
 
Samlet bruttogjeld (K3) 2,1 2,7 2,2 3,5 3,8 3,7
Samlet bruttogjeld, Fastlands-Norge 3,2 3,5 5,2 4,6 4,4 4,7
Innenlandsk bruttogjeld (K2)1 4,0 4,2 4,7 4,7 5,1 5,1
Utenlandsk bruttogjeld -5,4 -3,3 -6,5 -1,4 -1,0 -1,5
Utenlandsk bruttogjeld, olje og sjøfart -11,8 -8,5 -21,4 -9,1 -3,3 -5,8
Utenlandsk bruttogjeld, Fastlands-Norge -1,2 0,1 8,8 4,1 0,5 2,2
 
1  Vekstratene for K2 er i tabellen presentert som de var på tidspunktet for offentliggjøring av K3-statistikken.

 

Definisjoner

Publikum:

Omfatter husholdninger, ikke-finansielle foretak og kommuneforvaltningen.

K2:

Omfatter publikums innenlandske bruttogjeld.

K3:

Består av K2 og publikums utenlandske bruttogjeld. K2 utgjør størstedelen av K3.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken for publikums utenlandsgjeld er basert på utvalgsundersøkelser og er dermed beheftet med større usikkerhet enn statistikken for den innenlandske bruttogjelden (K2). Det er redegjort nærmere for hvordan utvalgstellingene er lagt opp under Om statistikken ,

punkt 3.3.

Kredittindikatoren K3 er et tilnærmet mål for hvor stor samlet bruttogjeld publikum har i norske kroner og utenlandsk valuta fra norske og utenlandske kilder. K3-statistikken publiseres med vel én måneds etterslep i forhold til K2.

Vær oppmerksom på at vekstratene i publikums utenlandske bruttogjeld vanligvis varierer en del fra måned til måned som følge av svingninger i oljeselskapenes kortsiktige, interne konserngjeld. I tillegg revideres de førstegangspubliserte vekstratene i utenlandsgjelden en del i ettertid som følge av bedret informasjonsgrunnlag.

 

Tabeller

Tabeller til publiseringen