Lønn for ansatte i industri, 1. oktober 2004

I industrien har nærings- og nytelsesmiddelindustri og verkstedindustri flest ansatte. Heltidsansatte i verkstedindustrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 28 900 kroner, en økning på 700 kroner eller 2,6 prosent. Til sammenligning hadde ansatte i nærings- og nytelsesmiddelindustrien en månedslønn på 25 200 kroner, en vekst på 1 200 kroner eller 4,8 prosent.

Utdanningsgrupper

Om lag to tredjedeler av alle heltidsansatte i industrien har utdanning fra videregående skole. Denne gruppen hadde en månedslønn på 26 200 kroner, opp 900 kroner eller 3,6 prosent fra 2003. Heltidsansatte med inntil fire års universitets- eller høgskoleutdanning hadde en månedslønn på 36 300 kroner, mens ansatte med mer enn fire år på universitet og høgskole hadde 45 400 kroner i månedslønn. Dette utgjorde en vekst på henholdsvis 900 kroner, eller 2,5 prosent, og 900 kroner, eller 2,0 prosent, fra 2003.

Kvinner tjener mindre enn menn

Gjennomsnittslønna til heltidsansatte kvinner i industrien var 3 300 kroner, eller om lag 12 prosent lavere enn for heltidsansatte menn per 1. oktober 2004. Blant heltidsansatte i industri er bare om lag hver femte en kvinne, og de fleste kvinnene jobber i nærings- og nytelsesmiddelindustrien og i verkstedindustrien. I tillegg jobber over halvparten av kvinnene som operatører eller i kontor-, salgs- og serviceyrker, yrkesgrupper med relativt lav lønn.

Mindre lønnsforskjell for de yngre

Dersom vi ser på lønn etter alder blir forståelsen av forskjellen i lønn mellom kvinner og menn tilført ytterligere innhold. For den yngste aldersgruppen er kvinners månedslønn knapt 6 prosent, eller 1 200 kroner, lavere enn månedslønna til menn. Lønnsforskjellen øker med stigende alder og er over 5 000 kroner i de eldste aldersgruppene.

Beregnet årslønn

Heltidsansatte i industrien hadde i 2004 en gjennomsnittlig beregnet årslønn på 331 700 kroner, opp 11 800 kroner, eller 3,7 prosent, fra 2003. Veksten i årslønna er dermed lavere enn på flere år. Til sammenligning var veksten i årslønna fra 2002 til 2003 på 13 700 kroner, eller 4,5 prosent.

Beregnet årslønn varierer mellom ulike næringer i industrien. I verkstedindustrien var gjennomsnittlig årslønn 343 700 kroner, en økning på 10 100 kroner eller 3,0 prosent. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde heltidsansatte til sammenligning en årslønn på 297 400 kroner, opp 11 700 kroner, eller 4,1 prosent, fra 2003.

Årslønn beregnes ved hjelp av informasjon fra to årganger av lønnsstatistikken, informasjon fra lønnsforhandlingene og fra den kvartalsvise lønnsindeksen. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. Tall for 2003 er endelige, mens tall for 2004 er foreløpige til lønnsstatistikken for 2005 blir frigitt.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i hovednæringsområdet industri med til sammen 134 294 heltidsansatte. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2004 omfatter industrien 260 800 sysselsatte lønnstakere.

Gjennomsnittlig månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner o.l. Overtidsgodtgjørelse er ikke medregnet i månedslønna. Veksten i månedslønna avviker noe fra veksten i årslønna. Månedslønna sammenlignes på et valgt tidspunkt, 1. oktober hvert år, mens sammenligningen av årslønna måler endring mellom kalenderår.

Tabeller:

• Tabell 1 Heltidsansatte i industri. Beregnet årslønn, etter næring. 1998-2004. Kroner og endring i prosent
• Tabell 2 Heltidsansatte i industri. Gjennomsnittlig månedsfortjeneste i alt, etter kjønn og næring. 2003-2004. Kroner og endring i prosent