Flere arbeidstakere i alle fylker unntatt Finnmark

Fra 1995 til 1996 økte antall arbeidstakere med 2,6 prosent. Det tilsvarer 45 700 arbeidstakere. Året før var veksten 2,2 prosent. Økningen fra 1995 til 1996 var størst i Oslo med 3,7 prosent, mens det i Finnmark var en nedgang på 1,2 prosent. Alle andre fylker hadde en økning i antall arbeidstakere. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrås arbeidstakerstatistikk etter bosted.

Oslo hadde den største prosentvise økningen fra 1995 til 1996 både for mannlige og kvinnelige arbeidstakere med henholdsvis 3,8 og 3,6 prosent. På landsbasis økte antall mannlige arbeidstakere med 2,4 prosent mens antall kvinnelige arbeidstakere økte med 2,7 prosent. De fleste fylkene på Øst-, Sør- og Vestlandet hadde en større prosentvis økning for kvinnelige enn for mannlige arbeidstakere.

Det var også sterk vekst i tallet på arbeidstakere i Buskerud og Aust-Agder. Begge hadde en økning i antall arbeidstakere på 3,4prosent fra 1995 til 1996.

Finnmark var det eneste fylket med nedgang i antall arbeidstakere siste år. Det var hovedsakelig en nedgang blant mannlige arbeidstakere. Av de andre fylkene var det Sogn og Fjordane som hadde den laveste prosentvise økningen i tallet på arbeidstakere med 0,8 prosent.

Sterkest vekst på Sørlandet
Fylkene på Sørlandet hadde samlet sett den største veksten i antall arbeidstakere fra 4. kvartal 1995 til 4. kvartal 1996. De tre sørlandsfylkene i tillegg til Akershus, Oslo, Buskerud, Telemark og Sør-Trøndelag hadde en økning som var større enn landsgjennomsnittet. Den laveste veksten landsdelen sett under ett hadde fylkene i Nord-Norge på grunn av nedgang i Finnmark og lav vekst i Nordland.

Vekst i aldersgruppen 40 år og over
For hele landet sett under ett har det vært en økning i antall arbeidstakere i alle aldersgrupper fra 1995 til 1996. Enkelte fylker har hatt noe nedgang i aldersgruppen 16-24 år. Dette gjelder Hedmark, Oppland, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Nordland og Finnmark. Nordland og Finnmark har også hatt en nedgang i aldersgruppen 25-39 år. For aldersgruppen fra 40 år og over har det vært en vekst i samtlige fylker.

Vekst i perioden fra 1990 til 1996
I perioden fra 1990 til 1996 økte antall arbeidstakere med 8,0 prosent. Det er Aust-Agder som har hatt den største økningen med 15,3 prosent. Deretter følger Rogaland og Møre og Romsdal med henholdsvis 13,4 og 10,5 prosent. Hedmark hadde den laveste veksten i perioden med 1,9 prosent. Statistikken er justert for at 12 000 sjøfolk kom med i datagrunnlaget fra og med 1992.

Store variasjoner mellom fylkene
Det har vært en økning i andelen kvinner som arbeider heltid fra 1990 til 1996 mens det for menn har vært en nedgang i samtlige fylker. Andelen kvinner som arbeider heltid har økt mest i Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane mens Oslo og Oppland har hatt den laveste økningen. I 1996 er det likevel fortsatt Oslo som har den høyeste andelen kvinner som arbeider heltid med 74,9 prosent, mens Vest-Agder har den laveste andelen på 43,2 prosent.

De tre nordligste fylkene har hatt den største nedgangen i antall menn som arbeider heltid i løpet av de siste seks årene, mens Sogn og Fjordane har hatt den minste nedgangen på 0,2 prosent.

I 1996 hadde Møre og Romsdal den høyeste andelen menn som arbeider heltid med 90,4 prosent, mens Nord-Trøndelag hadde den laveste med 86,7 prosent.

Flere arbeidstakere med høyere utdanning
Det har vært en sterk økning de siste seks år i gruppen arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning. Andelen har økt fra 21,7 prosent i 1990 til 26,5 prosent i 1996. Oslo og Troms har hatt den største økningen i denne perioden, og andelen arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning var i 1996 høyest i Oslo med 38,7 prosent. Telemark har hatt den laveste økningen i andelen arbeidstakere med universitets- og høgskoleutdanning, men det er Hedmark og Oppland som har den laveste andelen i 1996.

Sterk nedgang i arbeidstakere med grunnskole
I 1990 hadde 20,7 prosent av arbeidstakerne grunnskole som høyeste utdanning. I 1996 er den tilsvarende andelen 14,3 prosent. Hedmark og Oppland har hatt størst reduksjon i andelen arbeidstakere med grunnskoleutdanning, en nedgang på over 8 prosentpoeng. I 1996 er det likevel disse to fylkene som har den høyeste andelen arbeidstakere med grunnskole med henholdsvis 19,5 og 18,2 prosent.

Oslo har den minste reduksjonen i andelen i perioden med 4,2 prosent, men er i 1996 likevel det fylket som har den laveste andelen arbeidstakere med grunnskole som høyeste utdanning med 10,7 prosent.

Om statistikken
Arbeidstakerstatistikken baserer seg hovedsakelig på data fra Rikstrygdeverkets arbeidstaker-/arbeidsgiverregister og Enhetsregisteret. Trygdeetaten gjennomførte ikke årskontrollen av arbeidstaker-/arbeidsgiverregisteret i 1996. Tallene for 1996 er derfor av noe dårligere kvalitet.

Erfaringsmessig fører årskontrollen til en nedgang i tallet på arbeidstakere. Det antas at tallet på arbeidstakere i 1996 er om lag 5 000 for høyt. Endringstallene fra 1995 til 1996 må derfor justeres med om lag 10 prosent.

Figur 5: Prosentvis endring i antall arbeidstakere 16-74 år fra 4. kvartal 1995 til 4. kvartal 1996 og 4. kvartal 1990 til 4. kvartal 1996, etter bostedsfylke

Ny statistikk

Arbeidstakere etter bostedskommune, 4. kv. 1996.
Statistikken utgis årlig i Ukens statistikk. Den er også tilgjengelig med kommunetall i Norges offisielle statistikk (NOS) Regionalstatistikk og i Regionalstatistisk database. Mer informasjon: Zeleke Kebede, tlf. 21 09 47 92, e-post: zek@ssb.no eller Kari Kraakenes, tlf. 21 09 47 86, e-post: kkr@ssb.no.

Tabeller

Ukens statistikk nr. 15, 1997