4818_om_not-searchable
/bank-og-finansmarked/statistikker/forsbra/aar
4818_om
statistikk
2015-11-05T10:00:00.000Z
Bank og finansmarked
no
true
Livsforsikringsselskapene hadde en økning i brutto premieinntekter på 13,5 prosent fra 2013 til 2014. Skadeforsikringsselskapenes premieinntekter økte med 5,5 prosent i samme periode.

Livs- og skadeforsikringsselskaper, premier og utbetalinger2014

Statistikken publiseres fra 2016 sammen med Livs- og skadeforsikringsselskaper, regnskap

Innhold

Om statistikken

Definisjoner

Navn og emne

Navn: Livs- og skadeforsikringsselskaper, premier og utbetalinger
Emne: Bank og finansmarked

Ansvarlig seksjon

Seksjon for finansmarkedsstatistikk

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Forsikringsselskapenes primære oppgave består i å fordele risiko mellom forsikringstakerere og til en viss grad å overføre risiko fra kundene til seg selv.

Forfalt bruttopremie: alle beløp som forsikringsselskapet i regnskapsperioden har mottatt eller har til gode.

Bruttoerstatninger: Erstatninger som refererer til selskapets egen direkte forsikringsvirksomhetsom tillagt erstatningene under mottatt gjenforsikring.

For egen regning: Premier eller erstatninger for egen regning vil si at det er gjort fradrag for reassurandørens andel.

Definisjon av de ulike brasjene: Statistiske kjennetegn

 

Standard klassifikasjoner

Ikke relevant

Administrative opplysninger

Regionalt nivå

Formålet er å bidra med tall til nasjonalregnskapet, samt publisere aktuell statistikk om premieinntekter og erstaningskostnader. Regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsselskaper ble første gang publisert i NOS Kredittmarkedsstatistikk 1912. Fra 1998 ble Statistisk sentralbyrås regnskapsstatistikk for livs- og skadeforsikringsselskaper basert på nye elektroniske rapporter. Tidligere ble opplysningene hentet på papirbaserte skjemaer. Bransjestatistikk er publisert siden 1997.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Internasjonal rapportering

Ikke direkte. Premieinntekter og erstatningskostnader rapporteres til Eurostat, men ikke bransjefordelt.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Publiseringsklare data lagres i en FAME-database.

Bakgrunn

Formål og historie

Bransjestatisikk har blitt publisert siden 1997. Formålet er å dele opp premieinntekter og erstaningskostnader i de tilhørende forsikringsbransjene.

 

Brukere og bruksområder

En viktig bruker er nasjonalregnskapet. Andre viktige brukere er Finanstilsynet og media, samt publikum med interesse for forsikring.

Sammenheng med annen statistikk

Statistikken er basert på retningslinjene i nasjonalregnskapsstandardene "System of National Accounts" (SNA), og IMFs "Manual on Monetary and Financial Statistics".

Lovhjemmel

Oppgavene blir hentet inn med hjemmel i lov om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel mv. av 7. desember 1956 nr. 1 (tilsynsloven). Statistisk sentralbyrå benytter Statistikklovens §3-2. Utenlandske forsikringselskap i Norge samles inn etter hjemmel for innsamlingen som er Statistikklovens § 2-2.

EØS-referanse

Rådsdirektiv 674/91 om forsikringsforetaks årsregnskaper og konsoliderte regnskaper.

Rådsforordning 2223/96 Forordningen omhandler det europeiske system for nasjonal- og regionalregnskap

Rådsforordning 1392/2007 Endringer i forordning 2223/96

Rådsforordning 410/98 som retter forordning 58/97 om strukturstatistikk for foretak i næringslivet. Forordningen spesifiserer et eget vedlegg for forsikringsstatistikk.

Kommisjonsforordning 1225/1999 om definisjonen av kjennemerker for statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1227/1999 om det tekniske formatet for overføring av statistikk over forsikringstjenester.

Kommisjonsforordning 1228/1999 om tallserier som skal produseres for statistikk over forsikringstjenester.

Rådsforordning 1606/2002 Forordningen omhandler anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder.

Rådsforordning 297/2008 Endringer i forordning 1606/2002.

Produksjon

Omfang

Statistikken inneholder tall fra alle livs- og skadeforsikringsselskaper på nasjonalt territorium, inklusiv utenlandske selskapers filialer i Norge (NUF). Sektoren skadeforsikringsselskaper inkluderer i tillegg til ordinære skadeforsikringsselskaper også selskaper som driver kredittforsikring, gjensidige sjøforsikringsselskaper, gjensidige brannkasser og gjenforsikringsselskaper. I tillegg omfatter sektoren de to statlig eide skadeforsikringsselskapene Den norske Krigsforsikring for skip og Statens Varekrigsforsikring. Ihht. næringsstandarden omfatter dette næringene 65.110, 65.120 og 65.200. Den statistiske enheten som danner basis for regnskapsoppgavene er foretaket.

Datakilder og utvalg

Statistikken er basert på regnskapsdata fra forsikringsselskapene.

Utvalget er definert ut fra antall livs- og skadeforsikringsselskaper med konsesjon fra Finanstilsynet til å drive virksomhet (statistikken er i prinsippet basert på totaltelling).

Datainnsamling, editering og beregninger

Finanstilsynet og Statistisk sentralbyrå samarbeider om innhentingen av regnskapsopplysningene fra forsikringselskapene.

Kontroll av livs- og skadeforsikringsselskapenes regnskapsoppgaver foretas av Statistisk sentralbyrå og Finanstilsynet.

Konfidensialitet

Ikke relevant.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Bransjestatistikken for livs- og skadeforsikringsselskaper er basert på gjeldende regnskapsforskrifter livs- og skadeforsikringsselskaper. Brudd kan dermed forekomme i samband med endringer i regnskapsloven og i de særskilte forskriftene som gjelder for livs- og skadeforsikring.

I 2006 ble det tillatt med investeringsvalg for ordinære livsforsikringsselskaper, på grunn av dette utgår spesifikasjonen livsforsikring med investeringsvalg.

Fra og med 2006 er kollektiv pensjonsforsikring for kommuner og andre offentliglignende institusjoner inkludert.

I 2007 ble individuell kapitalforsikring, induviduell rente- og pensjonsforsikring, samt kollektiv rente- og pensjonsforiskring underoppdelt.

I 2008 ble detaljgraden i skadeforsikring for inngående reassuranse mindre.

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Det kan forekomme feil og uoverensstemmelser i regnskapsopplysningene. Disse uoverensstemmelsene kan ha flere kilder:

  • Feil i rapportørens regnskap
  • Feil ved overføring av data fra institusjonenes primærregnskaper til mottakene media
  • Ulike regnskaps- og verdsettingsprinsipper
  • Ulike bokføringstidspunkt
  • Mangelfullt utfylte oppgaver fra rapportørene
  • Bearbeidingsfeil

På grunn av store datamengder og et dynamisk korrigeringssystem, vil publiserte data regnes som foreløpige frem til neste års data for tilsvarende periode er publisert. Dette kan bety at data for siste år kan endres uten at dette merkes spesielt i tabellene. Store og viktige endringer vil imidlertid bli kommentert vad publisering av dagens statistikk.