Byggeareal, februar 2013, foreløpige tall

Formålet er å måle utviklingen i byggevirksomheten for alle typer bygg. Statistisk sentralbyrå har publisert statistikken siden 1967.

Brukere av byggearealstatistikken er blant annet bygge- og anleggsbransjen, Finansdepartementet, Norges Bank, SSB's Seksjon for nasjonalregnskap, kommuner, ulike organisasjoner/institutt i inn- og utland og FN.

Informasjon om fullførte eneboliger benyttes i prisindeks for nye eneboliger. Tall fra byggearealstatistikken benyttes i Nasjonalregnskapet.

Statistikkloven § 3-2

Byggearealstatistikken skal oppfylle kravene til EU-forordning for korttidsstatistikk, rådsforordning (EF) nr. 1165/98 av 19. mai 1998. Dette innebærer månedlig rapportering av godkjente bygg.

Populasjonen er godkjente, igangsatte og fullførte bygg, bygg under arbeid og godkjente igangsatte bygg i statistikkmåneden, kvartalet og året. Observasjonsenheten er bygning. Statistikken omfatter ikke ombygninger av eksisterende bygninger.

Fra 2010 tar vi med bygninger som har bruksareal større enn 15 kvadratmeter og i tillegg bygninger der det en ny boenhet selv om bruksarealet er mindre enn 15 kvadratmeter. Tidligere var denne arealgrensen på 30 kvadratmeter bruksareal.

Grunneiendoms-, Adresse-, og Bygningsregisteret (GAB-registeret) er et elektronisk register som inneholder opplysninger om grunneiendommer og adresser i Norge. Det inneholder også opplysninger om alle bygninger som var under arbeid 31. desember 1982 og alle bygninger som er bygget eller endret etter 1. januar 1983. Oppgavene til GAB-registeret blir hentet inn med hjemmel i delingsloven og forskriftene til denne loven.

Fra 2009 er imidlertid alle kommune overført fra Grunneiendoms-, Adresse og Bygningsregisteret (GAB) til det nye eiendomsregisteret, Matrikkelen.

Eier av registeret er Miljøverndepartementet. Det faglige ansvaret for registeret er ivaretatt av Statens kartverk. Fylkeskartkontorene administrerer systemet ute i distriktene, og sammen med de enkelte kommunene har de ansvaret for det praktiske arbeidet med å overføre data til registeret.

"Norske Eiendomsinformasjon as" står for den EDB-tekniske driften mens kommunene gir de nødvendige meldingene til Matrikkelen baserte på oppgaver fra byggherren og ved inspeksjon på byggeplassen.

Totaltelling.

Elektroniske data fra Matrikkelen.

Hver bygning blir kontrollert, og eventuelt revidert, ved et sett med faste maskinelle og manuelle revisjonsrutiner. Variablene som blir kontrollerte er dato, bygningstype, næring, bruksareal, antall boliger, leiligheter, hybler, bad og vannklosett. Revisjonsrutinene sikrer at opplagte feil i registeret blir rettet opp. Rutinene sikrer også at det blir samsvar mellom de ulike variablene for en og samme bygning.

Nivåtall beregnet ved summering. Månedlige serier for antall boliger igangsatt og igangsatt bruksareal til boliger sesongjusteres og får regnet ut trendtall, mens det for bruksareal til andre bygg kun beregnes trendtall. Ved sesongjusteringen benyttes X12ARIMA med løpende korrigeringsfaktor og multiplikativ modell. Virkedags- og påskeeffekter prekorrigeres hvis de er signifikante. Ekstremverdier prekorrigeres hvis de er signifikante.

Ikke relevant.

Fra 1993 er bygg for jordbruk, skogbruk og fiske tatt med i statistikken igjen. I perioden 1971 - 1992 ble bygg for jordbruk, skogbruk og fiske holdt utenfor statistikken. Dette kommer av at det ble påvist svikt i registreringen av slike bygg etter at meldeplikten for denne byggevirksomheten falt bort i januar 1970. I en ny registreringsinstruks, som ble satt i verk 1. mars 1991, er kommunene igjen pålagt å melde bygg for jordbruk, skogbruk og fiske til GAB-registeret.

Før GAB-registeret ble etablert i 1983, ble boligflaten (leiearealet) til boligen benyttet. Statistisk sentralbyrå har utarbeidet omregningsfaktorer mellom bruksareal og leieareal. Basert på 2 500 bygninger, der forholdet mellom bruksareal og leieareal ble målt, kom man fram til følgende forholdstall:

Man får for eksempel totalt bruksareal i 1982 ved å multiplisere leiearealet med 1,56.

For andre bygg enn boliger før 1983 ble brutto gulvflate (bruttoarealet) brukt. Bruttoarealet inkluderer yttervegger, mens bruksarealet blir målt fra innsiden av ytterveggene.

Næringsgrupperingen baserte seg tidligere på FN sin internasjonale grupperingsstandard ISIC. Fra 1996 følger inndelingen EU sin næringsgruppering NACE. Bruksareal fordelt etter næring vil derfor ikke kunne sammenlignes med tidligere år.

For bygg under arbeid er det brudd i statistikken fra 1991 pga. nye utarbeidingsrutiner. Bygg som er meldt igangsatt for mer enn fem år siden, og ennå ikke er meldt fullført, blir ikke tatt med i statistikken som bygg under arbeid. Denne endringen gjøre at gjennomsnittstallet for alle bygg blir om lag 9 prosent lavere fra 1991.

Fra og med 2000 ble det innført nye 3-sifrede bygningstyper, mens det frem til og med 1999 er brukt 2-sifrede bygningstyper. Dette gir et brudd i gruppering av bygningstypene mellom 1999 og 2000.

Svalbard er inkludert i den årlige byggearealstatistikken fra og med 2007. Tallene omfatter kun byggeaktivitet i Longyearbyen, mens andre deler av Svalbard ikke er inkludert i statistikken. Dette skyldes at det kun blir registrert data for Longyearbyen i Matrikkelen.

Godkjente bygg . Når et bygg gis rammetillatelse regnes det i statistikken som godkjent. En rammetillatelse avgjør om tiltaket skal kunne utføres innenfor de rammer som er gitt og gir rett til å igangsette forberedende tiltak. I de tilfeller der kommunen benytter ett trinns søknad ((tiltak hvor det av ulike grunner ikke er behov for oppdeling og saksbehandling av søknaden i to trinn (dvs. først rammetillatelse og deretter igangsettingstillatelse)), blir dato for rammetillatelse satt til samme dato som igangsettingstillatelse.

Bygg satt i gang . Fram til og med 1999 ble et bygg regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt. Fra år 2000 ble det for bygg som er behandlet etter søknad i samsvar med PBL §93, som hovedregel benyttet dato for gitt igangsettingstillatelse som dato for igangsetting. For andre bygg gjelder det som hovedregel at byggearbeidet blir regnet som igangsatt når arbeidet med påler, forskaling av grunnmur, støping av såle eller grunnmur er påbegynt.

Bygg under arbeid . Fra et bygg er meldt igangsatt til det blir meldt fullført blir det regnet som under arbeid, selv om byggearbeidet blir stanset midlertidig. Dersom et bygg er under arbeid over lengre tid, blir det undersøkt om byggearbeidet er stanset og om det er meningen å fullføre bygget. For igangsatte bygg som ikke vil bli fullført, blir registreringen annullert og bygget tatt ut av statistikken. Dette kan medføre at tall for under arbeid ved utgangen av statistikkåret ikke blir likt under arbeid ved utgangen av forrige år pluss igangsatte minus fullførte i statistikkåret.

Fullført bygg . For bygg som er behandlet etter søknad i samsvar med PBL §93, blir som hovedregel dato for midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest benyttet som dato for at en bygning blir tatt i bruk. For øvrig regnes at en bygning tatt i bruk når enten byggearbeidet, medregnet installasjons- og innredningsarbeid o.a., er avsluttet eller minst 50 prosent av bygget er tatt i bruk.

Bruksareal , dvs. areal innenfor omsluttende vegger, i henhold til Norsk standard NS 3940 Areal og volumberegninger av bygninger.

Leilighet . En leilighet er i statistikken en enhet med minst ett rom og kjøkken. Hybelleilighet er nå definert som leilighet. Bare boliger som skal brukes som helårsbolig, blir regnet som leilighet.

Hybel er et rom med egen inngang regnet som bolig for en eller flere personer, og som har tilgang til vann og toalett uten at det er nødvendig å gå gjennom en annen leilighet. I statistikken er hybler ikke regnet som leilighet.

Boliger er lik summen av leiligheter og hybler.

Rom . Et rom må tilfredsstille kravene i bygningsloven til rom å bo i og være 6m2 eller større. Kjøkken, bad, gang o.l. blir ikke regnet som rom.

Etasje . Det blir registrert antall boliger og areal i kjeller, underetasje, alminnelig etasje og loft. Skillet mellom kjeller/underetasje og underetasje/alminnelig etasje er fastsatt i byggeforskriftene og i prinsippet bestemt av hvor høyt himlingen er over planert terreng. En alminnelig etasje skal ha høyde på 2,10 meter eller mer over en bredde på minimum 1,20 meter. Et tilgjengelig volum over øverste alminnelige etasje blir kalt loft. Det kreves fri høyde på 1,90 meter i minimum 0,60 meteres bredde.

Bygningstype er fastlagt etter hvilken funksjon bygningen skal ha. Kombinerte bygninger, for eksempel kombinerte bolig- og forretningsbygninger, lager- og produksjonsbygninger o.a. er gruppert etter den funksjonen som har størst del av bruksarealet i bygningen.

Næring . I tillegg til bygningstype blir det også registrert hvilken næring brukeren av bygget tilhører. Næringsgrupperingen er knyttet til brukeren og er derfor uavhengig av bygningstypen. Siden det ikke alltid er kjent hvem som skal bruke bygget på det tidspunktet skjemaet til statistikken blir utfylt, er næringsgrupperingen mer usikker enn gruppering etter bygningstype. Inndelingen følger EU sin næringsgruppering NACE.