214846
/utenriksokonomi/statistikker/muh/aar-forelopige
214846
Høyere gass- enn oljeeksport
statistikk
2016-01-15T10:00:00.000Z
Utenriksøkonomi
no
muh, Utenrikshandel med varer, import, eksport, handelsbalanse (eksport minus import), fastlandseksport, import utenom skip og oljeplattformer, samhandel (med land, verdensdeler og handelsområder), internasjonale varegrupperinger (for eksempel hs, sitc, bec), varegrupper (for eksempel matvarer, råolje og metaller)Utenrikshandel, Utenriksøkonomi
false
Utenrikshandelstatistikken viser utviklingen i Norges handel med utlandet, målt i verdi og mengdetall. Den gir informasjon om totaltall og landfordelt handel.

Utenrikshandel med varer2015, foreløpige tall

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyere gass- enn oljeeksport

Eksporten gikk ned med 6,7 prosent fra 2014 til 2015 og endte på i underkant av 850 milliarder kroner. Lav oljepris driver nedgangen, og råoljeeksporten, i underkant av 200 milliarder, er nå lavere enn naturgassen. Importen økte kraftig, med 9,5 prosent, til 614,1 milliarder kroner.

Utenrikshandel med varer
Millioner kronerAndel i prosentEndring i prosent
201520152014 - 2015
Import614 091100,09,5
Skip og oljeplattformer26 4164,3143,7
 
Eksport847 744100,0-6,7
Råolje199 83323,6-29,3
Naturgass227 90626,91,9
Naturlige gasskondensater5 1570,6-36,3
Skip og oljeplattformer8 6081,017,1
Fastlandseksport406 23947,95,1
 
Handelsbalansen233 653.-32,8
Handelsbalansen fastland-181 436.-11,2

Parallelt med at oljeprisen har sunket, har den norske kronen svekket seg mot sentrale internasjonale valutaer. Dette har økt verdien av norsk eksport, men samtidig gjort norsk import dyrere. Denne effekten gir seg til kjenne i fastlandseksporten som steg med 5,1 prosent fra 2014 og beløp seg til 406,2 milliarder kroner i 2015. Naturgasseksporten har i motsetning til det dramatiske fallet i oljeeksporten økt. Utførselen av naturgass beløp seg til 227,9 milliarder kroner i 2015, 1,9 prosent mer enn i 2014. Handelsbalansen gikk ned fra 347,7 milliarder kroner i 2014 til 233,7 milliarder kroner i 2015. Dette er en nedgang på hele 114 milliarder kroner. Det kraftige fallet i handelsbalansen er forårsaket av både lavere eksport og økning i importen.

Sterk nedgang i eksportverdien for råolje

Det ble eksportert olje til en verdi av nesten 200 milliarder kroner i 2015. Dette er en nedgang på nesten 83 milliarder sammenlignet med 2014 eller nesten 30 prosent. Fallet skyldes lavere pris på råolje. Gjennomsnittlig pris på råolje i 2014 var på 610 kroner fatet mens den falt til 425 kroner fatet i 2015. Dette er en svekkelse på over 30 prosent. Nedgangen i eksporten ville vært endra kraftigere om det ikke var for depresieringen av den norske kronen. Råolje selges i utenlandsk valuta, og dette betyr at når verdien på oljen regnes tilbake til norske kroner, blir noe av tapet fra lavere oljepris utlignet av den økte gevinsten ved en svakere krone. Ifølge tall fra amerikanske Energy Information Agency har spotprisen på Brent-olje, målt i USD, falt med 66 prosent fra juni 2014 til desember 2015, mens den ifølge våre tall, målt i norske kroner, har falt med i overkant av 50 prosent i løpet av samme periode.

Antall eksporterte fat økte fra i overkant av 463 millioner fat til nesten 471 millioner fat fra 2014 til 2015, en økning på 1,6 prosent sammenlignet med fjoråret.

Eksportverdien for naturgass større enn for råolje

Eksporten av naturgass økte fra 223,6 milliarder kroner i 2014 til nesten 228 milliarder kroner i 2015. Dette er en økning på 1,9 prosent. Eksportverdien for naturgass er nå høyere enn råoljeeksporten for året sett under ett. Utførselen av gass i gassform økte fra 102,3 milliarder standard kubikkmeter i 2014 til 109,5 milliarder standard kubikkmeter i 2015. Dette utgjør en økning på 7 prosent.

Økt fastlandseksport

Utførselen av fastlandsvarer økte fra 386,7 milliarder kroner i 2014 til 406,2 milliarder kroner i 2015 – en økning på 5,1 prosent. Bortsett fra brenselstoffer, smøreoljer og elektrisk strøm økte eksporten innenfor alle hovedvaregruppene fra 2014 til 2015.

Størst økning var det i hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Her steg verdien med 16,3 prosent, fra 86,1 milliarder kroner i 2014 til 100,1 milliarder kroner i 2015. Alle undergruppene steg, men andre industrimaskiner og utstyr gikk mest opp, med 20 prosent til 25,9 milliarder kroner. Ellers økte eksporten av bearbeidde varer samt kjemiske produkter med 6,7 milliarder kroner og 6,2 milliarder kroner til henholdsvis 77,7 milliarder kroner og 51,7 milliarder kroner. Den største undergruppen i bearbeidde varer er metaller unntatt jern og stål, som blant annet inneholder aluminium. Innenfor denne kategorien ble det utført varer til en verdi av 43,4 milliarder kroner, 7,1 prosent mer enn i 2014. Varen det eksporteres mest av er ubearbeidet primæraluminiumslegeringer. For denne varen ble det eksportert for 20,1 milliarder kroner, en økning på 5,5 prosent. Oppgangen kommer til tross for at kvantumet gikk ned med 9,6 prosent til 1,1 millioner tonn i 2015.

Utførselen av fisk beløp seg til 72 milliarder kroner i 2015, en oppgang på 7,3 prosent sammenlignet med året før. De tre fiskeartene det ble eksportert mest av var laks med 47,6 milliarder kroner, torsk 7,9 milliarder kroner og makrell 3,8 milliarder kroner. Til sammen utgjør verdien av disse fiskeslagene mer enn 80 prosent av den totale fiskeeksporten.

Eksporten av propan og butan falt med 38,8 prosent fra 2014 til 2015 og beløp seg til 11,7 milliarder kroner i 2015. Kvantum holdt seg noenlunde stabilt, med en liten nedgang på 0,5 prosent. Det betyr at prisene har svekket seg betraktelig gjennom 2015. Raffinerte mineraloljeprodukter hadde en nedgang i eksportverdien på 14,7 prosent og endte på 40,3 milliarder kroner i 2015.

Svekket valutakurs gir rekordhøy import

I 2015 importerte vi varer til en verdi av rekordhøye 614,1 milliarder kroner. Dette er en verdioppgang på 9,5 prosent fra 2014.

Her spiller imidlertid valutakursen en stor rolle. Den importveide kronekursen til Norges bank I-44 viser at utenlandsk valuta er 10,5 prosent dyrere i 2015 enn i 2014.

Den klart høyeste importandelen er i hovedvaregruppen maskiner og transportmidler. Verdien her endte på 248,3 milliarder kroner – en oppgang på 28,5 milliarder – eller 13,0 prosent fra året før.

Importverdien for varegruppen andre transportmidler steg med 13,9 milliarder kroner og endte på 42,2 milliarder – en fordobling fra året før. Her utgjorde importen av en oljeplattform 16,7 milliarder. Den kom fra Sør-Korea og bidro til halvparten av økningen i importen fra Asia i 2015.

Personbilimporten utgjorde 39,5 milliarder kroner, og vi importerte mer enn 201 000 personbiler, over 8 000 flere enn året før, og omtrent like mange som i 2013. I 2015 var gjennomsnittsbilen 8,7 prosent dyrere enn i 2014. Det ble også importert mange el-biler i 2015 – rundt 32 000 – til en verdi av 7,8 milliarder kroner. Altså 19,7 prosent av verdien av bilimporten er slike biler. Bruktbilimporten går imidlertid ned - med nesten 7 000 færre i antall og en nedgang i kroneverdi på over 1,1 milliard endte denne importen på 3,8 milliarder kroner i 2015. Dette forklares med svekket valutakurs som påvirker denne importen – nye biler er foreløpig bare justert for inflasjon.

Når det gjelder industrimaskinene økte importen for hovedvaregruppene SITC 71-74 totalt fra 67,0 til 71,8 milliarder kroner i 2015. Kraftmaskiner og utstyr økte med 1,5 milliarder kroner, og maskiner for spesielle industrier økte med 2,6 milliarder. Valutakursen påvirker også her – oljeinvesteringene har sunket betraktelig i 2015 – og importandelen av slike investeringer er ganske høy. Også investeringene i enkelte fastlandsnæringer har gått ned. Dette påvirker importert mengde av maskiner i negativ retning.

Importen av malmer , en viktig innsatsvare i metallindustrien, økte med 1,1 milliard kroner, eller 5,1 prosent, til 21,7 milliarder kroner fra 2014 til 2015.Importert mengde økte også, med 7,9 prosent til 4,7 tusen tonn, men prisen gikk marginalt ned.

Stadig økt import av mobiltelefoner

I 2015 importerte nordmenn forbruksvarer som klær til 19,4 milliarder kroner, en oppgang på 12,6 prosent, og sko til 5,0 milliarder kroner, opp 16,0 prosent sammenlignet med 2014. Møbelimporten endte på 14,9 milliarder – opp 11,4 prosent i forhold til 2014.

Til Norge kom også i overkant 2,8 millioner mobiltelefoner til en verdi av rekordhøye 7,8 milliarder kroner. Antall telefoner var høyere i 2013 – da var det nesten 2,9 millioner telefoner. Bærbare PC-er og nettbrett kom det færre av i 2015, i underkant av 1,5 millioner til en samlet verdi av 6,0 milliarder kroner. Etterspørselen etter nettbrett har sunket i 2015. Større mobiltelefonskjermer og nye forbedrede bærbare PC-er påvirker dette, ifølge elektronikkbransjen.

Økt eksport til Europa – lavere til Russland

Fastlandseksporten til EU-land økte med 6,9 milliarder fra 2014 til 2015. Opp fra 239,9 milliarder kroner til 246,8 milliarder kroner i 2015. Av disse landene var det Nederland, Sverige og Storbritannia som mottok mest. De importerte norske varer til en verdi av totalt 106,8 milliarder kroner i 2015 – en nedgang på 0,8 prosent sammenlignet med 2014. Eksporten til de tre største landene utgjør omkring en fjerdedel av den totale norske fastlandseksporten.

Eksporten til Russland falt med en tredjedel og beløp seg til 1,7 milliarder kroner i 2015 mot 5,2 milliarder kroner i 2014. Dette er første gang hele året er rammet av russiske sanksjoner på sjømat, og dette forklarer mye av nedgangen.

Høyeste nominelle handel noensinne med USA

USA var det fjerde største mottagerlandet for norsk eksport i 2015. De mottok varer til en verdi av 32,2 milliarder kroner i 2015 mot 27,9 milliarder kroner i 2014. Eksporten for 2015 er den høyeste noensinne målt hit. Det var varegruppene maskiner og transportmidler samt fisk som økte mest. Maskiner og transportmidler var preget av flere store forsendelser i løpet av 2015, økte utførselen av fersk hel laks til USA med 7,6 tonn fra 2014 og endte på 15,6 tonn. Den sterke amerikanske dollaren bidrar også her til å trekke opp verdien på eksporten

Kina nå sjette største mottager av fastlandsvarer

For første gang er Kina, med 23,7 milliarder kroner, den sjette største mottageren av norske fastlandsvarer. Med en økning på 17,7 prosent fra 2014 overtar Kina plassen fra Danmark på listen over land Norge eksporterer mest til.

Handel med fremvoksende økonomier

Som nevnt gikk eksporten til Russland ned og Kina opp. Når det gjelder importen fra Russland og Kina, var begge høyere i 2015 enn året før, målt i nominell kroneverdi. Importen fra Kina var på 64,0 milliarder kroner – opp 20,4 prosent. Fra Russland resulterte veksten på 12,7 prosent i at importen endte på 11,2 milliarder kroner. Fra Brasil økte den med 2,2 milliarder – eller 27 prosent. Importen fra India økte fra 2,8 til 3,2 milliarder kroner, mens importen fra Sør-Afrika var omtrent uendret. Fra Russland økte importen av brenselstoffer med 2,6 milliarder, mens importen av metaller unntatt jern og stål gikk ned med 1,8 milliarder. Fra Kina økte importen av klær og sko med 1,5 milliarder og importen av maskiner og transportmidler, der også mobiltelefoner og PC-er er inkludert, med 5,5 milliarder kroner.

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB