1476_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/lonnind/aar
1476
Årslønna økte med 4,4 prosent
statistikk
2004-02-12T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn
no
lonnind, Lønn for ansatte i industri, næringsområde (for eksempel metallindustri, møbelindustri, næringsmiddelindustri)Lønn og arbeidskraftkostnader, Arbeid og lønn
false

Lønn for ansatte i industri, 1. oktober 2003

Lønnsstatistikk 2015 for alle næringshovedområder og ulike områder i offentlig sektor, vil bli publisert samlet 3. mars 2016 i statistikken Lønn, alle ansatte.

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Årslønna økte med 4,4 prosent

Heltidsansatte i industrien hadde i 2003 en gjennomsnittlig årslønn på 319 600 kroner, en økning på 13 400 kroner, eller 4,4 prosent fra 2002.

Årslønn beregnes ved hjelp av informasjon fra to årganger av lønnsstatistikken, informasjon fra lønnsforhandlingene og fra den kvartalsvise lønnsindeksen. Overtidsgodtgjørelse og ulike naturalytelser inngår ikke i beregnet årslønn. Tall for 2002 er endelige, mens tall for 2003 er foreløpige til lønnsstatistikken for 2004 blir frigitt.

Årslønna varierer mellom ulike næringsområder i industrien. Ansatte innenfor produksjon av kjemiske råvarer hadde en gjennomsnittlig årslønn på 382 700 kroner. Det tilsvarte en vekst på 20 200 kroner, eller 5,6 prosent fra 2002. Til sammenligning har ansatte i tekstil- og bekledningsindustrien en årslønn på 270 100 kroner, en vekst på 11 300 kroner, eller 4,4 prosent. Ansatte i verkstedindustrien hadde en gjennomsnittlig årslønn på 333 500 kroner, en økning på 12 900 kroner, eller 4,0 prosent. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde heltidsansatte en årslønn på 285 500 kroner, en økning på 10 100 kroner, eller 3,6 prosent fra 2002.

Heltidsansatte i industri1. Beregnet årslønn, etter næring.
2002 og 2003. Kroner og endring i prosent
  Beregnet årslønn
  2002 20032 Endring i
prosent
Industri i alt  306 200             319 600                4,4
Nærings- og nytelsesmiddelindustri  275 400  285 500 3,6
Tekstil- og bekledningsindustri  258 800  270 100 4,4
Trelast- og trevareindustri  260 600  270 500 3,8
Treforedling  292 400  307 200 5,1
Forlag og grafisk industri  338 195  349 500 3,3
Kjemisk og mineralsk industri mv.  318 000  330 600 3,9
Kjemiske råvarer  362 500  382 700 5,6
Metallindustri  318 000  335 000 5,4
Verkstedindustri  320 600  333 500 4,0
Bygging av skip og oljeplattformer  312 800  334 000 6,8
Møbelindustri og annen industri  274 600  284 100  3,5
1  NOS Standard for næringsgruppering.
2  Foreløpige tall.

Månedslønna økte med 1 000 kroner

Gjennomsnittlig månedslønn er hovedbegrepet i lønnsstatistikken og omfatter utbetalt avtalt lønn, uregelmessige tillegg og bonuser, provisjoner og lignende. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønna. Veksten i månedslønn avviker noe fra veksten i årslønn. Månedslønna sammenlignes på et valgt tidspunkt, 1. oktober hvert år, mens sammenligningen av årslønn måler endring mellom kalenderår. Gjennomsnittlig månedslønn for alle heltidsansatte i industrien utgjorde 26 900 kroner. Dette var en økning på om lag 1 000 kroner, eller 3,7 prosent fra 1. oktober 2002 til 1. oktober 2003. Heltidsansatte i verkstedindustrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 28 100 kroner, en økning på om lag 900 kroner, eller 3,2 prosent fra 1. oktober 2002. Til sammenligning hadde ansatte i nærings- og nytelsesmiddelindustrien en månedslønn på 24 000 kroner, en vekst på 700 kroner, eller 2,8 prosent.

Operatører og sjåfører

En tredjedel av alle heltidsansatte i industrien er ansatt som operatører og sjåfører. Gjennomsnittlig månedslønn for yrkesgruppen var 23 200 kroner, en vekst på 600 kroner, eller 2,7 prosent fra 2002. Operatører og sjåfører i metallindustrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 25 600 kroner, som tilsvarte en vekst på 1 300 kroner, eller 5,4 prosent. Kollegaer i verkstedindustrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 23 600 kroner, en økning på 100 kroner, eller 0,5 prosent fra samme tidspunkt i 2002. I nærings- og nytelsesmiddelindustrien hadde yrkesgruppen en gjennomsnittlig månedslønn på 22 200 kroner, en vekst på 800 kroner, eller 3,5 prosent fra 2002.

Håndverkere

Håndverkere utgjør om lag 20 prosent av alle heltidsansatte i industrien, med en gjennomsnittlig månedslønn på 24 100 kroner per 1. oktober 2003. Dette utgjorde en vekst på 900 kroner, eller 3,9 prosent fra samme tidspunkt i 2002. I bygging av skip og oljeplattformer hadde håndverkere en gjennomsnittlig månedslønn på 25 000 kroner, mens i nærings- og nytelsesmiddelindustrien var månedslønna på 22 900 kroner. Dette utgjorde en økning på henholdsvis 1 300 kroner eller 5,7 prosent og 900 kroner eller 4,1 prosent fra 2002.

Ledere

Heltidsansatte i lederyrker hadde per 1. oktober 2003 en gjennomsnittlig månedslønn på 45 900 kroner. Dette tilsvarte en vekst på 1 500 kroner, eller 3,4 prosent fra samme tidspunkt i 2002. Ledere i verkstedindustrien hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 49 200 kroner, en økning på 1 400 kroner, eller 3,0 prosent fra 2002. Til sammenligning hadde ledere i nærings- og nytelsesmiddelindustrien en månedslønn på 41 800 kroner, en økning på 900 kroner eller 2,1 prosent.

Utdanning

Om lag to tredjedeler av alle heltidsansatte i industrien har utdanning fra videregående skole, med en månedslønn på 25 300 kroner. Dette tilsvarte en vekst på 900 kroner, eller 3,5 prosent fra samme tidspunkt i 2002. Heltidsansatte med utdanning på grunnskolenivå hadde en gjennomsnittlig månedslønn på 23 200 kroner, som tilsvarte en vekst på 700 kroner, eller 3,0 prosent fra 2002. Heltidsansatte med fire års utdanning fra høgskole eller universitet hadde en månedslønn på 35 400 kroner, en økning på 800 kroner eller 2,3 prosent. Til sammenligning hadde heltidsansatte med mer enn fire års utdanning fra høgskole eller universitet en månedslønn på 44 400 kroner, en økning på 900 kroner eller 2,2 prosent.

Om statistikkgrunnlaget

Statistikken bygger på et utvalg av virksomheter i hovednæringsområdet industri med til sammen 133 772 heltidsansatte. Ifølge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet for 3. kvartal 2003 omfatter industrien 270 800 sysselsatte lønnstakere.

Ved innhenting av opplysninger om yrker ble det i 2002 gjennomført en større omlegging til bruk av Standard for yrkesklassifisering. Denne omleggingen har medført at tabeller som omhandler yrke, ikke er fullt ut sammenlignbare med tidligere årganger.

Tabeller: