Health at a Glance 2017

Norge bruker fjerde mest på helse i OECD

Publisert:

Norske helseutgifter utgjorde 10,5 prosent av BNP i fjor, og nordmenns helsetilstand er generelt god sammenlignet med resten av OECD-landene. Mange ansatte i helsetjenesten og få røykere er noen av årsakene.

Indikatorer for dette, og mange flere, som belyser helsetilstand, levevaner, ressursinnsats, aktiviteter og kvalitet i helsetjenestene, presenteres i OECD-rapporten Health at a Glance 2017.

Figur 1

Figur 1. OECDs begrepsmessige rammeverk for helsesystemet

Slik leser du Health at a Glance

Health at a Glance 2017 er bygget opp rundt et begrepsmessig rammeverk som ser befolkningens helsetilstand og landenes helsesystem i en større samfunnsmessig sammenheng, se figur 1. Figuren viser også i hvilke kapitler og oppsummerende dashboards de ulike elementene presenteres.

Rammeverket illustrerer at for å analysere indikatorer for helsetilstand, må man ta hensyn til både generelle endringer i befolkningens levekår og utdanningsnivå, endringer i helserelatert livsstil og levevaner, og fremskritt innenfor medisin og organisering av helsetjenesten.

6 647 dollar per innbygger

Norge kommer på fjerde plass blant OECD-landene når vi sammenligner utgifter til helseformål per innbygger. USA bruker mest, fulgt av Sveits, Luxembourg og Norge. At USA ligger så høyt, kan knyttes til at de i tillegg til et offentlig helsevesen med helseutgifter helt i toppen blant OECD-landene, også har en like stor privat helsesektor. Private helseforsikringer er viktigere i USA enn i de fleste andre land. For å kunne sammenligne land, presenteres helseutgifter i amerikanske dollar og justeres for pris- og lønnsnivå i det enkelte land. Med denne metoden lå Norges helseutgifter på 6 647 dollar per innbygger i 2016.

Dette er inkludert i helseutgiftene

Helseutgifter omfatter alle utgifter, både private og offentlige, som går til forbruk eller investeringer i helsetjenester. Utgiftene kan finansieres både av offentlige og private kilder, inklusive husholdningene. Som helseutgifter regnes eksempelvis utgifter til:

•drift av sykehus

•primærhelsetjenesten

•lege-, tannlege- og fysioterapitjenester

•kjøp av legemidler og medisinsk utstyr

•utgifter til helseforebyggende tiltak og administrasjon av helsetjenester

Helseutgiftene omfatter også deler av utgiftene til pleie- og omsorgsformål. Ifølge de internasjonale retningslinjene gjelder dette den delen av pleie- og omsorgsutgiftene som kan spesifiseres som helserelaterte. Det betyr at omsorgstjenester som for eksempel praktisk bistand til eldre og funksjonshemmede ikke regnes som helseutgifter. Tilsvarende inkluderes helseutgifter knyttet til rusmiddelomsorg.

 

Hvor stor del av tilgjengelige ressurser som brukes på helse, varierer mye mellom land. Vi ser på landenes helseutgifter som andel av BNP. I 2016 brukte Norge 10,5 prosent av BNP på helse, noe over OECD-gjennomsnittet på 9 prosent. Regnet på denne måten bruker USA desidert mest til helseformål – 17,2 prosent av BNP. Dette er langt over gruppen av land som bruker nest mest, og hvor vi blant annet finner Sveits, Tyskland og Nederland, i tillegg til Sverige, Norge og Danmark.

Mer om det norske helseregnskapet her: Helseutgifter utgjorde vel 10 prosent av BNP.

2,9 prosent av husholdningsbudsjettet til helse

Helsetjenestene finansieres ulikt fra land til land. I Norge dekkes 85 prosent av utgiftene gjennom det offentlige.

Ikke alle helserelaterte utgifter dekkes av det offentlige. I Norge må de fleste dekke utgifter til tannlege selv. Vi betaler egenandeler ved legebesøk og til medisin på resept. Dersom vi ønsker en behandling som ikke defineres som «nødvendig helsehjelp», må vi betale selv.

I 2016 gikk 2,9 prosent av husholdningsbudsjettet til helserelaterte produkter og tjenester. Dette plasserer oss nær OECD-gjennomsnittet. Den høyeste andelen finner vi i Sveits (5.1 pr sent), mens andelen i de nordiske landene varierer mellom 2,6 prosent i Danmark og 3,3 prosent i Sverige.

Forventet levealder fortsetter å øke i OECD

Det er gjennomgående en god utvikling i forventet levealder i OECD-landene. Gjennomsnittet var 80,6 år i 2015, noe som er en forbedring på 10 år sammenlignet med 1970. I 25 OECD-land overstiger nå forventet levealder 80 år.

I alle OECD-land er det kjønnsforskjeller i forventet levealder, men gapet mellom kjønnene er mindre enn før. I tiårsperioden fra 2005 til 2015 økte forventet levealder innen OECD med 2,7 år for menn og 1,9 år for kvinner.

2015-tall for Norge viser at menn har en forventet levealder på 80,5 år, mens den for kvinner ligger på 84,2 år. I Norden er det menn fra Island og kvinner fra Finland som lever lengst.

Les mer om forventet levealder i Norge.

Få røyker i Norge

Norge er blant landene med færrest røykere: 12 prosent av den voksne befolkningen i 2015. Island og Sverige har mindre andel røykere, mens den er større i Danmark og Finland. OECD gir ikke tall for bruk av snus, men SSBs statistikk viser at forbruket av snus øker, særlig blant unge kvinner.

Luftforurensning - nær OECD-snittet

Luftforurensning er en av de største miljømessige risikofaktorene for sykdom – som lungekreft, luftveissykdommer og hjerte- og karsykdom. Blant de nordiske landene utmerker Finland, Island og Sverige seg med god luftkvalitet, mens Norge og Danmark er nær gjennomsnittet i OECD-landene. Den dårligste luftkvaliteten har Tyrkia, Korea, Polen og Ungarn.

Mange leger og sykepleiere

Tallene i Health at a Glance viser at Norge har mange leger og sykepleiere sett i forhold til befolkningstall – henholdsvis 4,4 og 17,3 per 1 000 innbyggere. Dette betyr at Norge er blant landene med høyest dekningsgrad. Imidlertid har vi her et eksempel på utfordringer med internasjonal sammenligning. Ikke alle land har gode administrative registre som kan brukes som datakilde. Mer om utfordringene med å sammenligne indikatorene, finnes i rapporten.

Se SSBs statistikk for helse- og sosialpersonell.

Kontakt