Modellering og analyse av husholdningenes valg av biltyper

Denne rapporten dokumenterer strukturen til en modell for husholdningenes valg av biltyper i Norge. Formålet med en slik modell er å lage modellkonsistente fremskrivninger av husholdningenes energibruk til egentransport, samt å analysere politikk som stimulerer innfasing av klimavennlige biltyper. Som en illustrasjon av modellens egenskaper er det laget en fremskrivning av husholdningenes kjøp av forskjellige biltyper, samt forbruk av ulike typer energi forbundet med disse biltypene. Med utgangspunkt i denne fremskrivningen analyserer vi effekten av å innføre en skatt som øker prisen permanent på bensin med 50 % og effekten av å innføre en skatt som øker prisen permanent på både bensin og diesel med 50 %.

Modellen spesifiserer fem forskjellige biltyper: Plug-in hybrid-, bensin-, diesel-, elog hydrogenbiler. Husholdningenes etterspørsel etter hver at disse biltypene, som genererer etterspørselen etter de ulike drivstoffene, er bl.a. avhengig av typespesifikke drivstoffavgifter og typespesifikke engangsavgifter på bilkjøp. På denne måten tar vi hensyn til at skattekilene på de forskjellige bil- og drivstofftypene varierer. Disse ulike skattekilene vil gi opphav til ulike vridninger i allokeringen av konsumet av bil- og drivstofftyper.

I denne modellversjonen følger utslippet fra bilmarkedet bruken og sammensetningen av de ulike drivstofftypene. Dette innebærer at forbruk av konvensjonelt drivstoff genererer utslipp av klimagasser, mens forbruk av klimavennlig drivstoff ikke genererer utslipp. Produksjon av de ulike drivstofftypene kan imidlertid gi opphav til forskjellige utslipp i resten av økonomien. For å legge til rette for modellering av utslipp i resten av økonomien, skiller vi derfor mellom biltyper som anvender ulike klimavennlige drivstoff.

I referansebanen er det antatt eksogen vekst i husholdningenes totale utgifter til egentransport, og at elbilandelen vokser slik at elbiler dominerer markedet på lengre sikt. Antakelsene innebærer at utslippet av klimagasser fra husholdningenes egentransport i referansebanen øker de første 30 årene. Det er først når en vesentlig del av bilparken konverteres til elbiler at utslippene begynner å avta. Referansebanen er generert av forutsetninger som styrer etterspørselen etter hver av biltypene. Dette gir en illustrasjon av hvordan modellen genererer etterspørsel etter bil- og drivstofftyper. Referansebanen representerer ikke et forsøk på å predikere utviklingen i bilmarkedet. Vi har styrt utviklingen i bilbeholdningene over tid i referansebanen, slik at bilmarkedet på sikt domineres av elbiler. En mulig begrunnelse for innfasingen av elbiler er forventninger om teknologiske fremskritt forbundet med elbilteknologi. Alternative forutsetninger vil generere andre sammensetninger av bilbeholdningene, dersom modellbruker ønsker dette.

Analysen, som er ment å gi en illustrasjon av modellens skiftegenskaper, viser at en skatt på bensin som øker bensinprisen med 50 %, vil gi en moderat nedgang i utslippet av klimagasser på lang sikt. Substitusjon bort fra bensinbiler, samt hybridbiler som bruker bensin, bidrar til å redusere utslippet av klimagasser som følge av redusert bensinforbruk. Substitusjon mot dieselbiler bidrar imidlertid til å øke forbruket av diesel som igjen bidrar til å øke utslippet av klimagasser. En skatt på bensin og diesel, som øker bensin- og dieselprisen med 50 %, vil gi en vesentlig nedgang i utslippet av klimagasser på lang sikt.