Rapporter 2016/22

Innvandrerkvinner fra EU-landene (ekskl. Norden) og deres tilknytning til arbeidsmarkedet

EU-kvinner som har bodd mer enn fire år her i landet, har et sysselsettingsnivå som ligger litt over det vi finner blant kvinner uten innvandringsbakgrunn. Til tross for en stor andel velutdannede blant EU-kvinner fra øst, jobber mange av dem i yrker uten krav til utdanning

Utvidelsen av EU østover i 2004 åpnet for en stor arbeidsinnvandring til Norge, og det var særlig menn som kom de første årene. I denne rapporten er målsettingen å beskrive kvinnenes del av denne innvandringen og deres tilpasning til det norske arbeidsmarkedet. Også den noe mindre gruppen av kvinner fra EU-landene i Vest-Europa utenom Norden inngår i rapporten.

I alt 158 737 innvandrere fra EU-landene (utenom Norden) i aldersgruppen 15-74 år som kom etter 2004, var registrert som bosatt i Norge ved utgangen av 2013. Kvinneandelen blant dem var rundt 35 prosent. Av disse 55 178 kvinnene kom 42 311 fra EU-øst og 12 867 fra EU-vest.

Menn har høyere sysselsetting, men dette skyldes mest innvandringsgrunn

Kvinner fra EU-landene i Vest- og Øst-Europa hadde i 2013 henholdsvis 64 og 65,7 prosent sysselsatte, som er om lag 11 prosentpoeng under mennenes nivå i begge EU-gruppene. Denne kjønnsforskjellen i sysselsetting må ses på bakgrunn av den store dominansen av arbeidsinnvandrere blant menn; 95 prosent (EU-øst) og 81 prosent (EU-vest), mens arbeidsinnvandrere blant kvinner utgjorde henholdsvis 56 og 40 prosent. Ser vi bare på dem som er arbeidsinnvandrere, er forskjellen i andel sysselsatte bare 3 prosentpoeng i menns favør.

Ganske høy sysselsetting etter fire års botid

Sammenliknet med kvinner uten innvandrerbakgrunn, det vil si majoriteten, har kvinner fra EU-land i Øst- og Vest-Europa en andel sysselsatte som er henholdsvis 9 og 7 prosentpoeng mindre. Med økt botid endres imidlertid dette, slik at de etter fire års botid har en noe større andel sysselsatte enn kvinnene i majoritetsbefolkningen. Dette skyldes blant annet et relativt høyt utdanningsnivå, og at de har en mye større konsentrasjon i de mest yrkesaktive aldersgruppene enn majoritetskvinnene.

EU-kvinnene er velutdannede

Kvinner og menn fra EU-landene i Øst-Europa er svært ulike når det gjelder utdanningsnivå. Blant kvinner har hele 48 prosent fullført en universitets- eller høyskoleutdanning, mens tilsvarende andel for menn er 26 prosent. Blant mannlige innvandrere fra EU-land i øst er det videregående utdanning som er mest utbredt (52 prosent). Blant de vesteuropeiske har både menn og kvinner store andeler med høyskole- eller universitetsutdanning, henholdsvis 54 og 59 prosent.

Mange i yrker uten krav til utdanning

Kvinner fra EU-øst har en yrkesfordeling som skiller seg fra majoritetskvinner og kvinner fra EU-vest. Til tross for mange høyt utdannede jobber hele 35 prosent i yrker uten spesielle krav til utdanning, som blant annet renholdere og hjelpearbeidere. Blant vesteuropeiske kvinner er det bare 9 prosent i slike yrker og bare 4 prosent blant majoritetskvinner.

Om publikasjonen

Tittel

Innvandrerkvinner fra EU-landene (ekskl. Norden) og deres tilknytning til arbeidsmarkedet

Ansvarlig

Bjørn Olsen

Serie og -nummer

Rapporter 2016/22

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Oppdragsgiver

Barne-, likestillings- og familiedepartementet

Emner

Arbeid og lønn, Sysselsetting

ISBN (elektronisk)

978-82-537-9361-0

ISBN (trykt)

978-82-537-9360-3

ISSN

1892-7513

Antall sider

93

Målform

Bokmål

Om Rapporter

I serien Rapporter publiseres analyser og kommenterte statistiske resultater fra ulike undersøkelser. Undersøkelser inkluderer både utvalgsundersøkelser, tellinger og registerbaserte undersøkelser.

Kontakt