Økt pengestrøm til utlandet

Mer kommer inn, enn det går ut

I 2008 var totale innbetalinger rundt 10 prosent høyere enn totale utbetalinger. I de to første kvartalene lå inngående betalinger henholdsvis 13 og 15 prosent høyere enn utgående betalinger, mens inngående betalinger lå hele 30 prosent høyere enn utgående betalinger i 3. kvartal. I 4.kvartal ble alt snudd, slik at verdien på inngående betalinger var 9 prosent lavere enn utgående betalinger.

I 2008 endret forholdet mellom inngående og utgående betalinger seg spesielt markant innenfor næringene ”bergverksdrift og utvinning”, ”industri” og ”eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet”.

Inngående og utgående betalinger fordelt på næring (ekskludert privatpersoner). 2008. Millioner kroner

Innenfor bergverksdrift og utvinning var det inngående beløpet høyere enn det utgående i de tre første kvartalene. I 3.kvartal var inngående beløp nesten fem ganger så høyt som det utgående. Fra 3. til 4. kvartal gjorde verdiene en kuvending og de inngående betalingene var i underkant av 17 prosent lavere enn de utgående. Denne næringen domineres av oljesektoren, og endringer i transaksjoner kan til en viss grad forklares av endrede oljepriser.

Innenfor industrien var det ikke like dramatiske endringer, men det kommer fram at de inngående betalingene stadig nærmer seg utgående gjennom året. I 1.kvartal var inngående betalinger nærmere 47 prosent høyere enn utgående. I 4. kvartal var inngående betalinger imidlertid bare 9 prosent høyere enn de utgående betalingene. årsaken til dette kan ligge i nedgang i ordre fra utlandet.

I næringen eiendomsdrift, forretningsmessig tjenesteyting og utleievirksomhet er det forholdsvis jevnt mellom inngående og utgående betalinger i alle kvartal bortsett fra i tredje kvartal. Da er innkommende betalinger 45 prosent høyere enn utgående.

At de utgående betalingene var større i 4.kvartal enn de inngående, kan skyldes spesielle forhold som for eksempel at oljeskattene betales i oktober eller at norske bedrifter gjorde store investeringer i utlandet. Det kan imidlertid også skyldes strukturelle problemer for norsk økonomi. Betalingsstrømmene i fjor ble mest sannsynlig påvirket av den internasjonale finanskrisa gjennom at utenlandske bedrifter hentet ”hjem” likviditet, eller ved finanskrisens påvirkinger på oljepris, valutakurser og etterspørsel etter norske eksportprodukter.

Finanskrisa endrer betalingsstrømmene

Det er vanskelig å si noe sikkert om sammenhengen mellom finanskrisa og betalingsstrømmen mellom Norge og utlandet. året 2008 har vært et vanskelig og ustabilt for de fleste økonomier i verden, noe som også har hatt innvirkning på Norges økonomiske kontakt med utlandet. To faktorer som kan påvirke betalingsstrømmene er valutakurser og oljepriser.

Endring i valutakurser kan ha innvirkning på valutasammensetningen av bankoverføringer mellom Norge og utlandet. Fordi finanskrisen satte inn for fullt i juli 2008, sammenlignes valutakurser i andre og første halvår. I denne sammenligningen skiller amerikanske dollar (USD) seg ut og har hatt en kursøkning i forhold til norsk krone på i overkant av 22 prosent. USD var den tredje mest vanlige valutaen både på inngående og utgående betalinger. Euro, som var den vanligste valutaen etter norske kroner, både på inngående og utgående betalinger, hadde en stigning på i underkant av 7 prosent i forhold til den norske kronen fra første til andre halvår av 2008. De fem største valutaene dekker til sammen 94 prosent av utgående betalinger, og i underkant av 97 prosent av de inngående.

Norges banks valutakurser i 2008. Månedsgjennomsnitt

økt bruk av amerikanske dollar

For utgående transaksjoner var valutasammensetningen forholdsvis lik i første og andre halvår av 2008. Amerikanske dollar skilte seg ut med en andel som var 9 prosentpoeng høyere i andre halvdel av enn i første halvdel av året. I samme periode økte utgående betalinger gjennomført med dollar med over 88 prosent i verdi. Til sammen steg de fem største valutaene i underkant av 34 prosent, noe som innebærer at bruken av USD gikk vesentlig opp.

Valutasammensetningen på inngående transaksjoner var også forholdsvis lik de to halvårene i 2008. Amerikanske dollaren hadde også her den største endringen, med enn oppgang i andel på 6 prosent i andre halvdel av året. I 2008 økte verdien av transaksjoner gjort med dollar med 63 prosent, mens de fem største valutaene til sammen hadde en økning på i underkant av 26 prosent.

De store endringene i dollarkursen, i forhold til norske kroner, kan ha motivert aktører i økonomien til å i større grad fastsette kontraktspriser i dollar framfor norske kroner. Ved å bruke dollar, sikrer foretak som har kostnader i dollar mot tap på grunn av kursendringer. Samtidig er det også mulig, dersom en tror at dollarstyrkingen er midlertidig, å få gevinster ved å ta opp gjeld i dollar.

Oljeprisen påvirker betalingene

Betalingsstrømmene mellom Norge og utlandet påvirkes også av oljeprisene. Endring i oljeprisene kan blant annet forklare noe av endringen i innkommende betalinger innen bergverksdrift og utvinning på den måten at lavere oljepris kan medføre reduserte innkomne betalinger. Oljeprisene var høye hele første halvdel av 2008 og nådde en topp i juli. De gikk deretter raskt ned og ble mer enn halvert fra juli til desember 2008. Gassprisene har vært mer stabile.

Månedsnitt på olje- og gasspriser i 2008. Kroner og USD