Norske bredbånd 2004-2016

Bredbåndshastigheten i Norge nidoblet på åtte år

Publisert:

Gjennomsnittshastigheten på private faste bredbånd har økt fra 5,0 Mbit/s i 4. kvartal 2008 til 47,0 Mbit/s i samme kvartal 2016. Antall bredbånd per 100 husholdninger har i samme periode økt fra 68 til 84.

Både hastigheten og utbredelsen på private bredbånd i Norge har tatt store steg siden 2008 og tilpasset seg nytt bruksmønster og teknologi. For eksempel viser undersøkelsen Bruk av IKT i husholdningene at halvparten av befolkningen strømmet filmer og serier i 2016. Smarttelefoner og nettbrett har i tillegg skapt et behov for at bredbåndene har en så god kapasitet at flere enheter kan surfe og strømme samtidig. I dag kan det gjennomsnittlige bredbåndsabonnementet strømme flere HD-sendinger samtidig og fremdeles ha kapasitet til overs, mens gjennomsnittsbredbåndet for åtte år siden så vidt ville klart én HD-sending. Bredbånd har i den samme perioden gått fra å være noe de fleste husholdninger har, til noe nesten alle har.

Internett-målinga viser at hastighetsøkningen på bredbånd har gått i rykk og napp i løpet av de siste åtte årene. I løpet av 2010 økte gjennomsnittshastigheten med 15 prosent – fra 6,0 til 6,9 Mbit/s, før den i 2011 økte hele 65 prosent til 11,4 Mbit/s. 2014 var også et sterkt år for bredbåndshastigheten, med en økning på 54 prosent.

Figur 1. Hastighet på private bredbånd mellom 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2016
Figur 1. Hastighet på private bredbånd mellom 4. kvartal 2008 og 4. kvartal 2016
Gjennomsnittshastighet Medianhastighet
4. kv. 2008 5 3.3
1. kv. 2009 5.4 3.5
2. kv. 2009 5.6 3.4
3. kv. 2009 5.8 3.6
4. kv. 2009 6 3.7
1. kv. 2010 6.1 3.7
2. kv. 2010 6.4 3.9
3. kv. 2010 6.6 4.2
4. kv. 2010 6.9 4.5
1. kv. 2011 7.4 5.4
2. kv. 2011 10.4 5.7
3. kv. 2011 10.7 6
4. kv. 2011 11.4 6.7
1. kv. 2012 12.8 7.2
2. kv. 2012 13.5 7.4
3. kv. 2012 14.8 7.9
4. kv. 2012 15.6 8.6
1. kv. 2013 16.5 9.1
2. kv. 2013 16.9 9.6
3. kv. 2013 17.7 9.2
4. kv. 2013 18.4 10.2
1. kv. 2014 19.2 11.1
2. kv. 2014 23.1 17.8
3. kv. 2014 26.7 18.9
4. kv. 2014 28.3 20.4
1. kv. 2015 29.9 21
2. kv. 2015 31.5 22.8
3. kv. 2015 33.3 24.4
4. kv. 2015 34.6 24.9
1. kv. 2016 40.2 25.6
2. kv. 2016 43 26.3
3. kv. 2016 44.8 26.9
4. kv. 2016 47 27.7

Større forskjell på raske og vanlige bredbånd

Medianverdien på bredbåndshastigheten har i samme periode økt fra 3,3 Mbit/s til 27,7 Mbit/s. Den prosentvise økningen i løpet av åtte år er omtrent den samme som for gjennomsnittshastigheten. De siste årene har imidlertid veksten i medianhastigheten flatet ut litt i forhold til gjennomsnittshastigheten. En forklaring på dette kan være at forskjellen på «vanlige» og raske bredbånd har blitt større, og at det er de med allerede raske bredbånd som bytter til enda raskere.

Sterk økning i antall bredbåndsabonnement siste 12 år

Tallet på private bredbåndsabonnement steg kraftig i første tiår av 2000-tallet. Deretter flatet veksten ut fram mot 2016. I 4. kvartal 2004 var det 604 000 private bredbåndsabonnement i Norge. Fire år senere var antallet 1 440 000. Det innebærer en økning på over 800 000 private bredbåndsabonnement. De neste åtte årene – fra slutten av 2008 til slutten av 2016 – har økningen vært stabil på mellom 60 000 og 80 000 nye abonnement årlig. I samme periode har fiber tatt flere privatkunder fra DSL, og ifølge statistikk fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet ble fiber i løpet av 2015 den mest vanlige teknologien i privatmarkedet.

I 4. kvartal 2016 var det 1 965 000 private faste bredbånd. Dersom utviklingen fra de siste årene fortsetter, vil 2 millioner private bredbånd passeres i løpet av 2017.

Figur 2. Antall faste private bredbånd mellom 4. kvartal 2004 og 4. kvartal 2016
Figur 2. Antall faste private bredbånd mellom 4. kvartal 2004 og 4. kvartal 2016
Antall private bredbånd
4. kv. 2004 603511
1. kv. 2005 694690
2. kv. 2005 743952
3. kv. 2005 803809
4. kv. 2005 905592
1. kv. 2006 962698
2. kv. 2006 1016468
3. kv. 2006 1071383
4. kv. 2006 1118684
1. kv. 2007 1181375
2. kv. 2007 1220626
3. kv. 2007 1258707
4. kv. 2007 1312554
1. kv. 2008 1346303
2. kv. 2008 1383253
3. kv. 2008 1411696
4. kv. 2008 1440251
1. kv. 2009 1463762
2. kv. 2009 1476209
3. kv. 2009 1497103
4. kv. 2009 1516831
1. kv. 2010 1535594
2. kv. 2010 1541734
3. kv. 2010 1568002
4. kv. 2010 1577737
1. kv. 2011 1584736
2. kv. 2011 1602132
3. kv. 2011 1632445
4. kv. 2011 1647927
1. kv. 2012 1670891
2. kv. 2012 1680349
3. kv. 2012 1700268
4. kv. 2012 1714979
1. kv. 2013 1720600
2. kv. 2013 1734946
3. kv. 2013 1751382
4. kv. 2013 1777966
1. kv. 2014 1809713
2. kv. 2014 1808226
3. kv. 2014 1829407
4. kv. 2014 1844145
1. kv. 2015 1852018
2. kv. 2015 1866439
3. kv. 2015 1881549
4. kv. 2015 1904097
1. kv. 2016 1914431
2. kv. 2016 1928825
3. kv. 2016 1947476
4. kv. 2016 1965463

Fra 2004 gikk bredbånd i løpet av noen år fra å være noe som enkelte hadde til å være noe som de fleste hadde. Dekningsgraden økte fra 30 prosent i 4. kvartal 2004 til 68 prosent i samme kvartal 2008. Andelen husholdninger med bredbånd økte med hele 15 prosentpoeng i løpet av 2005 og nådde 50 prosent i 2. kvartal 2006. De siste årene har andelen økt med et par prosentpoeng i året. I 4. kvartal 2016 var det 84 private faste bredbånd per 100 husholdninger.

Figur 3. Antall faste private bredbånd per 100 husholdninger mellom 4. kvartal 2004 og 4. kvartal 2016
Figur 3. Antall faste private bredbånd per 100 husholdninger mellom 4. kvartal 2004 og 4. kvartal 2016
Privatabonnement (prosent)
4. kv. 2004 30.2
1. kv. 2005 34.8
2. kv. 2005 37.1
3. kv. 2005 40
4. kv. 2005 45
1. kv. 2006 47.7
2. kv. 2006 50.3
3. kv. 2006 53
4. kv. 2006 55.2
1. kv. 2007 57.6
2. kv. 2007 59.6
3. kv. 2007 61.5
4. kv. 2007 64.2
1. kv. 2008 64.8
2. kv. 2008 66.6
3. kv.2008 67.1
4. kv. 2008 68.4
1. kv. 2009 68.3
2. kv. 2009 68.9
3. kv. 2009 69.9
4. kv. 2009 70.8
1. kv. 2010 70.7
2. kv. 2010 71
3. kv. 2010 72.2
4. kv. 2010 72.7
1. kv. 2011 72
2. kv. 2011 72.8
3. kv. 2011 74.1
4. kv. 2011 74.8
1. kv. 2012 74.7
2. kv. 2012 75.1
3. kv. 2012 76
4. kv. 2012 76.7
1. kv. 2013 76.2
2. kv. 2013 76.8
3. kv. 2013 77.5
4. kv. 2013 78.7
1. kv. 2014 80.1
2. kv. 2014 80.1
3. kv. 2014 81
4. kv. 2014 78.5
1. kv. 2015 78.8
2. kv. 2015 79.4
3. kv. 2015 80.1
4. kv. 2015 81.1
1. kv. 2016 82.6
2. kv. 2016 83.2
3. kv. 2016 84
4. kv. 2016 83.6

Raskest da – raskest nå

I 2008 var det nokså store forskjeller på bredbåndshastigheten mellom enkelte fylker. Selv om hastigheten har endret seg mye i Norge de siste åtte årene, har disse forskjellene i stor grad bestått. Rogaland hadde høyest bredbåndshastighet i 2008 og er fremdeles raskest i 2016. Med 59,1 Mbit/s i 4. kvartal 2016 var det sørligste vestlandsfylket 26 prosent raskere enn landsgjennomsnittet. I 4. kvartal 2008 var Rogalands 7,5 Mbit/s hele 50 prosent raskere enn landsgjennomsnittet.

Kraftigst hastighetsøkning i Østfold og Akershus

Østfold og Akershus har hatt størst vekst i bredbåndshastigheten siden 2008. Hastigheten har mer enn tolvdoblet seg, og de to fylkene har gått fra å ligge under landsgjennomsnittet til å ligge over. Finnmark har hatt den svakeste hastighetsutviklingen av fylkene: Der har hastigheten «bare» seksdoblet seg fra 4,3 Mbit/s til 25,9 Mbit/s. Den svake utviklingen har ført til at hastigheten i fylket var 45 prosent lavere enn landsgjennomsnittet i 2016.

Figur 4

Figur 4. Hastighet etter fylke. Endring 2008 mot 2016

Figur 5

Figur 5. Bredbåndshastighet etter fylke

Utbredelsen økte mest i Nord-Trøndelag

Andelen private bredbånd per 100 husholdninger var størst i Oslo både i 2004 og i 2016. I 4. kvartal 2004 var den på 41 prosent – 10 prosent over landsgjennomsnittet. 12 år senere hadde andelen økt til 92 prosent. Nord-Trøndelag er det fylket som har hatt størst økning i dekningsgrad de siste 12 årene. De hadde den minste andelen i 2004 med bare 19 prosent. Ved utgangen av 2016 hadde dekningsgraden økt til 83 prosent, som er omtrent på landsgjennomsnittet.

Finnmark har hatt den svakeste utviklingen av fylkene også når det gjelder dekningsgrad: Det nordligste fylket lå så vidt under landsgjennomsnittet i 4. kvartal 2004 med bredbånd i 26 prosent av husholdningene. I 4. kvartal 2016 lå fylket på 72 prosent, nesten 12 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Figur 6

Figur 6. Dekningsgrad etter fylke

Tabell 1. Gjennomsnittshastighet for bredbåndsabonnement (Mbit/s), etter fylke. 2008k4-2016k4

Til tabellen

Tabell 2. Andel bredbånd per 100 husholdninger, etter fylke. 2004k4-2016k4

Til tabellen

Kilder

Hovedkilde

Statistikken Internett-målinga er hovedkilden til artikkelen. Se Om statistikken for informasjon om statistikkens produksjon, begrep og feilkilder.

Andre kilder

Bruk av IKT i husholdningene (https://www.ssb.no/ikthus)

NKOM (http://ekomstatistikken.nkom.no)

Kontakt