269287
/natur-og-miljo/statistikker/stvar/aar-forelopige
269287
Økt omsetning for avfallshåndtering
statistikk
2016-10-26T08:00:00.000Z
Natur og miljø
no
stvar, Strukturstatistikk for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet, omsetning, brutto driftsresultat, bearbeidingsverdi, sysselsatte, lønnskostnader, bruttoinvesteringer, foretak, bedrifterVann og avløp, Natur og miljø
true
Statistikken viser omsetning og sysselsetting for foretak i næringshovedområdet vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet. Samlet omsetning var på 23,9 milliarder i 2015.

Strukturstatistikk for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet

Oppdatert

Neste oppdatering

Nøkkeltall

8 819

sysselsatte i vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet

Strukturstatistikk for vannforsyning, avløp og renovasjon. Foreløpige tall1
2015Endring i prosent
2014 - 20152007 - 2015
1Tallene gjelder endelige tall for tidligere år og foreløpige tall for gjeldende statistikkår.
Foretak (antall)1 1721,412,6
Sysselsatte (antall)8 8195,1..
Omsetning (mill. kr)23 8846,218,6

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Hovedtall for foretak etter næring

Hovedtall for foretak etter næring12
AntallMill. kr
ForetakSysselsatteOmsetningTotalt kjøp av varer og tjenesterLønnTotale anskaffelser
201420152014201520142015201420152014201520142015
1Tallene gjelder endelige tall for fjoråret og foreløpige tall for gjeldende statistikkår.
2Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
I alt1 1561 1728 3898 81922 48723 88415 62516 4173 7003 8811 4491 290
 
36 Vannforsyning523532386406456470243294878410946
37 Håndtering av avløpsvann1701727527811 2741 23365363634334520061
38 Avfallshåndtering4314387 1807 56020 64822 01514 67415 4053 2393 4191 1371 182
38.1 Innsamling av avfall2372374 5734 69210 38510 7197 0597 2841 9242 028506429
38.2 Behandl. og disponering av avfall72725307021 6871 9881 0261 198246304130282
38.3 Materialgjenvinning1221292 0772 1668 5769 3086 5886 9231 0691 088501470
39 Miljørydding og miljørensing323071721091655682313341

Om statistikken

Strukturstatistikken for vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjema.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Bedrift
En bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet hvor det hovedsakelig drives aktiviteter som faller innenfor en bestemt næringsgruppe.

 

Foretak
Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet.

 

Eiere
Eiere omfatter eiere av enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltmannsforetak, ansvarlig selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

 

Lønnstakere
Antall lønnstakere er i hovedsak hentet fra Arbeidsgiver-/arbeidstakerregisteret (Aa-registeret). I Aa-registeret er en lønnstaker en person som arbeider i en annen tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Det stilles krav om at arbeidsforholdet skal ha en forventet varighet på minst seks dager og gjennomsnittlig 4 timer eller mer per uke, for at det skal være meldepliktig til Aa-registeret. Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

 

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

 

Sysselsetting
Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.
Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om
http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter fratrukket offentlige tilskudd, spesielle offentlige avgifter vedrørende salget og gevinst ved salg av anleggsmidler. Skatter og avgifter er inkludert, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

      Nærings-
oppgavepost
  Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig   p3000
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri   p3100
+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet   p3200
+ Uopptjent inntekt   p3500
+ Leieinntekt fast eiendom   p3600
+ Annen leieinntekt   p3695
+ Provisjonsinntekt   p3700
+ Annen driftsrelatert inntekt   p3900
= Omsetning    
 

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Totale anskaffelser av varige driftsmidler
Som totale anskaffelser av varige driftsmidler er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte.

Lønn
Lønn inkluderer opptjent lønn for alle ansatte, også hjemmearbeidere, før fradrag av skatt, trygdepremier, pensjonspremier e.l. (medregnet overtidsbetaling). Også provisjon til ansatte selgere og verdi av naturalytelser, fri trygd, feriepenger, lønn under sykdom, militærtjeneste og annet fravær, tantieme og gratiale skal med.

Lønn tilsvarer post 5000 i Næringsoppgaven.

 

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

    Næringsoppgavepost
  Lønn, feriepenger mv. p5000
+ Arbeidsgiveravgift p5400
+ Innberetningsplktig pensjonskostnad p5420
+ Annen personalkostnad p5900
= Lønnskostnad  

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

      Nærings-
oppgavepost
  Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig   p3000
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri   p3100
+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet   p3200
+ Uopptjent inntekt   p3500
+ Leieinntekt fast eiendom   p3600
+ Annen leieinntekt   p3695
+ Provisjonsinntekt   p3700
+ Verdiendringer investeringseiendommer   p3850
+ Verdiendringer biologiske eiendeler   p3870
+ Annen driftsrelatert inntekt   p3900
- Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer   p4295
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
= Produksjonsverdi    
 

 

Produktinnsats

Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit.

      Nærings-
oppgavepost
  Sum driftskostnader   p9010
+ Beholdn.endring av egentilvirkede anleggsmidler   p4995
- Beholdn.endring av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer   p4295
- Lønn, feriepenger mv.   p5000
- Annen oppgavepliktig godtgjørelse   p5300
- Arbeidsgiveravgift  

p5400

- Annen personalkostnad   p5900
- Avskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler   p6000
- Nedskrivning på varige dr.m. og immaterielle eiendeler   p6050
- Tap ved avgang av anleggsmidler   p7800
- Tap på fordringer   p7830
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
= Produktinnsats    
 

 

Bearbeidingsverdi til markedspriser
Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

  Produksjonsverdi  
- Produktinnsats  
=

Bearbeidingsverdi til markedspriser

 
 

Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

  Produksjonsverdi
- Produktinnsats
+ Tilskudd
- Avgifter
=

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Bruttoinvesteringer
Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev. 2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Strukturstatistikk for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet
Emne: Natur og miljø

Neste publisering

Ansvarlig seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Økonomiske hovedtall publiseres kun på nasjonalt nivå for både foretak og bedrifter. Antall bedrifter og sysselsatte publiseres ned på fylkes- og kommunenivå.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets slutt.
Endelige tall publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets slutt.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til Eurostat.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS og langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for vannforsyning, avløps og renovasjonsvirksomhet er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjema.

Tidligere har det vært publisert strukturstatistikk for kun avløps- og renovasjonsvirksomhet. Denne ble publisert for første gang i 1995, og siste gang for statistikkåret 2007. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Brukere og bruksområder

Statistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data, samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør bl.a. departementer, ulike bransjeforeninger og næringslivet tallmaterialet.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Strukturstatistikken for vann, avløps- og renovasjonsvirksomhet er en del av Statistisk sentralbyrås næringsstatistikk som dekker de fleste næringer.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

I tillegg til strukturstatistikk, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 og 3-2.

EØS-referanse

Europaparlaments- og rådsforordning nr. 295/2008 om statistikk over foretaksstrukturer endret ved forordning 251/2009, 517/2013 og 446/2014.I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet er inndelt etter norsk standard for næringsgruppering (SN2007) - en nomenklatur for klassifisering av bedrifter og foretak i ulike næringer.

Denne statistikken omfatter følgende næringer:

  • 36 - Uttak fra kilde, rensing og distribusjon av vann
  • 37 - Oppsamling og behandling av avløpsvann
  • 38 - Innsamling, behandling, disponering og gjenvinning av avfall
  • 39 - Miljørydding, miljørensing og lignende virksomhet

Foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

 

Unntaket er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner. Foretak innenfor denne delen av offentlig forvaltning vil ikke inngå, selv om de formelt sett skulle drive virksomhet som faller inn under næringene over.

 

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak som er med i statistikken.

 

Hovedkriteriet for å avgjøre om et offentlig foretak skal være med i populasjonen er om det driver markedsrettet eller ikke. Offentlig eide foretak som ikke driver markedsrettet defineres som forvaltning og er dermed ikke med i populasjonsgrunnlaget. Offentlige eide foretak som driver markedsrettet virksomhet inngår i populasjonsgrunnlaget.  For mer detaljert informasjon, se Notater 2012/07.

Datakilder og utvalg

For utvalget bygger statistikken på Næringsoppgaven (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn på papir sammen med tilleggskjemaet, eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon for de enhetene som ikke er med i utvalget blir hentet inn fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)

Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendig sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningene av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er innhentet fullstendig sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn ved hjelp av elektronisk spørreskjema på Altinn. Skjemaene blir sendt ut om lag 6 måneder etter statistikkårets slutt, med fire til fem ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen blir fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra Næringsoppgaver og tilleggskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Virksomhets- og foretakregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

Ved publisering av foreløpige tall vil ikke datamaterialet være like grundig editert som ved publisering av endelige tall.

For de foretakene i utvalget hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema er ingen variable estimerte. For disse foretakene er skjemaopplysningene benyttet.

Der hvor det finnes fullstendig NO, men ikke tilleggsskjema, er kun skjemaopplysningene estimerte.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Aksjeselskap utenom utvalget For aksjeselskap utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskap. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningene i NO og kan derfor hentes direkte.

De øvrige postene beregnes med hensyn til fordelingen i utvalget (ordnet etter næringsgruppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftskostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret
NO-postene og postene i tilleggskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall
Sysselsettingstall blir enten hentet fra A-ordningen eller beregnet på bakgrunn av foretakenes lønnskostnader eller omsetning. Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell editering før publisering.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell, blir ikke tallene offentliggjort på grunn av fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Hvis en eller to aktører dominerer på sitt nivå vil også tallene ikke bli offentliggjort.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig, og vil derfor kunne avvike noe fra endelige tall, som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets slutt. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med editeringen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Bedrifts- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år. Også endringer i regnskapslovgivning, klassifiseringspraksis, utvalg, detaljer i begrepene med mer, bidrar til at sammenlignbarheten begrenses noe.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.
http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om
http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015-årgangen leveres skjemaene elektronisk gjennom Altinn: https://www.altinn.no/no/Skjema-og-tjenester/Etater/Statistisk-sentralbyra/Omsetning-kostnader-og-investeringer-i-naringlivet/. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelser av spørsmål eller lignende gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tigjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maskinlesbart medium eller under editering.

 

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending, nekting o.l. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangel på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

 

Men utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultatet, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Utvalgsfeil er ikke aktuelt for de foreløpige tallene, da de bygger på fulltelling.

 

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke sikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/natur-og-miljo/statistikker/stvar/aar-forelopige?id=2227

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB