13988
/transport-og-reiseliv/statistikker/jbv_statres/aar
13988
Fortsatt vekst i investeringene
statistikk
2009-10-16T10:00:00.000Z
Transport og reiseliv
no
jbv_statres, Jernbaneverket - StatRes (opphørt), banestrekninger (for eksempel Dovrebanen, Bergensbanen, Nordlandsbanen), investeringer, vedlikeholdskostnader, driftskostnader, planoverganger, tunneller, bruer, punktlighet, regularitet, forsinkelser, signalfeil, påkjørsler, reisetidLandtransport, Transport og reiseliv
false

Jernbaneverket - StatRes (opphørt)2005-2008

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Fortsatt vekst i investeringene

Statens investeringer i jernbanenettet var på nesten 3,1 milliarder kroner i 2008. Dette var en vekst fra 2007 på 245 millioner kroner, eller 9 prosent.

Investeringer. 2005-2008. Millioner kroner

Selv om veksten i investeringene i jernbanenettet fra 2007 til 2008 var betydelig, var den lavere enn for de to foregående årene, med en gjennomsnittlig vekst på 480 millioner kroner per år.

Til sammen drøyt 1,8 milliarder kroner ble investert i tilknytning til Sørlandsbanen og Drammensbanen i 2008. Dette utgjorde nesten 82 prosent av investeringene som kan fordeles etter banestrekning. Øvrige investeringer, 835 millioner kroner, var kostnader til blant annet generelle trygghetstiltak og arbeidsmaskiner som nyttes på flere baner. Det var ingen investeringer i tilknytning til Rørosbanen eller Kongsvingerbanen i 2008.

Nærmere 30 milliarder i eiendeler

Driftskostnadene utgjorde 4,1 milliarder kroner i 2008, en vekst på nesten 8 prosent fra 2007. Statens bokførte verdier knyttet til det statlig eide jernbanenettet viste en regnskapsmessig verdi på 29,1 milliarder kroner i 2008. Dette var en vekst på 4 milliarder kroner fra 2007, eller 16 prosent. Den sterke veksten må ses på bakgrunn av Jernbaneverkets arbeid med en mer fullstendig verdisetting av varige driftsmidler.

Nesten 2 900 årsverk

Det ble utført 2 865 årsverk i 2008 i statlig virksomhet innenfor infrastrukturforvaltning av jernbane, togledelse og ruteleietildeling. Dette var drøyt 60 årsverk mer enn i 2007 og om lag på samme nivå som i 2005 (2 854).

Antall planoverganger per kilometer bane. Hovedspor. 2005 og 2008

Drøyt 130 krysningsspor lengre enn 600 meter

Det er ingen endring i tallet på kilometer med bane (hovedspor) i Norge etter 2005 og heller ikke kilometer med dobbeltspor, henholdsvis 4 114 og 227 kilometer. Den lave andelen med dobbeltspor (5,5 prosent) er en utfordring for bedre utnyttelse av jernbanenettet, spesielt for avviklingen av godstrafikken. Forlengelse av eksisterende og bygging av nye krysningsspor er blant de kapasitetsøkende tiltakene myndighetene går inn for. Ved utgangen av 2008 var det i alt 330 krysningsspor. 133 av disse var lengre enn 600 meter og la beslag på til sammen 94 kilometer bane.

Færre planoverganger, men flere med lys og bom

Det var registrert knapt 3 700 planoverganger i 2008, om lag 425 færre enn i 2005 og 75 færre sammenlignet med 2007. Nordlandsbanen hadde flest planoverganger, med 748 i 2008. Dette tilsvarte drøyt 1,0 overgang per kilometer bane. Av de større banene var det Rørosbanen som hadde flest planoverganger, med nesten 1,3 overganger per kilometer bane. Gjøvikbanen hadde den største relative nedgangen i tallet på planoverganger fra 2005 til 2008, fra 1,2 til 0,9 overganger per kilometer bane. Tallet på planoverganger med lys og bom økte fra 350 i 2007 til 375 i 2008, og andelen slike planoverganger økte dermed fra 9,3 prosent i 2007 til 10,2 prosent i 2008.

Drøyt 2 500 bruer og knapt 700 tunneler

Statistikken viser at det var 2 517 bruer og 696 tunneler på det norske jernbanenettet i 2008. Dette gir i gjennomsnitt én bru og én tunnel henholdsvis hver 1,6 kilometer og hver 6,0 kilometer bane. Det var flest bruer på Sørlandsbanen med 526 i 2008, en andel på 21 prosent av samtlige jernbanebruer i Norge. Bruene står dessuten tettest på denne banen med en gjennomsnittlig avstand mellom hver bru på én kilometer. Sørlandsbanen hadde også flest tunneler med 191 i 2008, men det var kortest avstand mellom tunnelene på Bergensbanen med i gjennomsnitt 2,6 kilometer. Tilsvarende tall for Sørlandsbanen var 2,9.

Andel persontog i rute ved endestasjon. 2005-2008. Prosent

Stadig færre tog i rute

Statistikken over punktlighet viser en fallende kurve for nesten samtlige typer tog i perioden 2005-2008. Unntaket er Flytoget hvor bare 4 prosent av togene ikke ankom endestasjonen innenfor fire minutter av berammet ankomsttid. Grensen for å ankomme punktlig er utvidet med ytterligere to minutter for utenlandstog og langdistansetog sammenlignet med Flytoget og lokaltog. Det er likevel togene fra utlandet og langdistansetogene som er mest forsinket ved endestasjonen, med henholdsvis 18 og 17 prosent av togene i 2008. Det er særlig langdistansetogene som er blitt mer forsinket etter 2005, med 7 prosentpoeng. Mens 15 prosent av lokaltogene i Oslo-området var forsinket i 2008, var 13 prosent av øvrige lokaltog forsinket. På Sørlandsbanen var hvert fjerde lokaltog forsinket i 2008.

Bare 77 prosent av godstogene ankom endestasjonen innenfor seks minutter av berammet ankomsttid i 2008. Det var ingen endring fra 2007.

Antall forsinkelsestimer i alt i 2008 som skyldtes feil i tilknytning til infrastruktur og ytre forhold, var på 10 600 timer. Av dette utgjorde feil i sikringsanlegg 3 900 timer, eller drøyt hver tredje feil.

Få skadde personer...

Jernbane er en sikker transportform med bare én drept og én skadd passasjer i jernbaneulykke i 2008. Statistikken viser en stabil nedadgående tendens til færre antall drepte i gjennomsnitt per år sett i et tjueårsperspektiv.

...men mange dyr må bøte med livet

I 2008 ble nesten 1 880 dyr påkjørt og drept av toget. Dette var på samme nivå som i 2007, men betydelig høyere enn i 2006, og særlig i 2005 med 1 290 drepte dyr. Elg er involvert i annenhver dyrepåkjørsel. Mer enn halvparten av elgpåkjørslene skjer på enten Nordlandsbanen eller Rørosbanen.

Statlig jernbanevirksomhet

Infrastrukturforvalter

Fram til 1. desember 1996 var både infrastrukturen og transportøvelse med tog underlagt forvaltningsbedriften Norges Statsbaner (NSB). Deretter ble NSB delt i forvaltningsorganet Jernbaneverket og det statseide særlovsselskapet NSB BA (som per 1. juli 2002 ble omgjort til NSB AS). Jernbaneverket har ansvar for drift, vedlikehold og investeringer i infrastrukturen, inklusiv stasjoner, samt ansvar for togledelse og tildeling av ruteleier på det nasjonale transportnettet. Etaten ble inkludert i StatRes i 2008, med første publisering 31. oktober.

Bevilgninger

Jernbaneverkets virksomhet er i sin helhet basert på bevilgninger over statsbudsjettet.

Periodisert regnskap

Jernbaneverket er sammen med om lag ti andre offentlige etater med på et prøveprosjekt i regi av Finansdepartementet om utviklingen av et periodisert regnskap for statlige virksomheter. Jernbaneverket har nå gjennom tre år ført et periodisert regnskap basert på de foreløpige standardene som er utviklet for denne type regnskap (i tillegg til å føre vanlig regnskap i henhold til kontantprinsippet). Det er tallene fra det periodiserte regnskapet som er omtalt her. I kontantprinsippet bokføres utgifter og inntekter ved betalingstidspunktet, mens i et periodisert regnskap belastes kostnadene når de er påløpt og inntektene når de er opptjent.

Tilgjengelighet - universell utforming

Målet på tilgjengelighet tar i denne statistikken kun hensyn til i hvilken grad kravet til ny standard for høyde på plattform er innfridd (76 cm).

Den statlige virksomheten innenfor infrastrukturforvaltning av jernbane, togledelse og ruteleietildeling inngår i StatRes - Statlig ressursbruk og resultater. Formålet med StatRes er å vise hvor mye ressurser staten bruker, hva ressursinnsatsen gir av aktiviteter og tjenester i ulike statlige virksomheter, og hvilke resultater som følger av ressursinnsatsen. Hensikten er å gi allmennheten og styresmaktene bedre kunnskap om statlig virksomhet.