Overgang fra elektrisitet til olje i fjor

Forbruket av energi økte i fjor med i underkant av 4 prosent fra året før, ifølge foreløpige tall. Elforbruket ble redusert med litt over 1 prosent, mens det var en kraftig oppgang i forbruket av tungolje og fyringsolje. Overgangen har sammenheng med den store økningen i elprisene i fjor.

Energiforbruket var i fjor på 773 petajoule (PJ), en oppgang på 3,6 prosent fra året før. Til sammenligning steg forbruket med henholdsvis 1,2 og 1,8 prosent i 1995 og 1994. Den store oppgangen i energiforbruket i fjor må sees i sammenheng med at det også var en sterk vekst i bruttonasjonalproduktet (BNP) på 4,8 prosent, samtidig som totalt konsum i husholdningene steg med 4,7 prosent fra året før.

Energiforbruket innen industri og bergverk var så å si uendret fra 1995 til 1996, mens det økte med rundt 7 prosent innen andre sektorer som tjenesteytende næringer, husholdninger og primærnæringene. Energiforbruket innen transport steg med om lag 4 prosent.

Det var i fjor en kraftig økning i forbruket av tungolje, fyringsolje og fyringsparafin fra året før, mens forbruket av elektrisitet ble noe redusert. Forbruket av tungolje steg med 30 prosent i fjor, mens forbruket av parafin og mellomdestillater steg med henholdsvis 11 og 14 prosent.

Overgangen fra bruk av elektrisitet til bruk av olje skyldtes den kraftige prisoppgangen på elektrisitet som gjorde at det ble lønnsomt å fyre med andre energikilder. Overgangen skjedde i særlig stor grad innen treforedling og annen industri som kan veksle mellom å bruke elektro- og oljekjeler. Forbruket av tilfeldig kraft i elektrokjeler ble nesten halvert fra året før. Mange husholdninger gikk trolig også over til å fyre med olje eller ved helt eller delvis, da om lag 75 prosent av alle husholdninger har mulighet til å veksle mellom to eller flere energibærere.

Per 1. januar 1997 var prisene på elektrisitet til husholdninger ifølge Norges vassdrags- og energiverk på 59 øre/kWh. Dette er en oppgang på 10 øre/kWh, eller 20 prosent fra 1. januar 1996. Prisene på elektrisitet ble oppjustert som følge av at det var svært lite tilsig til vannmagasinene i fjor og dermed en lav fyllingsgrad og redusert elproduksjon. Produksjonen av elektrisitet var i fjor på 104,7 TWh, en nedgang på 15 prosent fra året før, og den laveste siden 1987.

Gjennomsnittlige spotpriser på tilfeldig kraft var i fjor på om lag 25 øre/kWh, og steg til over det dobbelte av spotprisnivået året før. Det var imidlertid også en oppgang i listeprisene på fyringsolje og fyringsparafin i fjor, med henholdsvis 15 og 10 prosent fra året før. Gjennomsnittlig listepris på fyringsolje var i fjor på 3,4 kroner per liter, eller rundt 48,5 øre/kWh, mens prisen på fyringsparafin var på 4 kroner per liter, tilsvarende om lag 56 øre/kWh. Fyringsolje selges med relativt store rabatter, og det lønte seg dermed helt klart å fyre med olje.

Det ble i fjor for første gang siden 1990 brukt mer bensin enn året før. Lave bensinpriser som følge av oljeselskapenes store prisrabatter i fjor, bidrog trolig til denne forbruksveksten. I tillegg var det en sterk vekst i kjøpene av personbiler i fjor, på 42,4 prosent fra 1995.

Olje- og gassproduksjonen nådde nye rekorder i fjor. Produksjonen av olje var på 149 millioner tonn, opp 12 prosent fra året før, mens produksjonen av naturgass var på 41 millioner standardkubikkmeter, en økning på 31 prosent. Total produksjon av primære energibærere i fjor var på 8 891 PJ, noe som er en oppgang på 13 prosent fra året før. Reduksjonen i kraftproduksjonen fikk lite utslag på den totale produksjonen av energi, da rundt 90 prosent av totalproduksjonen utgjøres av olje og gass. Det meste av olje- og gassproduksjonen blir eksportert. Eksporten av energi i fjor var på 8073 PJ og steg med 16 prosent fra året før.

Om statistikken
Energibalansen følger energiflyten på norsk jord og er satt opp etter internasjonale prinsipper. All energi omsatt i Norge, uavhengig av brukernes nasjonalitet, er inkludert. Energibruk til transportformål er skilt ut av det øvrige forbruket og plassert under transport.

Energivarer brukt som råstoff, for eksempel forbruk av flytende gass i plastproduksjon, er skilt ut fra innenlandsk sluttforbruk og plassert under råstoff. For mer informasjon, se NOS Energistatistikk 1995.

Figur 10: Forbruk av energi fordelt på ulike sektorer. Petajoule

Ny statistikk

Energibalanse, 1996. Foreløpige tall.
Endelige tall publiseres i Ukens statistikk og Norges offisielle statistikk (NOS) Energistatistikk 1995. Mer informasjon: Ann Christin Bøeng, tlf. 21 09 47 43, e-post: abg@ssb.no.Vedleggstabeller side: 4-5.

Ukens statistikk nr. 11, 1997