Skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler

I denne rapporten presenterer vi hovedresultater for skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler, basert på karakterer for avgangselevene fra ungdomsskolen for skoleårene 2004-05 og 2005-06. Formålet med rapporten er først og fremst å drøfte noen sentrale egenskaper til indikatorene, og gi en grundig beskrivelse av datagrunnlag og beregningsmetoder.

Utgangspunktet for skolebidragsindikatorer er karakterer på individnivå. Elevsammensetning og tilfeldig variasjon er viktige bidragsytere til resultatforskjeller mellom skoler. Resultatmål som ikke tar hensyn til disse faktorene, er med stor sikkerhet misvisende som mål på skolekvalitet. Spørsmålet er om man kan finne resultatmål som bedre reflekterer skolens bidrag til elevenes læring enn ukorrigerte skoleprestasjoner.

Skolebidragsindikatorer er et hjelpemiddel til å sammenligne resultatene til skoler med forskjellig elevsammensetning, og kan tolkes som det karaktergjennomsnittet vi forventer at en skole ville hatt, om dens elevmasse var gjennomsnittlig i forhold til alle de elevkjennetegn som vi inkluderer i analysen. I tillegg innebærer de et forsøk på å begrense betydningen av tilfeldig variasjon.

Beregningene baserer seg i stor grad på det rammeveket som ble foreslått i Hægeland mfl. (2004). Det er tidligere beregnet indikatorer for ungdomsskoler i hele landet for skoleårene 2002-03 og 2003-04. Disse er dokumentert i Hægeland mfl. (2005a). I en separat analyse dokumenterte vi også at skolebidragsindikatorer for Oslo-skoler er lite påvirket av om de beregnes i en separat analyse basert på data bare fra Oslo, eller sammen med ungdomsskoler i hele landet, Hægeland mfl. (2005b).

Skolebidragsindikatorene er et supplement til eksisterende informasjon om skoler og skolekvalitet. De kan ikke erstatte eksisterende informasjon, men kan bidra til å gi et mer utfyllende bilde av virksomheten som foregår på skolene. Spesielt vil de kunne gjøre det lettere å identifisere skoler som har god eller mindre god praksis. Skolebidragsindikatorer representerer dessuten svært viktig informasjon i analyser på mer overordnet plan, der man går et skritt videre og undersøker hva som faktisk karakteriserer skoler som synes å gi gode bidrag til elevenes læring.

Vi finner at det er mye mindre forskjeller i skolebidrag enn hva de observerte ujusterte gjennomsnittene skulle tilsi. Videre er det en sammenheng mellom ujusterte skolegjennomsnitt og skolebidragsindikatorer, de skolene som har høye gjennomsnittsresultater tenderer også til å ha høye beregnede bidrag. Det er imidlertid mange skoler der forskjellen på gjennomsnittsresultat og bidrag er til dels betydelig, og der skolebidragsindikatorer følgelig gir betydelig ny informasjon. Dette er mer relevant for Oslo enn for landet som helhet, da det er i Oslo er en sterkere tendens enn ellers i landet til at elever på forskjellige skoler har forskjellig familiebakgrunn.

Ved sammenligning finner med tidligere publiserte skolebidragsindikatorer, finner vi en viss persistens, de skolene som får beregnet høye skolebidragsindikatorer nå, fikk i større grad enn andre skoler beregnet høye indikatorer også ved forrige beregning. Dette tilsier at skolebidragsindikatorene, i hvert fall i noen grad, fanger opp noenlunde permanente egenskaper ved skolene. Persistensen i skolebidragsindikatorer er imidlertid vesentlig mindre enn persistensen i ujusterte gjennomsnittsresultater. Dette ikke egnet til å overraske, ettersom familiebakgrunnen til elevene ved en gitt skole typisk vil være rimelig stabil over år.

Prosjektstøtte: Arbeidet med denne rapporten er finansiert av Oslo kommune, Utdanningsetaten