Straffereaksjoner, 2010

Statistikken publiseres på landsnivå og delvis på fylkesnivå.

Årlig

Det rapporteres noe statistikk til internasjonale organer som FN (UNODC) og Eurostat.

Rådatafiler fra Politiets IKT-tjenester (PIT, tidligere Politiets data- og materialtjeneste, PDMT) for helårsfilene beholdes. I tillegg lagres tilsvarende filer for det bearbeidede materialet (de som er klargjort og anvendes for statistikkproduksjon).

Statistikk over straffereaksjoner har vært utarbeidet i ulike former siden 1835. Den omfattet de første tretti årene bare forbrytelsessaker. I 1860-årene ble statistikken utvidet til å omfatte dommer og forelegg i forseelsessaker. I 1978 ble påtaleunnlatelser i forseelsessaker innarbeidet i statistikken, som fra da har samme omfang som i dag. Statistikken var fram til 1996 basert på enkle summariske oppgaver over forseelsessaker, mens materialet over forbrytelsessaker bestod av detaljerte oppgaver for hver enkelt sak.

I 1997 ble det foretatt en omlegging som bl.a. innebar individuelle oppgaver også for forseelsessaker. Fra da av blir forbrytelsessaker og forseelsessaker i stor grad omhandlet i samme tabeller, og skillet mellom de to typene saker er blitt mindre markant. I forbindelse med omleggingen i 1997 ble det innført en inndeling i ti lovbruddsgrupper i tillegg til de to tradisjonelle inndelingene i 70-80 og 120-130 typer lovbrudd. En inndeling av forbrytelsessaker i vinning, vold, sedelighet og annet ble tatt ut i 1992 fordi definisjonene, særlig av voldsforbrytelser, ikke lenger var i overensstemmelse med vanlig oppfatning hos brukerne. For årgangen 2005 er statistikkenheten for straffede personer videreutviklet og utvidet. Enheten skiller seg fra tidligere publiseringer (bl.a. Haslund 2004 og tabell 46 i 2003 og 2004) ved at personer uten gyldig norsk personnummer nå blir identifisert via navn. Den nye metoden å identifisere straffet person på gir noe færre straffede enn det som ville være tilfelle med den tidligere metoden.

Viktige brukere er media, forsknings- og utdanningssektoren, interesseorganisasjoner, Justisdepartementet og andre offentlige etater og organer tilknyttet justissektoren. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til andre som er interessert i tilstanden og utviklingen på kriminalitetsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste Prinsipper for likebehandling ved SSBs publisering av statistikk og analyser.

Statistikken over straffereaksjoner er en av fire hovedstatistikker på området for kriminalstatistikk. De øvrige er statistikk over anmeldte lovbrudd (med tilhørende statistikk over registrerte ofre), etterforskede lovbrudd og fengslinger.

Ved bruk av disse kriminalstatistikkene er det viktig å være klar over at de ulike delene ikke nødvendigvis refererer til den samme populasjon av lovbrudd. Det kan ta lang tid fra et lovbrudd er anmeldt, ferdig etterforsket for så å få en strafferettslig reaksjon. Videre gis ofte straffereaksjoner for flere lovbrudd samlet. Straffereaksjoner i form av forenklede forelegg blir gitt uten at det opprettes anmeldelse og etterforskning. Samtidig er det mange anmeldte og etterforskede forhold som aldri fører til en straffereaksjon. En person kan fengsles både i forkant av en straffedom (varetekt) og i etterkant (soning). Og i enkelte tilfeller blir personer tiltalt og satt i varetekt men senere frifunnet i retten. Tabellene for straffereaksjoner er derfor av flere årsaker ikke direkte sammenliknbare med de andre kriminalstatistikkene.

For en helhetlig presentasjon av kriminalstatistikkene se analysesamlingen Kriminalitet og rettsvesen 2009.

Statistikkloven, § 3-2.

Ikke relevant

Statistikken omfatter alle rettskraftige straffereaksjoner uten ankemulighet - av typene betinget påtaleunnlatelse, forelegg (inkludert forenklede forelegg for trafikk- og tollforseelser) og dom, registrert i løpet av statistikkåret. Statistikken gir opplysninger om reaksjonens art og utmåling, type lovbrudd, type instans og tidligere registrering i strafferegisteret - samt personopplysninger som alder, kjønn, bosted og statsborgerskap.

Materialet hentes fra Det sentrale straffe og politiopplysningsregister (SSP) og Det sentrale bøteregister (BOT) og fra et register for innkreving av bl.a. straffekrav (SIRI) under Statens innkrevingssentral.

Politiet har gjort vesentlige endringer i metoden for innregistrering til Det sentrale bøteregister (BOT), noe som blant annet har medført at opplysningene i registeret på flere måter er langt mer dekkende og detaljerte enn tidligere. Opplysningene som SSB innhenter fra bøteregisteret er derfor endret og utvidet fra og med årgang 2012. Dette har medført endringer i SSBs bearbeiding av datagrunnlagene og forbedringer i statistikkens omfang, dekningsgrad og kvalitet.

I bearbeidingen av statistikken brukes også opplysninger fra Det sentrale folkeregisteret for personopplysninger, befolkningsstatistikk og tidligere årganger av statistikk over straffereaksjoner.

Statistikken baserer seg ikke på utvalg, men på alle straffereaksjoner som blir registrert i løpet av året, se Omfang.

Materialet innhentes fra registrene i elektronisk form etter årets utløp. Statistikken over straffereaksjoner produseres i løpet av 1. halvår etter statistikkåret. Opplysninger om feilregistreringer og mangelfulle opplysninger innhentes fra Kripos og Statens innkrevingssentral i løpet av årets 1. og 2. kvartal.

Materialet gjennomgår faste kontrollrutiner med sikte på å rette feil og tilføre manglende opplysninger. Opprettingen foregår i samarbeid med ansvarlige for registrene.

I statistikk over straffereaksjoner beregnes statistikken ved å telle opp antall straffereaksjoner med den angitte egenskapen, f.eks. antall straffereaksjoner, fordelt etter kjønn, aldersgruppe og hovedlovbrudd. Per 1 000 innbyggere (over den kriminelle lavalder, 15 år fra 1990 og 14 år før dette) beregnes ut fra befolkningstall 1. januar året etter statistikkåret.

En oversikt over kontroller og SSBs bearbeidingsrutiner gjeldende til og med 2006-årgangen (som til dels også er gjeldende for senere årganger) finnes i notatet Dokumentasjon av statistikk over straffereaksjoner: Statistikksystemet, eksemplifisert med 2006-årgange (Thorsen og Haslund 2008)

Ikke relevant

Statistikken inneholder personopplysninger og informasjon om straffbare forhold som regnes som svært sensitive. SSB forvalter derfor datagrunnlaget for kriminalitetsstatistikken med stor varsomhet.

I forbindelse med offentliggjøring av statistikk med få enheter, vurderes hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Statistikken publiseres med tall på et relativt høyt aggregert nivå, for eksempel regionalt for hele landet, og ved inndeling i lavere nivå, for eksempel bostedsfylke, publiseres fordelingsvariablene i større kategorier, for eksempel lovbruddsgrupper eller aldersgruppe (til forskjell fra de spesifiserte typene lovbrudd og ettårig alder).

Prikking av celler med få enheter er normalt ikke nødvendig av hensyn til anonymisering (og anvendes normalt heller ikke i andre kriminalstatistikker som publiserer etter samme prinsipper). Ved offentliggjøring av statistikk med få enheter, gjøres det imidlertid en vurdering av hensynet til personvern i det enkelte tilfelle. Valg av grupperinger og nedre detaljnivå, samt utelukking ved prikking av kategorier med få enheter, gjøres også ut fra en vurdering av datakvalitet og statistikkenes egnethet til sammenliknbarhet over tid og sted.

I store trekk, når det gjelder tallet på reaksjoner i forbrytelsessaker og forseelsessaker, er statistikken sammenliknbar tilbake til 1923 da den tok til å omfatte påtaleunnlatelser, tilbake til 1860-årene når det gjelder øvrige reaksjonsformer og tilbake til 1835 når det gjelder bare forbrytelsessaker. Ved anvendelse av historiske tidsserier vil det imidlertid være nødvendig å ta høyde for de endringene som har skjedd i straffelovgivningen og rettssystemets praksis. Enkelte av disse endringene er beskrevet i de årlig utgitte NOS Kriminalstatistikk (frem til og med årgang 2005), Dokumentasjonsnotat og her (se punktene Formål og historie, Definisjoner og Feilkilder).

Statistikken publisert i Statistikkbanken (fra og med oktober 2014) har flere og mer detaljerte fordelinger på type reaksjoner, lovbruddstyper, alder, kjønn og rettsinstans enn hva som har vært publisert tidligere. Det er i tillegg flere tall som fordeler straffereaksjonene etter hvorvidt de straffede tidligere er registrert i reaksjonsregisteret. Nå publiseres også tall for straffede fordelt etter statsborgerskap. Disse mer detaljerte fordelingene er inntil tidligere årganger er publisert i statistikkbanken ikke sammenliknbare lengre tilbake enn 2002 årgangen (første årgang med statistikk over straffede er 2005). I hovedsak er tidligere publiserte statistikker frem til og med 2010 årgangen videreført i statistikkbanken. Det vil imidlertid også være noen tidligere fordelinger i statistikken som kan være erstattet av andre fordelinger i statistikkbanken (f.eks. tidligere tabeller over straffereaksjoner etter statsborgerskap inneholdt kun forbrytelsessaker, men tabell 10627 i statistikkbanken med tall fra og med 2011 årgangen inneholder alle straffereaksjoner).