Gårdbrukernes inntekt og formue, 2011

Formålet med statistikken er å vise inntekter for personer som driver jordbruk, uavhengig av jordbrukets betydning som inntektskilde. Et hovedtrekk ved norsk jordbruk er at mange personer som driver jordbruk arbeider deltid i næringa eller har arbeidsinnsatsen konsentrert til deler av året. Mange av disse personene har lønnsinntekt eller annen næringsvirksomhet som hovedinntektskilde.

Statistikk med opplysninger fra enkeltposter på selvangivelsen har vært utarbeidet årlig fra og med inntektsåret 1999. Statistikk basert på opplysninger fra ligningsregisteret for personlige skattytere har vært utarbeidet siden inntektsåret 1968.

Det er stor oppmerksomhet rundt samlet inntekt, inntektssammensetning og inntektsutvikling for personer som driver jordbruk. Viktige brukere av statistikken er: Landbruks- og matdepartementet, Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning, Budsjettnemda for jordbruket, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag mfl.

Statistisk sentralbyrå utarbeider også årlig Inntektsstatistikk for alle personlig næringsdrivende . I denne statistikken er de næringsdrivende inndelt etter om hovedinntekta kommer fra næringsvirksomhet eller fra lønn og pensjon. Næringsdrivende med hovedinntekta fra næringsvirksomhet blir videre delt i to, avhengig av om næringsinntekta fra primærnæringene eller andre næringer er størst. Primærnæringene omfatter jordbruk, skogbruk og fiske.

Norsk institutt for landbrukøkonomisk forskning utgir årlig Driftsgranskninger i jord- og skogbruk. Driftsgranskningene viser økonomiske resultater for ca. 900 gårdsbruk (jordbruksbedrifter) der en betydelig del av familiens inntekt kommer fra jord- og/eller skogbruk. Se http://www.nilf.no for ytterligere informasjon.

Statistikkloven §§2-1, 3-2.

Ikke relevant

Jordbruksbedriftene blir drevet av enten en personlig bruker eller en upersonlig bruker. Samtidig som det totale antallet jordbruksbedrifter har gått ned, har tallet på upersonlige brukere økt. Andelen upersonlige brukere har økt fra 1 prosent i 1999 til 6 prosent i 2008. Andelen har senere holdt seg på om lag 6 prosent. Statistikken over bøndenes inntekt og formue omfatter bare jordbruksbedrifter med personlig bruker.

Jordbruksbedriftene har stor variasjon i produksjonsomfang, her inngår alt fra hobbypreget produksjon til bedrifter med millionomsetning. Noen bedrifter har så liten produksjon at de ikke oppfyller skattemyndighetenes krav til næringsvirksomhet.

Den personen som står ansvarlig for drifta benevnes som bruker (gårdbruker). En del av bedriftene skifter bruker i løpet av året. I hovedsak er det brukeren per 31. juli i referanseåret som inngår. For populasjonen av brukere er det hentet inn opplysninger om eventuell ektefelle, registrert partner eller samboer. Før 2005 inngikk bare samboer som hadde felles barn med bruker. Fra og med 2005 omfatter samboere også personer som oppga at de var samboere ved Folke- og boligtellinga 2001 og som fortsatt har samme adresse.

For jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker kan ektefeller og registrerte partnere som driver virksomhet sammen, skattemessig dele næringsinntekta. Samboere som ønsker å dele næringsinntekta fra en jordbruksbedrift må organisere drifta enten som et ansvarlig selskap eller den ene må ta ut lønn som ansatt.

Ved publisering presenteres resultater hovedsakelig enten for bare bruker eller samlet for bruker og ektefelle/registrert partner/samboer.

Statistikken bygger på populasjonen av bedrifter i jordbruket drevet av personlig bruker og opplysninger fra selvangivelsen.

Statistikken er basert på kopling av datafiler som hver for seg har blitt kontrollert ved etablering. Etter kopling blir det kontrollert for ekstremverdier, dvs. verdier for enkeltpersoner, som er så store at de i betydelig grad påvirker resultatene for hele populasjonen av jordbruksbedrifter drevet av personlig bruker. Personlige brukere som oppfyller én eller flere av følgende betingelser blir utelatt i statistikken: hadde mer enn 100 millioner kroner i bruttoinntekt, hadde mer enn 100 millioner kroner i gjeld eller hadde mer enn 300 millioner kroner i formue. Årlig omfatter dette ca. 10 personlige brukere.

For å unngå dobbeltregning korrigeres det for tilfeller der bruker og ektefelle/partner/samboer har hver sin jordbruksbedrift. I disse tilfellene blir opplysningene fra skattestatistikken knyttet til den jordbruksbedriften som har størst produksjon. Dette omfatter årlig 100-150 par.

Gjennomsnittstall blir utregnet fra totalverdien av variabelen dividert med alle enheter. For eksempel er gjennomsnittlig lønnsinntekt for bruker lik totalverdien av lønnsinntekt dividert med antall brukere i alt, slik at også brukere uten lønnsinntekt inngår.

Tall blir ikke offentliggjort dersom de kan medføre fare for at den enkelte jordbruksbedrift/bruker kan bli identifisert.

Endringer i skattereglene påvirker datagrunnlaget og dermed kontinuiteten i statistikken. Fra 1991 til 1992 skjedde det en vesentlig omlegging av skattereglene. Statistikken er stort sett sammenlignbar for perioden 1992 - 2002. I 2003 ble det foretatt omfattende endringer i skjemaene som dokumenterer ligningsopplysningene for næringsdrivende. Det var av særlig betydning at jordbruksfradraget ble fratrukket næringsinntekta fra jordbruket før den ble ført i selvangivelsen. Næringsinntekta og bruttoinntekta for 2003 er derfor ikke sammenlignbar med øvrige år. Fra og med 2004 er jordbruksfradraget igjen ført som et fradrag i selvangivelsen.

Endringer i skatteregler gjeldende fra 1. januar 2006 medførte skatteskjerpelse for noen typer inntekter. Dette førte til at skattyterne realiserte inntekter i 2005 for å unngå økt skatt i 2006 eller senere.

Endringer i forskriften for produksjonstilskudd i jordbruket fra og med søknadsomgangen 31. juli 2002 har ført til en økning i antall jordbruksbedrifter drevet av andre enn personlig bruker/enkeltpersonforetak (ENK). Dette gjelder særlig samdrift organisert som ansvarlig selskap (ANS) eller selskap med delt ansvar (DA). Videre har forskriftsendringen hatt betydning for antall brukere som søker produksjonstilskudd for egen virksomhet i tillegg til å delta i samdrift. Tidligere måtte deltakere i mjølkesamdrift søke arealtilskudd hver for seg for areal som inngikk i samdrifta. Nå kan deltakerne velge om de vil produsere fôr i egen virksomhet og selge det til samdrifta, eller la samdrifta stå for fôrproduksjonen.

I 2002 ble det dessuten innført et vilkår om at virksomhet som søker produksjonstilskudd skal være registrert som merverdiavgiftspliktig og kunne levere årsoppgave som landbruksforetak. Minstegrensen for merverdiavgiftspliktig omsetning har senere blitt økt. For fortsatt å inkludere små jordbruksbedrifter, er det innført et nytt vilkår om at virksomhet som har omsetning og uttak av avgiftspliktige varer og tjenester over et gitt minimumsbeløp i løpet av de siste 12 måneder kan søke tilskudd. Minimumsbeløpet er for tiden 20 000 kroner.

En endret beregning av jordbruksbedriftenes driftsform ble tatt i bruk ved publisering av Bøndenes inntekt og formue 2007. Endringen har medført en nedgang i antall jordbruksbedrifter med driftsformene "Øvrige grovfôretende dyr" og "Plante- og husdyrproduksjon i kombinasjon", mens antall jordbruksbedrifter med driftsformen "Øvrige jordbruksvekster" har økt. For andre driftsformer er endringene ubetydelige.

Det er foretatt nye endringer i driftsforminndelingen gjeldende fra og med 2010. Til og med 2009 ble standard dekningsbidrag (SDB) brukt som felles måleenhet for de forskjellige plante-og husdyrproduksjonene på jordbruksbedriften. Fra og med 2010 er SDB erstatt med standard omsetning (SO), og det er gjord noen andre metodeendringer. Disse to driftsforminndelingene er ikke fullt ut sammenlignbare.

Jordbruksbedrift

Virksomhet med jordbruksdrift, inkludert hagebruk og husdyrhold. Bedriften omfatter alt som blir drevet som en enhet under en ledelse og med felles bruk av produksjonsmidler. Jordbruksbedriften er uavhengig av kommunegrenser. En jordbruksbedrift skal ha et driftssenter på en landbrukseiendom.

Bruker

Den personen som er hovedansvarlig for drifta av en jordbruksbedrift (innehaveren).

Bruttoinntekt

Omfatter lønnsinntekter, næringsinntekter, pensjoner og kapitalinntekter.

Personinntekt lønn

Omfatter lønn for utført arbeid og ulike pensjonsgivende stønader.

Personinntekt pensjoner

Omfatter tjenestepensjon og pensjoner fra folketrygden.

Næringsinntekt

Skattemessig overskudd fra næringsvirksomhet.

Næringsinntekt fra jordbruk

Positiv inntekt fra jordbruk hentet fra næringsoppgaven. I tillegg inngår sjukepenger til selvstendig næringsdrivende i jordbruk, skogbruk og fiske. Fradrag, som blant annet kontingent til næringsorganisasjon, årets underskudd i næringa, framførbart underskudd i næringa fra tidligere år, gjeldsrenter og jordbruksfradrag, er ikke trukket fra. Inntekter fra skogbruk eller andre tilleggsnæringer i jordbruksbedriften, som skattemessig blir regnet som egen næring, er inkludert i andre næringsinntekter.

Kapitalinntekter

Kapitalinntekter omfatter renteinntekter, aksjeutbytte, realisasjonsgevinster og andre kapitalinntekter i løpet av kalenderåret. Til fradrag kommer årets realisasjonstap.

I tabellene brukes følgende grupperinger: fylke, jordbruksareal i drift, driftsform og brukers kjønn.

Fylke
Oslo er slått sammen med Akershus.