Betydelig realinntektsnedgang

Publisert:

Sterk prisvekst og svak nominell økning i lønn og pensjoner førte til at alle husholdningstyper fikk en kraftig realinntektsnedgang i 2016. Blant de gruppene med størst nedgang i husholdningsinntektene finner vi barnefamiliene.

For alle husholdninger (eksklusive studenthusholdninger) var medianinntekt etter skatt 497 600 kroner i 2016. Målt i faste priser var dette 2,2 prosent eller 11 000 kroner lavere enn året før, viser nye tall fra statistikken Inntekts- og formuesstatistikk for husholdninger.

Nivået på medianinntekten til husholdningene i 2016 var dermed i realverdi tilbake på om lag samme nivå som i 2013, da medianinntekten var på 501 200 målt i 2016-kroner.

Størst nedgang for barnefamilier

Alle husholdningstyper opplevde realinntektsnedgang i 2016, men størst nedgang hadde barnefamilier. Blant par med barn, der yngste barn var i alderen 0-6 år, var median inntekt etter skatt på 743 600 kroner i 2016. Omregnet i faste priser var dette nesten 19 000 kroner, eller 2,4 prosent, mindre enn året før.

Den store realinntektsnedgangen skyldes både sterk prisstigning – konsumprisindeksen økte med 3,6 prosent fra 2015 til 2016 – men også en svak nominell økning i lønningene og uendrede barnetrygdsatser.

Også enslige med barn var blant de husholdningsgruppene med størst prosentvis nedgang i realinntektene i 2016.

Rogaland tapte mest

Det er store regionale forskjeller i realinntektsnedgangen fra 2015 til 2016 blant norske privathusholdninger. Nedgangstidene i oljenæringen førte til størst tap i realinntekt blant vestlandske hushold. Størst var nedgangen i Rogaland hvor median inntekt etter skatt falt med nesten 25 000 kroner målt i faste priser.

Blant husholdningene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Møre og Romsdal gikk medianinntekten i faste priser ned med om lag 15 000 kroner fra 2015 til 2016. Minst nedgang i realinntekten hadde husholdningene i Hedmark med drøyt 6 000 kroner lavere inntekt i 2016 sammenlignet med året før.

Barnefamiliene i Rogaland hadde den største nedgangen i kjøpekraft fra 2015 til 2016. Medianinntekten etter skatt blant par med yngste barn i alderen 6–17 år, falt med nesten 42 000 kroner i Rogaland, målt i faste priser. Blant småbarnsfamiliene (yngste barn 0–5 år) i oljefylket gikk tilsvarende inntektsnivå ned med nesten 33 000 kroner.

Til tross for denne negative realinntektsutviklingen var det allikevel kun barnefamilier i Akershus og Oslo som hadde et høyere inntektsnivå enn barnefamiliene i Rogaland i 2016.

Figur 1. Endring i median inntekt etter skatt fra 2015 til 2016, alle husholdninger. Fylke. 2016-kroner
Figur 1. Endring i median inntekt etter skatt fra 2015 til 2016, alle husholdninger. Fylke. 2016-kroner
Hedmark -6321
Finnmark -6786
Oslo -7039
Nord-Trøndelag -7557
Buskerud -8784
Vestfold -8820
Oppland -9146
Troms -9161
Sør-Trøndelag -9213
Nordland -9235
Telemark -9568
Østfold -9626
Akershus -12902
Aust-Agder -12988
Vest-Agder -13646
Møre og Romsdal -14751
Hordaland -14819
Sogn og Fjordane -15233
Rogaland -24421

Små endringer i ulikheten

Målt ved den såkalte Gini-koeffisienten gikk ulikheten i husholdningenes inntekt etter skatt per forbruksenhet ned fra 0,263 i 2015 til 0,252 i 2016. Inntektsfordelingen i 2015 ble imidlertid påvirket av at mange aksjonærer tok ut ekstra store utbytter i påvente av økt beskatning av slike inntekter i 2016.

Aksjeutbytte er en svært skjevfordelt inntekt, der det meste mottas av husholdningene med de høyeste inntektene. Nær 8 av 10 kroner utbetalt i aksjeutbytte mottas av de 5 prosentene av husholdningene med de høyeste inntektene.

Ser en bort fra den betydningen aksjeutbytte har på inntektsfordelingen, var inntektsfordelingen omtrent uendret fra 2015 til 2016.

Flere med lavinntekt

Andelen personer med lave husholdningsinntekter økte noe også i 2016. Ut i fra EUs målemetode hadde 11 prosent av befolkningen i 2016 en inntekt etter skatt per forbruksenhet som var lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen. Tilsvarende andel var 10,9 prosent i 2015. Andelen personer i husholdninger med årlig lavinntekt har økt for hvert år siden 2010.

Økt formue og gjeld

I 2016 utgjorde beregnet bruttoformue til norske privathusholdninger 9 139 milliarder kroner, som er en nominell økning på 8,3 prosent fra året før. Egen bolig er de fleste husholdningers viktigste formuesobjekt, og i 2016 utgjorde beregnet markedsverdi av boligeiendom 6 138 milliarder kroner, en økning på 9 prosent fra 2015.

Andelen husholdninger som eier primærbolig gikk opp fra 68,5 prosent i 2015 til 69 prosent i 2016, mens andelen som eier sekundærbolig gikk litt ned – fra 10,4 prosent i 2015 til 10,3 prosent i 2016. Beregnet markedsverdi på sekundærboliger var på 630 milliarder kroner i 2016 – en økning på 8 prosent fra året før.

Også gjelden for norske husholdninger har økt, fra 2 985 milliarder kroner i 2015 til 3 161 milliarder kroner i 2016. Dette gir en nominell vekst på 5,9 prosent. Husholdningenes beregnede nettoformue – det vil si summen av både finansformue (f.eks. bankinnskudd og aksjer) og realkapital (boliger og faste eiendommer) fratrukket utestående gjeld – var på 5 978 milliarder kroner i 2016, en nominell økning på 9,7 prosent fra året før.

Store formuesforskjeller

Fordelingen av husholdningenes nettoformue er svært skjevt fordelt. I 2016 disponerte tidelen med høyest nettoformue 50,7 prosent av all nettoformue, mot 50,6 prosent i 2015. De fem prosentene av husholdningene med størst formue eide på sin side 37,3 prosent av all formue i 2016, som er en økning på 0,4 prosentpoeng fra året før. De 1 prosent og 0,1 prosent rikeste husholdningene disponerte henholdsvis 19,8 og 9,2 prosent av all nettoformue i 2016. Tilsvarende andeler året før var henholdsvis 19,8 og 9,4 prosent.

Kontakt