To måneder i varetekt

Fengslingsstatistikken inneholder i hovedsak tre variabler som måler sosial bakgrunn, nemlig kjønn, alder og statsborgerskap. I tillegg vil vi se på forskjeller mellom de politidistriktene som begjærer varetektsfengsling, og vi har delt disse inn etter hvilken landsdel de tilhører. Tabell 2 viser fordelingen og gjennomsnittlig tid i varetekt etter disse fire variablene, samt lovbruddskategoriene fra tabell 1 .

Kvinner var i klart mindretall blant løslatelsene fra varetekt i 2001; de utgjorde om lag 8 prosent - en andel som har vært stabil over flere år. Kvinnene sitter også atskillig kortere tid i varetekt enn menn. Dette til tross for at kvinnene i større grad enn mennene er siktet for narkotikakriminalitet, som generelt gir lengre varetektsopphold. På den andre siden var vinningskriminalitet den viktigste årsaken til varetektsfengslinger av menn, noe man skulle tro ga en lavere gjennomsnittlig varetektstid for menn. Likevel viser tallene at kvinner sitter kortere tid i varetekt uavhengig av lovbruddskategori.

Eldre innsatte sitter lenger i varetekt enn de yngste, også her uavhengig av lovbruddskategorier. De som er 30 år eller eldre sitter i gjennomsnitt 31 dager lenger i varetekt enn de i den yngste alderskategorien på 15 til 20 år. Det er også en betydelig forskjell i varetektstid mellom utenlandske og norske statsborgere. De utenlandske statsborgerne sitter 29 dager lenger i varetekt enn nordmennene, og forskjellen er særlig stor når det gjelder de som er siktet for narkotikakriminalitet: hele 137 dager. Noe av forskjellen i varetektstid mellom nordmenn og utenlandske statsborgere kan forklares ved at politiet og domstolene ser det som mer sannsynlig at siktede utenlandske statsborgere kan forlate landet for å slippe straff. Denne forklaringen på hvorfor utenlandske statsborgere blir holdt lenger i varetekt utelukker ikke andre mulige forklaringer på disse forskjellene.

Kortest varetekt i Hamar

Den siste variabelen, region, har vi målt som det politidistriktet som behandlet de enkelte varetektsinnsettelsene, og vi har med det utgangspunktet delt landet inn i syv regioner: Nord-Norge, Trøndelag, Hedmark og Oppland, Vestlandet, Agder og Rogaland, Oslo og Akershus, og resten av Sørøstlandet. Vi ser av tabellen at de fleste løslatelsene fra varetekt skjedde i Oslo og Akershus. Det er særlig mange tilfeller av varetektsfengslinger som har bakgrunn i narkotikakriminalitet i denne regionen, som også er den delen av landet med de klart lengste varetektsoppholdene. Forskjellene i varetektstid mellom ulike landsdeler ser likevel ut til å gå på tvers av lovbruddskategoriene. Den motsatte ytterligheten i forhold til Oslo og Akershus i denne statistikken er Hedmark og Oppland, som har de korteste varetektsoppholdene og en forholdsvis liten andel siktede for narkotikakriminalitet. Ett politidistrikt i denne regionen utmerker seg i særlig grad, med de aller korteste varetektsoppholdene i Norge, nemlig Hamar, hvor gjennomsnittlig tid i varetekt er 25 dager. Ragnar Kristoffersen har tidligere forklart ending i varetektsinnsettelser over tid med at fengslenes kapasitet endres ( Samfunnsspeilet nr. 2, 1999 ). Vi ser det som en mulighet at varierende fengslingskapasitet i ulike regioner i landet kan forklare forskjellene vi har funnet, men vi har ikke undersøkt denne muligheten nærmere.

Hva betyr mest?

Tallene vi har presentert så langt har vist flere tydelige forskjeller i tid i varetekt etter lovbruddskategorier og sosial bakgrunn til de innsatte. Vi har til en viss grad diskutert muligheten for at det kan være sammenhenger mellom variablene vi har brukt i analysen, altså at forskjeller i varetektstid på en variabel skyldes varians i en annen variabel. Vi kunne for eksempel tenke oss at den lange gjennomsnittlige varetektstiden i Oslo og Akershus skyldes at en større andel av de utenlandske statsborgerne som blir satt i varetekt er tilknyttet disse politidistriktene. En slik sammenheng ville bety at det som egentlig har en innvirkning på lengden av et varetektsopphold er statsborgerskap, ikke om politidistriktene i Oslo eller Akershus behandlet saken. For å avgjøre hvilke av de variablene vi har diskutert ovenfor som betyr mest for lengden av et varetektsopphold har vi foretatt en multivariat analyse. En multivariat analyse viser effekten av de uavhengige variablene, kontrollert for de andre variablene.

Resultatene viser at alder, statsborgerskap og typer av lovbrudd en person er siktet for har mest å si for lengden av varetektsoppholdet. De regionale forskjellene forsvinner nesten helt i analysen, og forskjellen mellom menn og kvinner blir mindre. Det er altså eldre innsatte, utenlandske statsborgere og de som er siktet for bestemte lovbrudd, som for eksempel narkotikalovbrudd, som sitter lengst i varetekt. Når vi kontrollerer for de andre variablene sitter eksempelvis 20-åringer i gjennomsnitt 16 dager kortere i varetekt enn 30-årige innsatte, de utenlandske statsborgerne sitter 34 dager lenger enn de norske, og de som er siktet for narkotikakriminalitet sitter i gjennomsnitt 48 dager lenger i varetekt enn de som er siktet for økonomisk kriminalitet.

Til tross for disse markante forskjellene i varetektstid mellom ulike grupper er det viktig å påpeke at gjennomsnittene skjuler stor variasjon innenfor hver av gruppene. Det gjør at den "forklarte variansen", altså den andelen av all variasjon i varetektstid som forklares ved de variablene vi har brukt i analysen, bare er 5 prosent. Vi står altså igjen med 95 prosent ikke-forklart varians. Det kan være en indikasjon på at varetektsfengslinger behandles på et individuelt grunnlag i det norske rettssystemet, hvor de variablene vi har tatt med i analysen ikke har noen form for mekanisk effekt på lengden av varetektsoppholdet. Andre faktorer som vi ikke har fanget opp i vår analyse, som det kan være grunn til å tro innvirker på lengden av varetektsoppholdet, er faren for bevisforspillelse og faren for at personen kan forlate landet.

Mer om analysen

Resultatene av den multivariate analysen presenteres i tabell 3 . Den første kolonnen viser ustandardiserte regresjonskoeffisienter, som kan tolkes som gjennomsnittlig antall dagers endring i varetektstid ved en enhets økning av den aktuelle uavhengige variabelen. Oslo og Akershus er sammenligningsgrunnlaget for de regionale variablene, slik at tallene viser gjennomsnittlig forskjell mellom de andre regionene og Oslo og Akershus. For lovbruddskategoriene er "andre lovbrudd" sammenligningsgrunnlaget; dette fordi den kategorien hadde lavest gjennomsnittlig varetektstid, og liten variasjon. Den andre kolonnen viser standardiserte regresjonskoeffisienter (som tilsvarer andel standardavviks økning på avhengig variabel ved ett standardavviks økning på uavhengig variabel). Disse koeffisientene gjør det mulig å sammenligne effektene, og dermed å avgjøre hvilke variabler som har størst og hvilke som har minst effekt på varetektstiden. (De standardiserte koeffisientene varierer mellom -1 og +1, hvor verdier som er nærmest en absoluttverdi på 1 har størst effekt.) Tabellen oppgir også R ² , som er andel forklart varians til modellen som helhet, altså: hvor stor andel av all varians i varetektstid som forklares ved de variablene vi har tatt med i analysen.