Innovasjon i offentlig sektor

Nyskaping også i offentlig sektor

Publisert:

Fire av fem offentlige etater hadde introdusert en eller annen form for nyutvikling i 2008 eller 2009. Det var likevel bare en tredjedel av etatene som var først til å introdusere noen av innovasjonene, mens 82 prosent rapporterte at innovasjonene først hadde vært introdusert av andre.

Dette kommer frem i en pilotundersøkelse om innovasjon i offentlig sektor som ble gjennomført høsten 2010 som del av et felles nordisk prosjekt. Undersøkelsen viser også at førstegangsintroduksjon var langt mer utbredt blant statlige etater enn blant kommuner; 43 mot 8 prosent.

Enheter med produkt- og prosessinnovasjon. Prosent av enheter i utvalget





Hva er innovasjon?

Innovasjon er gjennomføring av en vesentlig endring i måten organisasjonen opererer på eller i de varer og tjenester den leverer. Innovasjon i offentlig sektor kan ha mange former og omfatter aktiviteter innenfor henholdsvis politikkutforming, forvaltning og tjenestetilbud.

 


Offentlige anskaffelser, E-governance, lansering av nye tjenester, forenkling av regelverk, organisasjonsutvikling og teknologiutvikling er noen eksempler på hvordan det offentlige innoverer.

Innovasjon i offentlig sektor blir sett på som en avgjørende faktor for å kunne opprettholde god kvalitet på offentlige tjenester i møtet med utfordringer knyttet til globalisering og demografisk utvikling, som skaper press på offentlige velferdstjenester.

Nyutvikling av prosesser og organisering mest utbredt

Resultatene fra pilotstudien viser at prosess innovasjoner og organisatoriske innovasjoner generelt er mer utbredt enn produkt- og kommunikasjonsinnovasjoner. Innovasjonene blir primært utviklet av egen organisasjon, men nærmere 60 prosent av de norske respondentene oppgir at de samarbeider om innovasjonsutviklingen. De vanligste samarbeidspartnerne er bedrifter som for eksempel leverandører. I tillegg er samarbeid med innbyggere og andre brukere utbredt.


Forbedret kvalitet i tjenestene viktigste formål

Undersøkelsen viser at det klart viktigste formålet med innovasjonsaktiviteten var å forbedre kvaliteten i leverte varer og tjenester. 83 prosent av virksomhetene oppgav dette som formål. Deretter fulgte forbedret effektivt i organisasjonen og forbedret brukertilfredshet. Begge formål ble rapportert som viktig av over 70 prosent av etatene.

I forhold til de andre nordiske landene var det i Norge forholdsvis få som oppga at det å møte sosiale utfordringer var svært viktig.

 

39 prosent av etatene hadde i stor grad spesifikke mål/målsetninger for innovasjonsvirksomheten, mens 26 prosent oppga at en innovasjonsstrategi var inkludert i organisasjonens overordnede visjon eller strategi. Bare 12 prosent av etatene hadde en egen utviklingsavdeling/-seksjon. 47 prosent av etatene rapporterte at innovasjonsaktiviteten hovedsakelig var organisert som prosjekter.

Lave budsjetter og liten tid hemmer innovasjonen

De viktigste hemmende faktorene for innovasjon var mangel på budsjettmidler; 30 prosent av alle etatene oppga at dette i stor grad hemmet innovasjonen. At for liten tid er avsatt til innovasjon, virker også negativt inn, spesielt i kommunene hvor 38 prosent oppga tidsmangel som hemmende. Mangel på insentiver for ansatte til å innovere ble også rapportert som en ikke ubetydelig negativ faktor. Derimot var faren for å feile (risikoaversjon) betraktet som lite hemmende for innovasjonsvirksomheten. Dette resultatet var forholdsvis overraskende ut fra de antakelsene som lå til grunn forut for undersøkelsen.

Nærmere om undersøkelsen

Et felles nordisk skjema ble utarbeidet for bruk i de nasjonale undersøkelsene.

Den norske pilotundersøkelsen omfattet 626 offentlige etater. Dette fordelte seg på 268 kommuner, alle fylkeskommunene og 318 statlige etater. Av dette var 50 sykehusenheter. Undersøkelsen var frivillig og svarprosenten var på 45. Dette var på linje med de andre nordiske landene.

Godt samsvar i Norden

Generelt var resultatene på tvers av de nordiske landene forholdsvis samstemmende, hvilket tyder på at spørreskjemaet fungerte godt og ble forstått på noenlunde samme måte i de ulike landene. De spørsmål som ser ut til å ha fungert rimelig bra, er blant annet spørsmål om formål, samarbeid, drivkrefter og hemmende faktorer. Spørsmål som har fungert mindre bra, dreide seg om kostnader til innovasjon og anskaffelser som drivkraft for innovasjon.

De høye innovasjonsratene indikerer likevel et behov for å stramme inn innovasjonsbegrepet. Piloten tyder på at terskelen for å rapportere tiltak som innovative har vært forholdsvis lav. Mange har sannsynligvis rapportert inkrementelle forbedringer; og ikke helt nye tjenester.

 

Kontakt