Flere innvandrere i arbeid eller utdanning etter introduksjonsprogram

Publisert:

61 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere i 2015, var i arbeid eller utdanning ett år etter endt program, mot 58 prosent året før. Menn er langt oftere i jobb enn kvinner.

45 prosent av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2015, var sysselsatt ett år senere, viser nye tall fra statistikken introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere. Av disse var 13 prosent sysselsatt i kombinasjon med at de var under utdanning. 16 prosent var kun under utdanning.

Til sammen utgjorde dette 61 prosent av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet i 2015. Av dem som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2014, var 58 prosent i arbeid og/eller utdanning et år senere. Fra og med 2010 har det vært en nasjonal målsetting at minst 70 prosent skal være i arbeid eller under utdanning innen ett år etter endt introduksjonsprogram.

Videre var 11 prosent av de tidligere deltakerne i introduksjonsprogrammet registrert arbeidsledige eller på tiltak, mens 28 prosent hadde annen eller ukjent status på arbeidsmarkedet.

Flere menn enn kvinner i arbeid

Det er som tidligere år store forskjeller mellom menn og kvinner. 71 prosent av mennene og 49 prosent av kvinnene var i arbeid og/eller utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Det som i hovedsak utgjør differansen er at det er dobbelt så høy andel blant mennene enn blant kvinnene som er sysselsatt – 40 prosent blant mennene og 22 prosent blant kvinnene. Det er like stor andel blant menn og kvinner som kun er under utdanning (16 prosent), mens det er 5 prosentpoeng høyere andel blant mennene enn kvinnene som er i jobb i kombinasjon med utdanning (15 prosent av mennene og 10 prosent av kvinnene).

10 prosent av mennene og 13 prosent av kvinnene var registrert ledige eller på tiltak. Andel med annen eller ukjent status er lang større blant kvinner (38 prosent) enn blant menn (20 prosent). Blant kvinner i denne kategorien er det i hovedsak mottakere av sosialhjelp, samt de med såkalt «ukjent status» som dominerer med henholdsvis 12 og 13 prosent.

Én av åtte kvinner har vi altså ingen opplysninger om. Mange av dem med ukjent status er sannsynligvis hjemme med barn. I denne samlekategorien vil også de som deltar i grunnskoleopplæring være, dersom de ikke i tillegg har en deltidsjobb, mottar kontantstøtte eller på annen måte inngår i noen av de overnevnte kategoriene. Det finnes foreløpig ikke data på individnivå om personer som deltar i grunnskoleopplæring.

Tre av fire under 25 år er i arbeid eller utdanning

Et annet mønster som har vært noenlunde likt over flere år, er at de yngste deltakerne i større grad enn de eldste går over til utdanning eller arbeid. I 2016 hadde de yngste aldersgruppene størst andel i arbeid eller utdanning året etter endt introduksjonsprogram. 77 prosent av dem i alderen 2024 år var i arbeid eller utdanning. Det er godt over målsettingen på over 70 prosent.

Ser vi på menn og kvinner i denne aldersgruppen hver for seg, er det 84 prosent av mennene som er i jobb eller under utdanning, og 68 prosent av kvinnene. Andelen i jobb eller utdanning blant kvinnene under 25 år er altså nært opp til målsetningen.

Størst kjønnsforskjell blant unge voksne

Blant mennene er det godt over 70 prosent som er i arbeid eller utdanning i alle aldersgruppene opp til 40 år. For mennene over 40 år synker andelen til 65 prosent, og blant dem over 45 år er kun halvparten i jobb eller utdanning.

Blant kvinnene derimot, er andelen 50 prosent eller lavere blant dem over 25 år. En mulig årsak er at mange av deltakerne i introduksjonsordningen er i en periode av livet der de får barn eller er hjemmeværende med små barn. Forskjellene mellom kjønnene er desidert størst blant unge voksne fra 25 til 39 år. I den gruppen er andelen i arbeid og/eller utdanning mellom 20-30 prosentpoeng lavere blant kvinnene enn mennene.