Statistiske analyser 138

Fra barnehage til doktorgrad

Utdanning 2013

  • Publikasjonen er en del av serien
  • Utdanning

Hvor mange barnehagebarn, elever og studenter har vi i Norge, hva påvirker deres studievalg, resultater og muligheter i arbeidslivet? Utdanning 2013 tar for seg et bredt spekter av temaer innenfor utdanningsfeltet og alle nivåer i utdanningssystemet, helt fra barnehage til doktorgrad.

Utdanning 2013 – fra barnehage til doktorgrad dekker et bredt spekter av temaer innenfor utdanningsfeltet og alle nivåer i utdanningssystemet. Publikasjonen beskriver og analyser det norske utdanningssystemet fra og med barnehagen til og med doktorgrad.

Silvia Holmseth i Statistisk sentralbyrå er redaktør for utgivelsen, men publikasjonen inneholder ni kapitler, mange skrevet av eller i samarbeid med eksterne bidragsytere. Det er lagt vekt på å presentere innholdet gjennom nøkkeltall og analyser slik at det skal være lett tilgjengelig, og med oversiktlige tabeller og figurer ledsaget av forklaringer. Nedenunder finner du en kort beskrivelse av innholdet i de forskjellige kapitlene som gjerne kan leses hver for seg.

Nøkkeltall for utdanning

Kapittel 1 gir en oversikt over hovedtall for utdanning det siste tiåret, fra barnehage og helt opp til høyere utdanning. Statistikken omfatter blant annet antall barnehagebarn, elever og studenter, antall utdanningsinstitusjoner fordelt på private og offentlige, årsverk, fagvalg, gjennomstrømning og utdanningsnivå i befolkningen.

Sammenheng mellom barnehage og utvikling av språk og atferd

Kapittel 2 handler om sammenhengen mellom barns deltakelse i norske barnehager og utviklingen av språk og atferd i tidlig barndom. Datamaterialet er fra Mor- og barnundersøkelsen (MoBa) som ledes av Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Nasjonale og internasjonale tester av norsk grunnopplæring

I kapittel 3 får vi en oversiktsartikkel om det tiåret da nasjonale og internasjonale tester slo gjennom for fullt i Norge. Artikkelen gir en oversikt over nasjonale og internasjonale tester i den norske grunnopplæringen, samt de mest aktuelle testene mot yngre barn, høyere utdanning og voksenbefolkningen generelt. PISA, TIMSS, PIRLS, PIAAC og nasjonale prøver er blant de mye omtalte testene.

Hvorfor påvirker foreldres utdanning barnas prestasjoner?

Hvorfor gjør barn av høyt utdannede det bedre på skolen? Barn av foreldre med høy utdanning har i gjennomsnitt bedre skoleprestasjoner enn andre. Det er imidlertid lite empirisk grunnlag for å gi denne samvariasjonen en årsakstolkning. I kapittel 4 benyttes to alternative strategier for å forsøke å identifisere hva det er som gjør at foreldres utdanning påvirker barns skoleprestasjoner.

Fritt skolevalg og hvordan det påvirker prestasjoner

Påvirkes elevers prestasjonsnivå i grunnskolen av fritt skolevalg i videregående? Dette spørsmålet og hvorvidt karakterene i grunnskolen blir bedre når det er fritt skolevalg i videregående opplæring, behandles i kapittel 5. I studien brukes særlig Hordaland fylke, da skolene her gikk fra styrt til fritt skolevalg skoleåret 2005/06, mens andre fylker videreførte et styrt inntaksregime.

Forventninger og motiver for studievalg

Kapittel 6 ser på rekruttering til realfag i videregående opplæring og høyere utdanning. Kapittelet gir oss et innblikk i elevers og studenters forventninger og motiver for studievalg.

Fra fagopplæring til jobb

Hva skjer med dem som fullfører en fagopplæring, får de seg jobb? Er det forskjeller i sysselsettingsgraden mellom ulike utdanningsprogram, fylker, kjønn og innvandringsgrupper? I kapittel 7 ser vi nærmer på overgangen fra fagopplæring til arbeidsmarked.

Norsk utdanning sett fra et internasjonalt perspektiv

Kapittel 8 handler om utdanning i Norge i et internasjonalt perspektiv. Kapittelet tar for seg OECD-publikasjonen «Education at a glance» og tilgjengeliggjør mange interessante resultater med høy relevans for et bredere publikum. Dette kapittelet tar for seg flere utdanningsindikatorer, blant annet gjennomstrømning i videregående opplæring og utdanningsnivået i befolkningen, og sammenligner på tvers av landegrensene.

Fakta om doktorgrader i Norge

I kapittel 9 ser vi på doktorgrader avlagt i Norge med fordelinger etter kjønn og fag­områder. Deretter ser vi nærmere på hvor de ender opp i arbeidslivet. Artikkelen ser særskilt på innslaget av dem med ikke-norsk statsborgerskap, og om disse skiller seg fra de norske.

Om publikasjonen

Tittel

Utdanning 2013. Fra barnehage til doktorgrad

Ansvarlig

Silvia Holmseth

Serie og -nummer

Statistiske analyser 138

Utgiver

Statistisk sentralbyrå

Emner

Barnehager, Høyere utdanning, Grunnskoler, Videregående utdanning

ISBN (elektronisk)

978-82-537-8822-7

ISBN (trykt)

978-82-537-8821-0

ISSN

1892-7521

Antall sider

186

Målform

Bokmål

Om Statistiske analyser

Statistiske analyser formidler statistikk til en bred leserkrets. Du skal kunne forstå det meste av innholdet uten å ha spesialkunnskaper om statistikk og metode. Her publiseres analyser av statistikk om et allment tilgjengelig og gjerne populært emne.

Kontakt