84881_not-searchable
/valg/statistikker/partifin/arkiv
84881
Partienes inntekt var på 591 millioner
statistikk
2012-09-06T10:00:00.000Z
Valg;Kultur og fritid
no
partifin, Finansiering av politiske partier, partistøtte, offentlig støtte, støtte fra arbeidslivsorganisasjoner, kapitalinntekter, privat støtte, medlemskontingentPartifinansiering, Organisasjoner og medlemskap, Kultur og fritid, Valg
false

Finansiering av politiske partier2011

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Partienes inntekt var på 591 millioner

De politiske partiene fikk 68 prosent av sine inntekter i form av offentlig støtte i valgåret 2011. Dette er en nedgang sammenlignet med siste lokalvalgår i 2007. Offentlig støtte utgjorde minst andel av inntektene for Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, og størst andel av Fremskrittspartiets.

De politiske partienes inntekter fordelt på kilde

De totale inntektene for partilagene beløp seg til 591 millioner kroner i 2011. 403 millioner av disse var bidrag fra det offentlige, mens inntekter fra egen virksomhet tilsvarte om lag 140 millioner kroner. Inntekter som bidrag fra ulike organisasjoner og bedrifter utgjorde om lag 34 millioner kroner, og fra privatpersoner utgjorde inntektene 14 millioner. Partienes totale inntekter har fra 2005 til 2011 økt med 30,8 prosent. Den generelle prisstigningen var i samme tidsrom på 13,3 prosent.

78 prosent av partilagene oppga at de - bortsett fra offentlig støtte - ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter i 2011. De øvrige 22 prosentene, i alt 704 partilag, rapporterte inntekter over dette beløpet. Av partiene representert på Stortinget oppga 46 prosent av Kristelig Folkeparti og 34 prosent av Høyres partilag at de hadde over 10 000 kroner i inntekter. Andelen for Senterpartiet og Venstre tilsvarte henholdsvis 7 og 9 prosent.

210 millioner i offentlig støtte til Arbeiderpartiet og Høyre

Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten for kommune- og fylkestingspartier ble i 2011 beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2007. For hovedorganisasjonene ble partistøtten beregnet ut fra resultatet i stortingsvalget i 2009. Arbeiderpartiet mottok mest offentlig støtte i 2011, med 131 millioner kroner, fulgt av Høyre, med 81 millioner.

Blant partiene representert på Stortinget utgjorde den offentlige støtten størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, med 90 prosent. Minst andel utgjorde støtten for Kristelig Folkeparti med 59 prosent, og for Arbeiderpartiet med 62 prosent. Blant partiene uten representasjon på Stortinget, rapporterte Norges Kommunistiske parti og Det Liberale Folkepartiet at den offentlige støtten kun utgjorde 10 prosent av deres inntekter.

De politiske partienes inntekter fordelt på kilde. Prosent

Økte kapitalinntekter med aksjesalg

De totale inntektene til partiene hadde økt i 2011 sammenlignet med siste lokalvalgår i 2007 - en økning på om lag 30 prosent. Det er ikke store endringer når de ulike inntektspostenes andel av total inntekt sammenlignes med hverandre, selv om det er registrert en viss nedgang i offentlig støtte og en økning i andel inntekt fra egen virksomhet. Særlig førte økte kapitalinntekter til økt andel inntekt fra egen virksomhet i 2011. Et større aksjesalg foretatt av en av Arbeiderpartiets fylkesorganisasjoner bidro sterkt til denne økningen.

Andelen av totale inntekter fra egen virksomhet gikk opp med i overkant av 4 prosentpoeng sammenlignet med stortingsvalgåret 2009 og mellomvalgåret 2010.

Stabil andel inntekt fra kontingent

Inntekter fra medlemskontingent holdt seg stabilt på tilsvarende nivå som i 2010, og utgjorde om lag 6 prosent av partienes inntekter. Variasjonen mellom partiene er imidlertid stor, fra å utgjøre henholdsvis 23, 19 og 17 prosent av inntektene til Kystpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti til å utgjøre 2 prosent av Arbeiderpartiets.

Bidrag fra organisasjoner utgjør 4 prosent av inntektene

Bidrag fra organisasjoner øker i valgår sammenlignet med mellomvalgår. I mellomvalgårene 2010 og 2008 utgjorde bidrag fra organisasjoner om lag 2 prosent av inntektene, mens de i 2011 og 2009 utgjorde henholdsvis 4 og 5 prosent. I støtte fra arbeidslivsorganisasjonene mottok Arbeiderpartiet eksempelvis 12,3 millioner kroner i lokalvalgåret 2011 og 18,3 millioner i stortingsvalgåret 2009. Tilsvarende bidrag i mellomvalgsår beløp seg til 5,6 millioner kroner i 2010 og 5,7 millioner i 2008.

Tilsvarende er det også forskjell i størrelsen på de totale bidrag gitt fra bedrifter. I 2011 utgjorde disse bidragene11,1 millioner kroner, mens det i mellomvalgårene 2010 og 2008 lå på 2,2 millioner og 4,1 millioner. Høyre mottok 61 prosent, eller 6,8 millioner, av alle bidragene som ble gitt fra bedrifter i 2011.

Totalt ble det i fjor gitt 10 enkeltbidrag fra ulike organisasjoner og bedrifter som oversteg 500 000 kroner. Seks av disse ble gitt til Arbeiderpartiet. Her inngår også bidrag som ble gitt AUF til ’22.juli-fondet til gjenreisning av Utøya. Totalt inntektsførte AUFs hovedorganisasjon i 2011 bidrag for om lag 12,5 millioner til dette fondet.

Partifinansiering, etter inntektskilde. 2005-2011. Millioner kroner

14 millioner fra privatpersoner

De totale bidrag partiene mottok fra privatpersoner utgjorde i fjor 14,2 millioner kroner. Det tilsvarte om lag 2 prosent av de samlede inntektene. Andelen var på samme nivå som ved forrige lokalvalg. Sammenlignet med de to siste årene var det imidlertid både andelsmessig og totalt en nedgang.

For partiene med representasjon på Stortinget hadde Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti størst andel av sine inntekter fra slike bidrag, om lag 7 prosent. Sosialistisk Venstreparti har over tid hatt tradisjon med at folkevalgte gir en viss andel av sine inntekter til partiet. I alt oversteg 11 enkeltbidrag til partiene 100 000 kroner, syv av disse ble gitt til Høyre.

De detaljerte tallene for alle partiorganisasjonene publiseres av Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet på partifinansiering.no .

Partienes kapitalinntekter

Partienes kapitalinntekter omfatter renteinntekter og aksjeutbytte

Om datagrunnlaget

Partiloven, som ble vedtatt i juli 2005, medførte rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapporten skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige, politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle.

2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til Partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2012. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 92 prosent av alle partilagene hadde svart innen da. I absolutte tall vil dette si 3 030 partilag av i alt 3 310.

Tallene som nå offentliggjøres, er basert på alle de 3 137 partilagene som hadde svart innen 21. august. Dette gir en svarprosent på 95 prosent.

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 1. juli. Den viser også fordelingen på om de har oppgitt inntekter på 10 000 kroner eller mer, eller om de har sendt inn erklæring om at inntektene var mindre enn dette beløpet. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier.

Les mer om datagrunnlaget under punkt 5 i Om statistikken .

Tabeller: