9841_not-searchable
/valg/statistikker/partifin/arkiv
9841
Stor andel offentlig støtte i valgåret
statistikk
2010-09-08T10:00:00.000Z
Valg;Kultur og fritid
no
partifin, Finansiering av politiske partier, partistøtte, offentlig støtte, støtte fra arbeidslivsorganisasjoner, kapitalinntekter, privat støtte, medlemskontingentPartifinansiering, Organisasjoner og medlemskap, Kultur og fritid, Valg
false

Finansiering av politiske partier, 2009

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Stor andel offentlig støtte i valgåret

I valgåret 2009 fikk de politiske partiene 71 prosent av sine inntekter i form av offentlig støtte, 6 prosentpoeng mer enn ved stortingsvalget i 2005. Den offentlige støtten utgjorde klart størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet.

Mer enn tre firedeler av partilagene i undersøkelsen oppga at de - bortsett fra offentlig støtte - ikke hadde over 10 000 kroner i inntekter. I alt 622 partilag rapporterte inntekter over dette beløpet. De totale inntektene for disse partilagene beløp seg til 520 millioner kroner. Nesten 370 millioner av disse er bidrag fra det offentlige, mens inntekter fra egen virksomhet tilsvarer om lag 100 millioner kroner. Av partiene representert på Stortinget oppga 46 prosent av Kristelig Folkepartis partilag at de hadde over 10 000 kroner i inntekter, mens andelen for Venstre og Senterpartiet tilsvarte henholdsvis 6 og 9 prosent.

190 millioner i offentlig støtte til Ap og FrP

Den offentlige støtten kom hovedsakelig i form av partistøtte fra staten. Partistøtten i 2009 ble for kommune- og fylkestingspartier beregnet ut fra lokalvalgresultatet i 2007, og for hovedorganisasjonene ut fra resultatet i stortingsvalget i 2005. Det norske Arbeiderparti mottok mest offentlig støtte i 2009, med 120 millioner kroner, fulgt av Fremskrittspartiet med 71 millioner. Blant partiene representert på Stortinget utgjorde den offentlige støtten størst andel av inntektene for Fremskrittspartiet, med 83 prosent. Minst andel utgjorde den for Høyre, med 64 prosent. Blant partiene uten representasjon på Stortinget, rapporterte Kystpartiet at den offentlige støtten utgjorde 92 prosent av deres inntekter.

De politiske partienes inntekter fordelt på kilde. Prosent

Arbeidslivsorganisasjonene støttet regjeringspartiene

Det norske Arbeiderparti mottok 18,3 millioner i støtte fra arbeidslivsorganisasjonene, noe som utgjorde nær 11 prosent av deres inntekter. Dette er tilnærmet samme andel av deres inntekter som ved forrige stortingsvalg i 2005. 76 prosent av arbeidslivsorganisasjonenes totale bidrag gikk til Arbeiderpartiet, mens Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fikk henholdsvis 13 og 11 prosent av bidragene.

Størst bidrag fra privatpersoner til FrP, KrF og Høyre

Totalt mottok partiene 16,6 millioner i bidrag fra privatpersoner i valgåret 2009 - mot 10,6 millioner ved stortingsvalget i 2005. Fremskrittspartiet mottok mest med 4,1 millioner, KrF 3,5 millioner og Høyre mottok 3,4 millioner kroner. Bidrag fra privatpersoner utgjorde størst andel av inntektene for Kristelig Folkeparti med 8 prosent, og for Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet med 5 prosent. Bidrag fra folkevalgte inngår også her.

19 millioner i kapitalinntekter for Høyre og Ap

Kapitalinntekter utgjorde 9,9 millioner av Høyres inntekter, og 9,2 millioner av Det norske Arbeiderpartis. For Høyre utgjorde dette 11 prosent av partiets samlede inntekter.

Inntekter fra lotterier, bingo, spilleautomater og innsamlingsaksjoner utgjorde totalt sett 4 prosent av partienes inntekter. Arbeiderpartiet tjente i overkant av 10 millioner på denne måten. For partiene representert på Stortinget utgjorde disse inntektene 10 prosent av Venstres totale inntekter, mens for de mindre partiene uten representasjon utgjorde de 61 prosent av Demokratenes og 38 prosent av Norges Kommunistiske Partis samlede inntekter. Andelen av totale inntekter fra egen virksomhet gikk ned med nesten 8 prosent fra valgåret i 2005 til i fjor. Det er særlig nedgangen i kapitalinntekter som bidrar til dette, men også nedgangen i kontingentinntekter.

Andel kontingentinntekter størst for Sp

Kontingentinntekter utgjorde totalt nær 5 prosent av alle partienes inntekter. Senterpartiet rapporterte at de mottok 5,6 millioner, eller om lag 14 prosent, av sine inntekter i kontingentinntekter. Også for Venstre og Kristelig Folkeparti utgjorde disse inntektene større andeler av de totale inntektene, med henholdsvis 9,2 og 6,6 prosent. For de minste partiene utgjorde medlemskontingenter 38,5 prosent av Det Liberale Folkepartiets inntekter, og 28,2 og 19,1 prosent av Norges Kommunistiske partis og Miljøpartiet De Grønnes totale rapporterte inntekter.

De detaljerte tallene for alle partilagene publiseres av Fornyings, administrasjons- og kirkedepartementet på www.partifinansiering.no .

De politiske partienes svarprosent innen fristen

Partienes kapitalinntekter

omfatter renteinntekter og aksjeutbytte.

Om datagrunnlaget

Partiloven, som ble vedtatt i juli 2005, medførte rapporteringsplikt for alle organisatoriske ledd av registrerte, politiske partier. Rapporten skal inneholde en fullstendig oversikt over partiorganisasjonens inntekter, fordelt på ulike inntektskilder. Hovedgruppene er offentlig støtte, inntekter fra egen virksomhet og eksterne bidrag. Inntektsrapporten skal også inneholde oversikt over store bidragsytere og eventuelle bidragsytere som partiorganisasjonen har inngått skriftlige, politiske eller forretningsmessige avtaler med. Partiorganisasjoner som hadde mindre enn 10 000 kroner i inntekter etter fradrag av all offentlig støtte, er fritatt fra å innberette sine inntekter, men er pliktige til å avgi en erklæring om at så er tilfelle.

2006 var det første året partiorganisasjonene var innberetningspliktige i henhold til partiloven. Grunnlaget for statistikken som nå presenteres, er innberetningene sendt inn i 2010, som altså var det femte året denne plikten besto. Innberetningsfristen var den 1. juli, og 95 prosent av alle partilagene hadde svart innen da. I absolutte tall vil dette si 3 040 partilag av i alt 3 212.

Tallene som nå offentliggjøres, er basert på alle de 3 109 partilagene som hadde svart innen 27. august. Dette gir en svarprosent på 97.

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene til og med 1. juli, og fordelingen på om de har oppgitt tall for inntekter på 10 000 kroner eller mer, eller om de derimot har sendt inn erklæring om at inntektene var mindre enn dette beløpet. Innsamlingen omfatter alle registrerte politiske partier.

Da dette er relativt nytt datamateriale, kan det være usikkerhet knyttet til kvaliteten. Usikkerheten er knyttet til om alle inntekter er rapportert på riktig post, om det er rapportert bruttoinntekter i henhold til lovens krav og ikke nettoinntekter, og det kan videre være usikkerhet knyttet til spørsmålet om alle inntekter er rapportert. I tillegg skaper manglende svar og erklæringer om fritak på grunn av små inntekter usikkerhet rundt totaltallene for flere av partiene.

Tabeller: