På grunn av vedlikehold vil ssb.no og statistikkbanken være utilgjengelig i perioden 17.00-19.00 lørdag 15. desember. Vi beklager ulempene dette måtte medføre.

Inntektene opp 43 prosent siden 2005

Publisert:

De politiske partiene har økt inntektene med 43 prosent mellom 2005 og 2016. Det er særlig den statlige støtten som har steget.

I alt kom inntektene til partiorganisasjonene som rapporterte fullt regnskap, opp i 645 millioner kroner i 2016. Det er en nedgang fra året før da inntektene var knappe 700 millioner, viser statistikken over finansiering av politiske partier. Forskjellen henger særlig sammen med høye bidrag fra givere i valgåret 2015.

Figur 1. Politiske partiers rapportering for 2016. Svarandeler per 9. august 2017

Full regnskapsrapport Erklæring
Samfunnspartiet 0.0 0.0
Tverrpolitisk Folkevalgte 0.0 0.0
Demokratene i Norge 8.3 16.7
Liberalistene 25.0 0.0
Kystpartiet 1.6 40.6
Piratpartiet 4.8 47.6
Norges Kommunistiske Parti 21.1 42.1
Pensjonistpartiet 8.6 74.1
Partiet De Kristne 11.6 72.1
Venstre 8.4 78.1
Miljøpartiet de Grønne 9.7 78.6
Rødt 13.3 77.8
Senterpartiet 8.7 86.2
Sosialistisk Venstreparti 11.0 84.1
Arbeiderpartiet 33.8 64.5
Høyre 48.9 49.5
Kristelig Folkeparti 29.4 69.8
Fremskrittspartiet 18.9 80.5
Det Liberale Folkepartiet 0.0 100.0

480 millioner var offentlig støtte i fjor, opp med 8 millioner fra året før. Dermed kom andelen offentlig støtte opp i drøyt 74 prosent av partienes inntekter samlet sett. Bare én gang tidligere siden 2005 har andelen vært større. Det var i 2006 med 76 prosent. I 2010 var andelen også like over 74 prosent, som i 2016.

I gjennomsnitt har offentlig støtte ligget på 71 prosent siden 2005.

Figur 2. Politiske partiers inntekter fordelt på kilde. 2016

Bidrag fra øvrige bidragsytere Bidrag fra privatpersoner Egen virksomhet i alt Offentlig støtte i alt
Øvrige partier 0.08 7.71 30.55 61.67
Rødt 5.70 15.96 16.56 61.78
Høyre 4.97 5.49 17.86 71.67
Senterpartiet 3.09 1.47 22.98 72.46
Kristelig Folkeparti 0.06 1.50 25.13 73.31
Arbeiderpartiet 6.79 0.81 18.74 73.66
Sosialistisk Venstreparti 4.80 6.49 13.64 75.06
Venstre 5.91 1.95 16.34 75.81
Miljøpartiet De Grønne 0.87 8.72 9.55 80.86
Fremskrittspartiet 4.13 0.82 10.57 84.48

I 2016 var 400 av de 480 millionene statlig grunn- og stemmestøtte til partiene som har rapportert regnskap – den statlige støtten er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved valg.

Den statlige støtten har økt

Det første året det ble samlet inn inntektstall for etter nåværende lovgivning på området, var 2005. Fra den gang til 2016 har inntektene til partiorganisasjonene økt med knappe 43 prosent, mens den generelle prisstigningen var like under 26 prosent i samme periode.

Beløpsmessig er det særlig den statlige støtten som har økt, i alt med noe over 155 millioner siden 2005. Annen offentlig støtte, kontingenter og bidrag fra givere har også vært viktige for inntektsøkningen over tid.

Figur 3. Partifinansiering, etter inntektskilde

2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016
Inntekter i alt 394.50 455.93 469.49 522.12 514.87 590.91 548.13 622.07 626.15 699.43 645.22
Offentlig støtte 299.98 327.53 339.73 368.33 382.72 403.40 403.55 419.35 451.33 471.54 479.96
Egen virksomhet 79.91 94.20 93.97 100.42 99.01 139.68 115.57 126.51 143.63 131.23 114.16
Bidrag i alt 14.61 34.21 35.79 53.37 33.14 47.83 29.01 76.21 31.18 96.67 51.10

Figur 4

Figur 4. Bidrag per parti, etter grupper av givere

Overskudd i 2016

I statistikksammenheng ser en bort fra overføringer mellom de enkelte leddene innenfor hvert parti, fordi utbetalte og mottatte beløp i sum skal oppheve hverandre. Kostnadene beløp seg dermed samlet til 560 millioner kroner for partileddene som har levert fullt regnskap.

Dette betyr en kostnadsreduksjon på 235 millioner i forhold til 2015 og førte til et samlet overskudd på 85 millioner i 2016 for partiene under ett. I 2015 hadde partiene et underskudd på 95 millioner til sammen. Forskjellen mellom de to årene må ses i sammenheng med at det i 2015 var kommune- og fylkestingsvalg, i 2016 var det ikke valg. Med unntak av Demokratene i Norge kunne samtlige partier bokføre overskudd i 2016.

De tre største stortingspartiene Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet oppnådde overskudd på henholdsvis 20, 23 og drøyt 25 millioner kroner. Fremskrittspartiet stiller dessuten i særklasse i 2016 hva gjelder overskudd – nær 35 prosent av totale inntekter. Pensjonistpartiet og Miljøpartiet De Grønne har også høye overskudd på rundt 26 og 23 prosent. Høyre og Arbeiderpartiet oppnådde resultater på 14 henholdsvis 10 prosent. Gjennomsnittet var 13 prosent.

Figur 5. Kostnader og resultat i prosent av inntektene, etter parti. 2016

Miljøpartiet de Grønne Rødt Senterpartiet Høyre Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Kristelig Folkeparti
Inntekter i alt 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0 100.0
Kostnader i alt 76.6 95.4 97.5 86.2 65.4 90.2 88.3 86.1 99.9
Resultat 23.4 4.6 2.5 13.8 34.6 9.8 11.7 13.9 0.1

Kostnader

I snitt går 40 prosent av inntektene til å dekke lønnskostnader i partiene. Lønnskostnadene utgjør 254 millioner, Arbeiderpartiet og Høyre står for 95 henholdsvis 53 millioner i lønnskostnader. Kristelig Folkeparti kommer slik sett på tredjeplass med 25 millioner i lønnskostnader og er klart det partiet som har de høyeste lønnskostnadene som andel av inntektene, nær 57 prosent. Ingen andre partier har over 50 prosent og gjennomsnittet ligger på like under 40 prosent.

4 av 10 kroner til politisk arbeid

Ved å gruppere kostnadene etter aktiviteter viser det seg at rundt 224 millioner er satt inn på virksomhet som defineres som politisk arbeid, mens resten – rundt 335 millioner – ble brukt til å utføre løpende administrasjon i partiene. Dermed har rundt 40 prosent av kostnadene gått til politisk arbeid. I 2015 var forholdet omvendt: 60 prosent ble brukt til politisk arbeid, 40 til administrasjon.

Figur 6. Kostnader¹ etter aktivitet og parti. 2016

Valgkampkostnader Partiaktivitetskostnader Administrasjonskostnader
Norges Kommunistiske Parti 0.0 80.1 19.9
Partiet De Kristne 4.2 64.4 31.4
Fremskrittspartiet 3.4 62.6 33.9
Pensjonistpartiet 7.3 52.6 40.1
Senterpartiet 1.2 52.0 46.7
Miljøpartiet De Grønne 6.5 45.2 48.3
Venstre 1.8 43.0 55.1
Høyre 5.8 32.8 61.4
Arbeiderpartiet 2.7 32.2 65.1
Rødt 1.1 32.3 66.6
Sosialistisk Venstreparti 8.5 17.9 73.6
Demokratene i Norge 7.4 18.9 73.7
Kristelig Folkeparti 0.7 24.9 74.5
Gjennomsnitt 3.7 36.4 60.0
¹ Samtlige kostnader skal gruppes både etter aktivitet og etter art. Sum per gruppering kan være forskjellig fordi opplysningene fra enkelte partiledd ikke er konsistente. Mer utførlig omtale, se «Om statistikken».

Bidragene redusert til det halve

Partiene mottok i alt rundt 51 millioner kroner i bidrag fra ulike givere i fjor. Det er en nedgang på 45 millioner fra året før.

I såkalte mellomvalgår er det ikke unaturlig at bidragene går noe tilbake. Dette skjedde også fra 2015 til 2016. For partiene sett under ett gikk andelen gavebidrag ned til like under 8 prosent. – fra knappe 14 prosent. I perioden 2005 til og med 2015 var gjennomsnittet 8,7 prosent. Av de 51 millionene i 2016 gikk 17,5 til Høyre og 16 til Arbeiderpartiet. Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet mottok omtrent like mye hver, henholdsvis 3,7 og 3,6 millioner.

Ser man på bidragene over tid, skiller Arbeiderpartiet seg ut ved at bidragene i all hovedsak kommer fra arbeidstakerorganisasjoner, Høyre mottar tilnærmelsesvis likt fra private og kommersielle givere, Fremskrittspartiet i hovedsak fra kommersielle aktører, mens de øvrige partiene mottar sine bidrag i stor grad fra private bidragsytere.

Endringer fra 2015 og 2014

Utviklingen i kostnader og resultat fra det ene året til det neste må tolkes med en viss forsiktighet. 2014 var det første året som det ble rapportert fullt regnskap for. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, må føres over resultatregnskapet etter partiloven. På bakgrunn av kontroller av materialet må en kunne anta at partiene i større grad har oppfylt regnskapskravene i partiloven i 2016 enn i 2015 og særlig enn i 2014. Endringene mellom årene kan dermed i noen grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold.

716 partiledd utgjør statistikkgrunnlaget

T.o.m. 9. august 2017 var det kommet inn 3 182 svar, det gir en svarprosent på 92,4. 261 partiledd har ikke svart innen samme dato. I alt hadde 719 partiledd inntekter som ga full rapporteringsplikt etter partilovens bestemmelser. Statistikken bygger på regnskapsopplysningene fra 716 av disse partiorganisasjonene, dvs. en knapp 1/4 av samtlige partiledd. Dette dekker anslagsvis 95 prosent av totale inntekter til samtlige partiorganisasjoner. 3 partiledd gjelder partier der færre enn 3 partiledd har svart, disse inngår ikke i statistikkgrunnlaget.

Figur 1 viser svarprosenten til de politiske partiene per 9. august. I tillegg viser den fordeling på antall som er fullt innberetningspliktige og de som har sendt inn erklæring om at ikke-offentlige inntekter var mindre enn 12 000 kroner.

Kontakt