Grunnlag for arbeidsgiveravgift, 2020

Nasjonalt nivå, sektor og sone for arbeidsgiveravgift. Det publiseres også tall på kommunenivå for lønnsgrunnlag.

Den månedlige statistikken presenteres på nasjonalt nivå og etter sektor.

Årlig og månedlig.

Den årlige publiseringen innen fem måneder etter utløpet av året, og den månedlige om lag fire uker etter utgangen av måneden.

Ingen

Endelig statistikkfil blir lagret.

Statistikken viser arbeidsgiveravgiften og grunnlaget for arbeidsgiveravgiften fordelt etter ulike kjennemerker. Formålet er å vise effekten av reglene som gjelder for beregning av arbeidsgiveravgiften. Statistikken ble første gang frigitt i 2010, med tall tilbake til 2007.

I april 2020 ble det etablert en statistikk med formål å vise utvikling i ulike lønnssummer i makro månedlig.

Statistikken brukes blant annet av ulike departementer og forskningsinstitusjoner.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 8.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Statistikken kan sees i sammenheng med arbeidskraftkostnader, skatteregnskapsstatistikk, nasjonalregnskapet og lønnsstatistikk.

Statistikkloven §2-1, §3-2 og §3-3.

Ingen

Statistikken omfatter alle opplysningspliktige som har rapportert arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser og kontante ytelser til Skatteetaten / A-ordningen.

I den årlige statistikken er statsansatte med sentralt beregnet arbeidsgiveravgift ikke inkludert.

Til og med 2014 er statistikken bygget på opplysninger fra Skattedirektoratets skatteregnskap hvor arbeidsgiver 6 ganger i løpet av året sendte inn terminoppgaver som viste grunnlaget og beregnet arbeidsgiveravgift for de to foregående månedene.

Fra og med 2015 er datagrunnlaget til statistikken basert på opplysninger fra a-ordningen. A-ordningen er en samordnet rapportering av lønns- og ansettelsesopplysninger til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå regulert av a-opplysningsloven.

Alle arbeidsgivere som har betalt ut blant annet lønn, kontantytelser eller naturalytelser må levere a-melding hver måned. Datamaterialet omfatter alle virksomheter som betaler arbeidsgiveravgift.

Statistikkgrunnlaget blir påkoblet informasjon fra Virksomhet- og foretaksregisteret (VoF).

Statistikken publiseres i millioner kroner.

Statistikken er basert på totaltelling.

Til og med 2014 ble data innhentet fra skattedirektoratet. Fra 2015 er data innhentet fra a-meldingen.

Kontroll og editering av datagrunnlaget blir utført i flere ledd, der de fleste operasjonene er automatiserte. Arbeidsgiveren gjør den første kontrollen før materialet blir sendt inn. Statistisk sentralbyrå kontrollerer konsistensen i materialet og sammenligner mot tidligere årganger og annen statistikk.

Nei

Ikke relevant.

Statistikken er sammenlignbar tilbake til 2007. For data på kommunenivå er statistikken sammenlignbar mellom 2011 og 2014. Til og med 2014 ble kommunene hvor virksomhetene drev sin aktivitet rapportert av arbeidsgiver på terminoppgaven.

I rapporteringen til a-meldingen for 2015 skulle ikke kommunene som enheten drev sin aktivitet i rapporteres, bare hvilken arbeidsgiveravgiftssone aktiviteten ble utført i. På grunn av dette kan ikke lønnsgrunnlaget fordeles etter kommune for 2015.

Fra og med 2016 er regelen for arbeidsstedskommune endret, til å være lik virksomhetens forretningskommune.

I mars 2020 ble norsk økonomi rammet av koronaepidimien. Dette fikk stor påvirkning på økonomien og myndighetene innførte flere krisetiltak. Det ble endrede regler blant annet knyttet til permitteringer, sykefravær og arbeidsgiveravgift. Disse reglene kan påvirke sammenlignbarhet over tid for alle variablene til grunnlag for arbeidsgiveravgift (lønn og andre godtgjørelser, tilskudd og premier til pensjonsordninger, refusjoner) og kontantlønn.