1466_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnind/aar
1466
Lønna opp med 6,2 prosent i industrien
statistikk
2009-02-09T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnind, Lønn for ansatte i industri, næringsområde (for eksempel metallindustri, møbelindustri, næringsmiddelindustri)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false

Lønn for ansatte i industri, 1. oktober 2008

Lønnsstatistikk 2015 for alle næringshovedområder og ulike områder i offentlig sektor, vil bli publisert samlet 3. mars 2016 i statistikken Lønn, alle ansatte.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Lønna opp med 6,2 prosent i industrien

Heltidsansatte i industrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn eksklusive overtidsbetaling på 34 000 kroner per oktober 2008. Dette var 6,2 prosent eller 2 000 kroner mer enn på samme tidspunkt året før.

Heltidsansatte i industri1. Gjennomsnittlig månedslønn, etter næring. 2007-2008. Kroner og endring i prosent
Næring Ansatte med i undersøkelsen Månedslønn Endring i prosent
månedslønn
2007 2008 2007 2008 2007-2008
      Kroner2 Prosent
I alt  141 062  138 899        32 000        34 000 6,2
Nærings- og nytelsesmiddelindustri 28 751 26 127 28 200 29 900 5,8
Tekstil- og bekledningsindustri 2 231 1 937 27 200 29 000 6,8
Trelast- og trevareindustri 7 555 6 533 26 700 28 700 7,6
Treforedling 4 553 4 577 31 300 32 300 3,2
Forlag og grafisk industri 10 722 10 726 34 500 37 000 7,2
Kjemisk og mineralsk industri mv. 15 077 15 089 33 000 34 600 4,7
Kjemiske råvarer 6 027 5 700 37 100 39 300 5,9
Metallindustri 10 425 9 809 33 000 35 000 5,8
Verkstedindustri 32 374 34 727 33 300 35 000 5,5
Bygging av skip og oljeplattformer 18 700 19 828 34 200 36 000 5,3
Møbelindustri og annen industri 4 647 3 846 28 300 30 200 6,8
1  NOS Standard for næringsgruppering.
2  Avrundet til nærmeste 100 kroner.

I de to store næringene verkstedindustri og bygging av skip og oljeplattformer har det i perioden fra 2007 til 2008 vært noe større sysselsettingsvekst enn i resten av industrien. Månedslønna økte i perioden med henholdsvis 5,5 prosent til 35 100 kroner i verkstedindustri, og 5,3 prosent til 36 000 kroner i skipsbygging. Lønnsnivået er dermed høyere enn gjennomsnittet for hele industrien sett under ett.

Høyere utdanning trekker lønnsveksten opp

I begge næringene er det håndverkere som er den største yrkesgruppen, og de utgjør om lag en firedel av de heltidsansatte i verkstedindustri og halvparten av de heltidsansatte i skipsbygging. Månedslønnsveksten for denne yrkesgruppen var på henholdsvis 4,5 prosent i verkstedindustri og 2,8 prosent i skipsbygging. I begge næringer var det yrker med høyere utdanning som først og fremst trakk lønnsveksten opp. Blant disse hadde ingeniører, teknikere og andre høgskoleyrker en månedslønn på 42 000 kroner i verkstedindustri og 42 600 kroner i skipsbygging. Dette tilsvarte en lønnsvekst på henholdsvis 7,3 og 6,5 prosent. Sivilingeniører og andre akademikere hadde også en relativt høy lønnsvekst med 5,7 prosent i verkstedindustri og 5 prosent i skipsbygging. Månedslønna for disse var på henholdsvis 49 200 kroner og 44 900 kroner.

20 prosent har universitets- eller høgskoleutdanning

Om lag 1 av 5 heltidsansatte i industrien har universitets- eller høgskoleutdanning. Dette er klart færre enn for eksempel blant statsansatte der den tilsvarende andelen var om lag 6 av 10. Ansatte i industrien med inntil fire års universitets- eller høgskoleutdanning hadde en månedslønn på 44 200 kroner, mens tilsvarende for ansatte med mer enn fire års universitetsutdanning var 56 300 kroner. Lønnsveksten for disse to gruppene var på henholdsvis 6 prosent og 6,6 prosent. Om lag halvparten av de heltidsansatte i industrien har utdanning på videregående skole-nivå, med en månedslønn på 33 200 kroner, tilsvarende en vekst på 6,2 prosent fra året før.

Underliggende lønnsvekst på 7,6 prosent

Den økte sysselsettingen i verkstedindustrien og bygging av skip og oljeplattformer bidrar til at den gjennomsnittlige lønnsveksten i industrien blir relativt høy. Andre strukturelle endringer i næringen, i tillegg til resultater av lønnsforhandlinger, vil også kunne påvirke lønnsendringen som måles. Dette kan være forhold som at personer bytter jobb mellom ulike næringer og yrker med forskjellig lønnsnivå. I tillegg påvirkes tallene av forskjeller mellom de som kommer inn i arbeidsmarkedet sett i forhold til de som går ut. Den underliggende lønnsveksten, eller lønnsveksten for personer som er ansatt i samme yrke og jobber i den samme bedriften i en heltidsstilling i både 2007 og 2008, er på 7,6 prosent, altså høyere enn for den samlede lønnsveksten når alle strukturelle faktorer er iberegnet.

Beregnet årslønn på nærmere 400 000 kroner

Heltidsansatte i industri har en beregnet gjennomsnittlig årslønn i 2008 på 399 400 kroner. Dette er en økning på 24 700 kroner eller 6,6 prosent i forhold til 2007.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i hovednæringsområdet industri med til sammen

138 899 heltidsansatte og 13 240 deltidsansatte. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2008 omfatter industrien 300 500 sysselsatte lønnstakere. Månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonus. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønna. Årslønn beregnes ved hjelp av informasjon fra to årganger av lønnsstatistikken, informasjon fra lønnsforhandlingene og fra den kvartalsvise lønnsindeksen. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. Tall for 2007 er endelige, mens tall for 2008 er foreløpige fram til lønnsstatistikken for 2009 blir frigitt. Veksten i månedslønn avviker noe fra veksten i årslønn. Månedslønna sammenlignes på et valgt tidspunkt, 1. oktober hvert år, mens årslønna måler endring mellom kalenderår.

Tabeller: