Karakterer for skoleåret 2007/2008

Høyere karakterer på studieforberedende

Publisert:

Selv etter at det kontrolleres for familiebakgrunn, skårer elever på studieforberedende i gjennomsnitt en halv karakter høyere enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ved samme skriftlige eksamen i engelsk. Andelen som stryker i utvalgte fag på videregående er også lavere på studieforberedende utdanningsprogrammer.

Statistisk sentralbyrå har kartlagt skoleresultatene til elever i grunnskolen og den videregående skole i Norge for skoleåret 2007/2008. Kartleggingen skjer på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Resultatene presenteres i rapporten ” Skoleresultater 2008 - En kartlegging av karakterer fra grunnskoler og videregående skoler i Norge . Lignende kartlegging er også foretatt tidligere, første gang for skoleåret 2003/2004 ( http://www.ssb.no/emner/04/02/skole/ ).

Ambisjonen med rapporten er først og fremst å dokumentere sentrale trekk ved karakternivået og karakterfordelingen i grunnskolen og den videregående skole.

Bekrefter tidligere funn knyttet til kjønn og familiebakgrunn

Foruten å gi en oversikt over det generelle karakternivået over tid, på ulike nivå, og i forskjellige fag, viser rapporten hvordan karakterer i grunnskolen og på videregående varierer med elevens kjønn og familiebakgrunn. Tallmaterialet som presenteres i rapporten bekrefter i stor grad de funn som er gjort basert på tilsvarende datamateriale for tidligere år: Jenter får i gjennomsnitt bedre karakterer enn gutter, og familiebakgrunn, da særlig foreldres utdanning, har stor betydning for skoleresultatene (se for eksempel Arnesen, 2003, Hægeland mfl. 2005, 2006, 2007 og Gravaas mfl. 2008). Disse resultatene finner vi både i grunnskolen og i den videregående skolen. Sammenhengene er imidlertid noe ulike, trolig som følge av en viss sortering inn i ulike utdanningsprogrammer på videregående nivå, og som følge av frafall av elever i videregående skole.

Samme eksamen, men ulikt karakternivå i engelsk på yrkesfag og studieforberedende

Blant fagene på videregående er det foretatt en egen sammenlignende analyse av engelsk på yrkesfag vg2 og engelsk på studieforberedende vg1, ettersom elevene i disse to fagene har fulgt samme læreplan og avlagt samme skriftlige eksamen i skoleåret 2007/08. Selv etter at det kontrolleres for familiebakgrunn, skårer elevene på studieforberedende i gjennomsnitt en halv karakter høyere til skriftlig eksamen i engelsk enn elevene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Når det i tillegg kontrolleres for elevenes engelskkarakter fra grunnskolen, minker forskjellen til knappe 0,2 karakterpoeng. Dette tyder på at en god del av karakterforskjellene i engelsk mellom elever på yrkesfag og studieforberedende reflekterer ulike engelskferdigheter mellom de to elevgruppene da de avsluttet grunnskolen. Den resterende differansen på knappe 0,2 karakterpoeng tyder imidlertid også på at det er forhold i løpet av videregående som påvirker yrkesfagselevenes engelskresultater i negativ retning fram mot eksamen.

Klare strykforskjeller på tvers av fag og elevgrupper

Rapporten inneholder også en enkel analyse av strykprosent på tvers av utvalgte fag og elevgrupper i videregående. Det er lavere strykandel i språkfagene norsk og engelsk enn i matematikk, og for matematikkfagene er andelen som stryker klart lavere i teoretisk enn i praktisk matematikk. Videre er andelen som stryker lavere i fag på studieforberedende enn yrkesfaglige utdanningsprogrammer. I likhet med bildet for gjennomsnittskarakterer, varierer også sannsynligheten for å stryke med elevens kjønn og familiebakgrunn: Når det kontrolleres for øvrige trekk ved elevene er estimert stryksannsynlighet høyere for gutter enn jenter og høyere for elever med lavt utdannede enn elever med høyt utdannede foreldre. Strykkarakter er også mer vanlig blant innvandrere fra ”Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania unntatt Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS” enn blant øvrige elever.

Tydelig sammenheng mellom grunnskolekarakterer og resultater på videregående

Avslutningsvis ser rapporten på sammenhengen mellom resultater oppnådd i grunnskolen og karakterer i den videregående skole. Det synes noe vanskeligere å beholde en toppkarakter i norsk fra grunnskolen i videregående enn hva tilfellet er for andre basisfag, men også i en del andre fag er det en stor andel av elevene som går ned minst én karakter fra grunnskolen. Generelt gir en standpunktkarakter fra grunnskolen likevel en tildels svært god pekepinn på karakteren i tilsvarende fag på videregående.

Kontakt