Befolkningsendringer i kommunene, 1951-2013

Disse tallene viser befolkningsutviklingen med årlige tall for folkemengde, folkevekst, fødselsoverskudd, nettoinnflytting, fødte, døde, innflyttinger og utflyttinger i hele landet, fylkene og kommunene.

Nettoinnvandringen doblet siden 2006

I 2012 nådde vi en ny topp i nettoinnvandringen i Norge, med 47 300 personer. Det var imidlertid en liten nedgang i folkeveksten i fjor, noe som skyldes at fødselsoverskuddet har gått litt ned etter toppen i 2009. De siste årene har folkeveksten vært dobbelt så høy som gjennomsnittet på 1950- og 1960-tallet, og fire ganger så høy som i perioden 1975-1990. Bortsett fra fire enkeltår, var fødselsoverskuddet hovedårsak til folkeveksten i hele perioden fram til og med 2004, men fra og med 2005 er det nettoinnvandringen fra utlandet som er den viktigste årsaken til veksten. I 2012 utgjorde nettoinnvandringen nesten tre firedeler av veksten i folketallet.

Rogaland, Akershus og Oslo vokste mest i 2012

Av fylkene hadde Rogaland den høyeste folkeveksten i 2012. Folketallet økte med 2 prosent, noe som var 0,7 prosent mer enn landsgjennomsnittet. I Akershus og Oslo økte folketallet med henholdsvis 1,8 og 1,7 prosent. Oslo hadde den største innvandringen fra utlandet, tett fulgt av Rogaland med henholdsvis 2,7 og 2,1 prosent.

For hele perioden 1951-2013 vokste folketallet i Norge med 54 prosent, men veksten er ulikt fordelt mellom fylkene. Både i absolutte tall og i prosent har veksten vært størst i Akershus, der folketallet 1. januar 2013 var mer enn tre ganger så stort som det var i 1951. I 1951 utgjorde folketallet i Akershus 5,6 prosent av hele landet, mens det i 2013 utgjorde en dobbelt så stort andel, 11,2 prosent. Folketallet i Rogaland var mer enn dobbelt så stort i 2013 som i 1951. De tre fylkene Hedmark, Sogn og Fjordane samt Nordland har derimot bare hatt en vekst på rundt 10 prosent.

Geografiske variasjoner i utviklingen

Befolkningsutviklingen i fylkene og i den enkelte kommune kan avvike mye fra landsgjennomsnittet. Det skyldes gjerne andre forhold enn rent befolkningsmessige, som vedtak om distriktsutbygging, kraftutbygging, plassering av asylmottak også videre. Dessuten vil tall for kommuner ofte variere fra ett år til et annet på grunn av tilfeldigheter.

Endrede kommunegrenser kompliserer

Tallene i den historiske oversikten tilbake til 1951 gjelder kommuneinndelingen slik den var for hvert enkelt år. De mange og til dels omfattende kommunereguleringene i perioden, særlig i 1960-årene, gjør det vanskelig å sammenligne over tid i mange kommuner, særlig av folketall og bruttotall som antall fødte, døde, innflyttinger og utflyttinger.