168912_not-searchable
/energi-og-industri/statistikker/husenergi/hvert-3-aar
168912
Stadig flere anskaffer varmepumpe
statistikk
2014-07-14T10:00:00.000Z
Energi og industri
no
husenergi, Energibruk i husholdningene, energi, strømforbruk, energisparing, boligoppvarming, varmepumper, energivarer (for eksempel elektrisitet, fyringsolje, parafin), oppvarmingsutstyr (for eksempel peis, elektrisk ovn, varmepumpe)Energi, Energi og industri
true
Statistikken viser energiforbruk per husholdning for ulike husholdningsgrupper og hustyper. Oppvarming via varmepumper, ved, olje, strøm og elektriske ovner omtales også.

Energibruk i husholdningene2012

Innhold

Publisert:

Stadig flere anskaffer varmepumpe

I 2012 hadde 27 prosent av husholdningene varmepumpe, 9 prosentpoeng mer enn i 2009. Det er særlig husholdninger i eneboliger og våningshus som investerer i varmepumpe. Statistikken viser også en nedadgående trend i energibruken per husholdning.

Energibruk per husholdning, totalt og per m2 boligareal. 2 siste år. kWh
Totalt energiforbruk (kWh)Totalt energiforbruk (kWh)Prosentvis endring
 20092012
Alle energibærere20 41520 230-0,9
Elektrisitet15 97716 0440,4
Olje og parafin845698-17,4
Ved, kull og koks3 4073 204-6,0
 
Spesifikt energiforbruk (kWh per m2 boligareal)Spesifikt energiforbruk (kWh per m2 boligareal)Prosentvis endring
Alle energibærere1811852,2
Elektrisitet1461492,1
Olje og parafin76-14,3
Ved, kull og koks27270,0

Om lag 44 prosent av alle eneboliger hadde varmepumpe i 2012, 11 prosentpoeng flere enn i 2009.

Store variasjoner regionalt og mellom hustyper

Det er store regionale forskjeller både i energibruk og i utbredelsen av varmepumpe. Kun 5 prosent av husholdningene i Oslo har varmepumpe, mens tilsvarende andel for Hedmark og Oppland er 40 prosent. Dette har sammenheng med ulik sammensetning av boligmassen. Mens det er overvekt av små blokkleiligheter i Oslo, er det langt større andel eneboliger i Hedmark og i andre deler av landet.

Eneboliger er den mest energikrevende hustypen, og bruker i snitt over dobbelt så mye energi som en blokkleilighet. Dette har igjen sammenheng med større areal, flere yttervegger og vanligvis flere husholdningsmedlemmer enn i en blokkleilighet. Dermed er varmepumpe mer lønnsomt i enebolig enn i blokkleilighet. Hedmark og Oppland er dessuten den regionen med størst energibruk, noe som har sammenheng med mye eneboligbebyggelse, og at det er et kaldt område. Mens husholdninger i Oslo hadde et gjennomsnittlig energibruk på rundt 12 600 kWh i 2012, var energibruken over det dobbelte i Hedmark og Oppland, med 26 400 kWh.

Litt å spare på bruk av varmepumpe

Eneboliger med varmepumpe bruker noe mindre energi enn tilsvarende boliger uten varmepumpe. For husholdninger med et boligareal på over 150 kvadratmeter er energibruken i gjennomsnitt 3 900 kWh lavere for de med varmepumpe. For eneboliger på mellom 100 og 150 kvadratmeter er forskjellen rundt 1 900 kWh. Det er imidlertid ikke så stor forskjell på strømforbruket, derimot brukes det mindre ved og olje i husholdninger med varmepumpe.

Siden luft-luft varmepumper drives av strøm, går ikke strømforbruket nødvendigvis ned – med mindre husholdningen kun bruker strøm fra før. Dessuten er det mange som bruker pumpen som nedkjøling på sommeren, noe som kan trekke forbruket opp.

Utflating av energibruken

Gjennomsnittlig energibruk per husholdning var på 20 230 kWh i 2012. Av dette var om lag 16 000 kWh strøm. Vår nest viktigste energikilde er ved, som utgjorde rundt 3 200 kWh per husholdning. Bruk av olje har gått kraftig nedover, i 2012 var bruken på rundt 700 kWh. Dette er en halvering av oljeforbruket siden 2006. Energibruken i 2012 var noe lavere enn ved tilsvarende undersøkelse i 2009, til tross for at det var litt varmere i 2009 enn i 2012. I 2012 var temperaturen 0,4 grader over klimanormalen for perioden 1961-1990 , mens den i 2009 var 1 grad over. Energiforbruket per husholdning har hatt en synkende trend siden 1990-tallet, både totalt per husholdning, og per kvadratmeter boligareal.

Mer energieffektivisering

En årsak til at energibruken har blitt redusert de siste årene, er at det har vært et mildere klima. 2010 var imidlertid det første året på lang tid hvor det var kaldere enn normalt, og da var det en topp i husholdningenes energiforbruk. Ellers har det vært noe varmere enn normalt. Samtidig har norske strømpriser nærmet seg gjennomsnittlig europeisk nivå, med rundt 80-100 øre per kWh elektrisitet mens vi tidligere var et av landene i Europa med lavest strømpriser.

36 prosent av husholdningene i undersøkelsen sier de har gjennomført tiltak for å redusere energibruken. Av disse sier rundt 80 prosent at en viktig grunn er å redusere utgifter til energi. Rundt 40 prosent sier at boligen er blitt etterisolert, mens 61 prosent sier de har skiftet til vinduer som isolerer bedre. Det er dessuten høyere krav til isolasjon i nye boliger, noe som har bidratt til at spesifikt energibruk har gått ned i nye boliger. Mens spesifikt energibruk er rundt 200 kWh per kvadratmeter i boliger bygget før 1954, er den nede i 172 kWh per kvadratmeter for boliger bygget etter 1997. En liten andel, 1,6 prosent, sier også at de har såkalt lavenergi-, eller passivhus . Man kan i tillegg anta at økningen i varmepumper har hatt en viss effekt på utflatingen i husholdningenes energibruk.

El-oppvarming viktig for husholdningene

Norge er fortsatt et av de få landene som baserer energiforbruket på elektrisitet. Hovedkilden til oppvarming for rundt 73 prosent av husholdningene er basert på strøm, enten ved elektriske ovner, med 48 prosent, varmekabler, med 7 prosent, luft-luft varmepumpe, 21 prosent, eller sentralfyr med strøm.

12 prosent sier de benytter ved som hovedkilde for oppvarming. Særlig gjelder dette på gårder. Rundt halvparten av bøndene har ved som hovedoppvarming, i snitt har de et vedforbruk på rundt 12 000 kWh i året.