158077_not-searchable
/priser-og-prisindekser/statistikker/pppvare/aar
158077
Høyt prisnivå i Norden
statistikk
2014-06-20T10:00:00.000Z
Priser og prisindekser
no
pppvare, Prisnivå på varer og tjenester, prisnivåindeks, EU-land, EØS-land, internasjonale sammenligningerKonsumpriser, Priser og prisindekser
false

Prisnivå på varer og tjenester2013

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Høyt prisnivå i Norden

Årets beregninger av prisnivået i de europeiske landene i 2013 byr ikke på store overraskelser. Sveits og Norge skiller seg klart ut som landene med Europas høyeste prisnivå, men også Danmark, Sverige og Finland er i pristoppen.

Prisnivå på varer og tjenester. Utvalgte land. Indeks. EU28=1001
2013
1Kilde: Eurostat
Norge155
Island112
Sverige130
Danmark140
Finland124
Frankrike109
Italia103
Polen57
Storbritannia114
Tyskland102
Figur 1. Prisnivå i Norge for utvalgte produktgrupper. EU27=100

Tallene fra EUs statistikkontor (Eurostat) viser at Norge i 2013 hadde et prisnivå for varer og tjenester til konsum i husholdningene som lå 55 prosent over gjennomsnittet for de 28 EU-landene. Tilsvarende tall for Sveits var 56 prosent, altså praktisk talt det samme som for Norge. Danmark lå 40 prosent, Sverige 30 prosent og Finland 24 prosent over EU-gjennomsnittet.

Sagt på en annen måte var prisnivået i Norge 11 prosent høyere enn i Danmark, 19 prosent høyere enn i Sverige og 25 prosent høyere enn i Finland.

Høye priser i nordvest, lave priser i sørøst

I det store bildet ser vi at det er land i Nordvest-Europa, altså de nordiske landene, Storbritannia, Irland og Benelux-landene, som har de høyeste prisnivåene. I mellomsjiktet finner vi land i Mellom- og Sør-Europa, mens prisene er lavest i øst og sørøst, spesielt på Balkan.

Dette bildet stemmer godt overens med antagelsen om at høyt prisnivå og høyt inntektsnivå, målt ved prisnivåjustert bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger , ofte går hånd i hånd: Mens BNP per innbygger er høyest i de nordvesteuropeiske landene, ligger de «nye» EU-medlemslandene – og spesielt landene på Balkan – vesentlig lavere. Denne sammenhengen er imidlertid ikke helt entydig. For eksempel ligger Tyskland høyt når det gjelder BNP per innbygger, mens prisnivået i landet er omtrent på det europeiske gjennomsnittet.

Norge ikke alltid dyrest

Selv om Norge ligger på pristoppen i Europa hvis vi ser på varer og tjenester under ett, er dette slett ikke tilfellet for alle underliggende produktgrupper. Figuren viser det norske prisnivået for utvalgte produktgrupper sett i forhold til gjennomsnittet i de 28 EU-landene. Vi ser at det norske prisnivået for post og telekommunikasjon (denne gruppen omfatter hovedsakelig teletjenester), og for elektrisitet og brensel, ligger nær det europeiske gjennomsnittet. Hele 16 land, spredt over hele Europa, har et høyere prisnivå enn Norge for post og telekommunikasjon. Dette gjelder blant andre Spania, Slovakia, Nederland, Hellas, Belgia, Sveits og Portugal. Ser vi på elektrisitet og brensel, har land som Danmark, Sverige, Italia og Tyskland et vesentlig høyere prisnivå enn Norge.

Likevel er det noen produktgrupper der Norge utmerker seg med et særskilt høyt prisnivå. Dette gjelder først og fremst sterkt avgiftsbelagte produkter som alkoholdrikker og tobakk, der prisnivået i Norge er mer enn dobbelt så høyt som gjennomsnittet i EU. Norge er her 46 prosent dyrere enn Irland som kommer som nummer to på listen. Også når det gjelder restaurant- og hotelltjenester, samt matvarer og alkoholfrie drikkevarer, er Norge Europas dyreste land. Sveits og våre nordiske naboland har også et høyt prisnivå på slike produkter. Ser vi på personlige transportmidler (i hovedsak biler), skiller Norge og Danmark seg ut med et svært høyt prisnivå.

Det er viktig å huske at høyt eller lavt prisnivå i seg selv ikke sier noe om levestandarden i ulike land. Mengden varer og tjenester som kan kjøpes, avhenger ikke bare av prisnivået, men også av inntektsnivået. Som vi har vært inne på, vil det ofte være en betydelig samvariasjon mellom pris- og inntektsnivå.

EU27 er blitt EU28 - Kroatias EU-medlemskap har betydning for tidligere års indekserÅpne og lesLukk

Nivået per land er uttrykt som indekser i forhold til et gjennomsnitt bestående av de per i dag 28 EU-landene (EU28=100), etter at Kroatia ble EU-medlem fra 1. juli 2013. Det betyr at indeksene i denne artikkelen ikke er direkte sammenliknbare med indeksene i tidligere artikler. I Statistikkbanken og i våre tabeller er imidlertid alle tall tilbake i tid regnet om til EU28=100.