Facts about entrepreneurship in Norway

Den typiske entreprenør er en mann som har vært i yrkeslivet i 13-14 år og har ofte bakgrunn fra naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag. Mens nye foretak generelt, også entreprenørforetak, vokser raskere enn de etablerte, står nye foretak for kun 2 prosent av de samlede driftsinntektene i 2011.

Det viser denne rapporten som identifiserer entreprenører og entreprenørforetak basert på registerdata, av SSB-forskerne Erik Fjærli, Diana Iancu and Arvid Raknerud.

En entreprenør defineres som en person som har minst blokkerende mindretall i et privat aksjeselskap (AS), og som i tillegg enten er ansatt eller har en formell rolle i foretaket under oppstart (daglig leder, styreformann eller begge).

Profilen til den typiske entreprenør

Den typiske entreprenør har minst videregående, avsluttet utdanning (13−14 år) når han etablerer et foretak. De fleste entreprenører har bakgrunn i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (34 prosent), allmenne fag (23 prosent) eller økonomiske og administrative fag (19 prosent). I referansepopulasjonen har henholdsvis 13, 38 og 19 prosent en utdanning innenfor disse fagfeltene. 75 prosent av nye entreprenører er lønnstakere før de blir entreprenører, og 16 prosent er selvstendig næringsdrivende, sammenlignet med henholdsvis 85 og 4 prosent i referansepopulasjonen.

Få kvinner blir entreprenører

Andelen kvinnelige entreprenører er i underkant av 1/5 i hele perioden 2001-2011. Den mye høyere entreprenørskapsraten blant menn enn kvinner har veldig lite med utdanningsfelt å gjøre: entreprenørraten er 3 − 5 ganger høyere for menn enn kvinner innenfor alle utdanningsfelt.

Nye foretak vokser raskere

Mens antallet entreprenørforetak utgjør 3/4 av alle foretak innenfor en gitt kohort av nye foretak, utgjør deres andel av kohortens totale aktiva, driftsinntekter og antall ansatte ca. 60 prosent ved oppstart. Generelt viser entreprenørforetak lavere vekstrater målt ved driftsinntekter eller antall ansatte, enn tilsvarende kohorter av alle nye foretak, mens nye foretak generelt vokser mye raskere enn etablerte foretak (betinget på at de overlever).

Små driftsinntekter i det store bildet

Likevel står foretak etablert før 2002 for 85 prosent av totale driftsinntekter i 2011, foretak etablert i perioden 2002−2010 for 13 prosent og foretak etablert i 2011 kun for 2 prosent. Når det gjelder arbeidsproduktivitet (verdiskapning per ansatt), er vekstratene svært like mellom entreprenørforetak og andre foretak (nye og etablerte) når vi betinger på overlevelse.

Betydelig frafall blant nystartede foretak

Entreprenørforetak har omtrent samme overlevelsesrate som andre nye foretak: I de fleste næringer har over 80 prosent av de nyetablerte AS-ene overlevd etter tre år, i underkant av 60 prosent etter 10 år. Overlevelsesmønsteret virker stabilt over ulike kohorter av foretak.

Denne rapporten fokuserer på identifikasjon av entreprenører og entreprenørforetak fra registerdata. Vi gir en beskrivelse av fordelingen av nye foretak etter kohort, næring og størrelse, samt deres overlevelse, vekst og produktivitetsutvikling, og sammenligner med tilsvarende mønstre blant etablerte foretak. Deretter besvarer vi sentrale spørsmål mht. hvem som blir entreprenører og hvordan de lykkes. Vi definerer en entreprenør som en person som har minst blokkerende mindretall i et privat aksjeselskap, og som i tillegg enten er ansatt eller har en formell rolle i foretaket under oppstart (daglig leder, styreformann eller begge).

Den typiske entreprenør har minst videregående, avsluttet utdanning (13−14 år) når han etablerer et foretak. De fleste entreprenører har bakgrunn i naturvitenskapelige fag, håndverksfag og tekniske fag (34 prosent), allemenne fag (23 prosent) eller økonomiske og adminsitrative fag (19 prosent). I referansepopulasjonen har hhv. 13, 38 og 19 prosent en utdanning innenfor disse fagfeltene. Mht. hovedinntektskilde, er 75 prosent av nye entreprenører lønnstakere før de blir entreprenører og 16 prosent er selvstendig næringsdrivende, sammenlignet med hhv. 85 og 4 prosent i referansepopulasjonen.

Andelen kvinnelige entreprenører er i underkant av 1/5 i hele perioden 2001-2011. Den mye høyere entreprenørskapsraten blant menn enn kvinner har veldig lite med utdanningsfelt å gjøre: entreprenørraten er 3−5 ganger høyere for menn enn kvinner innenfor alle utdanningsfelt.

Mens antallet entreprenørforetak utgjør 3/4 av alle foretak innenfor en gitt kohort av nye foretak, utgjør deres andel av kohortens totale aktiva, driftsinntekter og antall ansatte ca. 60 prosent ved oppstart. Generelt viser entreprenørforetak lavere vekstrater målt ved driftsinntekter eller antall ansatte enn tilsvarene kohorter av alle nye foretak, mens nye foretak generelt vokser mye raskere enn etablerte foretak (betinget på at de overlever). Likevel står foretak etablert før 2002 for 85 prosent av totale driftsinntekter i 2011, foretak etablert i perioden 2002−2010 for 13 prosent og foretak etablert i 2011 kun for 2 prosent. Når det gjelder arbeids¬produk¬tivitet (verdiskapning per ansatt), er vekstratene svært like mellom entreprenørf¬oretak og andre foretak (nye og etablerte) når vi betinger på overlevelse.

Forfattere: Erik Fjærli, Diana Iancu og Arvid Raknerud