Jernbaneverket - StatRes (opphørt), 2005-2007

Det var også en betydelig vekst i investeringene fra 2005 til 2006 med om lag 385 millioner kroner. Dette tilsvarte en økning på 20 prosent. Driftskostnadene utgjorde 3,8 milliarder kroner i 2007. Det var en vekst på 18 prosent fra 2005.

Det ble utført drøyt 2 800 årsverk i 2007 i statlig virksomhet innenfor infrastrukturforvaltning av jernbane, togledelse og ruteleietildeling. Dette var om lag samme nivå som i 2005.

Drøyt 25 milliarder kroner i eiendeler (kapital)

Statens eiendeler knyttet til det statlig eide jernbanenettet viste en regnskapsmessig verdi på nesten 25,1 milliarder kroner i 2007. Dette var en vekst på nesten 4 milliarder kroner sammenlignet med 2005, eller 19 prosent.

Drøyt 4 100 kilometer bane (hovedspor)

Knapt 3 900 kilometer av banenettet har regulær trafikk (94,5 prosent). Nordlandsbanen er lengst med 734 kilometer. Den er ikke elektrifisert, noe 62 prosent av det norske jernbanenettet er. Norge er her på topp blant landene i Europa.

Lav andel av banenettet har dobbeltspor

227 kilometer av banen er utbygd med dobbeltspor. Dette tilsvarer en andel på knapt 6 prosent. Norge er her på absolutt bunnivå sammenlignet med andre land i Europa. Drammensbanen er dobbeltsporet i sin helhet. Det gjelder også for Gardermobanen, med unntak av to kilometer enkeltsporet bane før Eidsvoll. På Østfoldbanen, med en banelengde på 171 kilometer, utgjør andelen dobbeltspor 37 prosent.

Færre planoverganger

Det var registrert om lag 3 800 planoverganger i 2007, 350 færre enn i 2005. Nordlandsbanen hadde flest overganger med 789 i 2007. Dette tilsvarte 1,1 overganger per kilometer bane. Antall planoverganger for denne banen ble redusert med 45 fra 2005 til 2007. Den 84 kilometer lange Hovedbanen hadde fem planoverganger i 2007, eller 0,06 per kilometer bane. På Drammensbanen ble de to siste planovergangene fjernet i 2006, mens Gardermobanen har vært planfri siden oppstart. Drøyt 9 prosent av planovergangene hadde lys eller bom i 2007.

Sikkerhet

Det er liten risiko for å bli skadd eller drept i samband med en jernbaneulykke i Norge. Etter 2000 er i gjennomsnitt tre personer drept per år i slike ulykker. Gjennomsnittstallet på antall drepte per år i et tjueårsperspektiv er nedadgående.

Knapt 1 900 dyrepåkjørsler

I 2007 ble 1 885 dyr påkjørt og drept av toget. Dette var langt flere dyrepåkjørsler enn i både 2005 og 2006. Nesten 950 elg ble påkjørt i 2007, det vil si annenhver dyrepåkjørsel. Nordlandsbanen og Rørosbanen hadde til sammen 65 prosent av elgpåkjørslene i 2007.

Begrenset tilgjengelighet for bevegelseshemmede

Det er etablert nye standarder for plattformer. Kun sju plattformer fulgte denne standarden i 2007, en andel på 1,2 prosent av samtlige plattformer. Det var flest slike plattformer på Hovedbanen med tre av i alt 47 (6 prosent).

Fallende punktlighet i 2006 og 2007

Punktligheten ble svekket fra 2005 til 2007. For persontrafikken var det spesielt langdistansetogene som ble mer forsinket, men også lokaltogene i Oslo-området viste negativ utvikling. Gjøvikbanen og Flytoget hadde best punktlighet i 2007, med om lag 95 prosent av togene i rute. Også kategorien andre lokaltog har hatt en fallende utvikling i punktligheten. Det er spesielt lokaltogene på Sørlandsbanen som trekker gjennomsnittet ned for denne togtypen. I gjennomsnitt var nesten hvert femte lokaltog på denne banen forsinket i 2007.

Bare 77 prosent av godstogene ankom endestasjonen innenfor seks minutter av berammet ankomsttid i 2007, et fall fra 85 prosent i 2005.

Den negative utviklingen i punktligheten må ses på bakgrunn av mye ekstremvær i 2006 og 2007 med store nedbørsmengder og sterk vind. Oslo-området var i 2007 preget av flere tilfeller av store infrastrukturfeil. Dette påvirket ikke bare punktligheten, men også regulariteten.

Flest innstilte tog i lokaltrafikken i Oslo-området

Knapt 97 prosent av lokaltogene i Oslo-området ble kjørt i henhold til ruteplanen i 2007. Andre togtyper hadde bedre regularitet.