Store byer, liten velferd?

Denne studien bruker levekårsundersøkelser og registerdata i en analyse av ulikheter i levekår mellom storbyene og andre deler av landet, samt forskjeller i levekår mellom bydeler. Levekårsundersøkelsene viser at visse sider ved levekårene er dårligere i storbyene enn ellers i landet. Blant annet er støy- og forurensningsproblemer, forholdsvis lav bostandard og utrygghet i forhold til å bli utsatt for vold mer vanlig. På den andre siden har de bosatte i storbyene også visse fordeler, som et godt arbeidsmiljø, høye inntekter og gode tjenestetilbud. Levekårsforskjellene mellom storbyene og landet forøvrig kan derfor sies å være preget av kompensatoriske mønstre. Av storbyene skiller Oslo seg ut ved å ha en sterkere opphopning av personer med dårlige levekår, og ved å romme større ulikheter i levekår, både mellom personer og mellom bydeler.

De typiske storbyproblemene er i betydelig grad konsentrert til bestemte områder i storbyene, spesielt i deler av sentrumsområdene. Indekser for levekårsproblemer tyder på en sterkere opphopning av personer med problemer i forhold til arbeidsmarked, helse, bolig, økonomi og vold i Oslo indre øst enn noe annet sted i landet. Det er også en viss opphopning av levekårsproblemer i sentrumsområdene i de andre storbyene, og i noen av de nyere og eldre drabantbyene i Oslo øst. På kommunenivå finner en hyppige levekårsproblemer i en del nordnorske utkantkommuner og i et mindre antall mellomstore bykommuner, først og fremst på Østlandet. Spissformulert kan en med en viss rett si at den største opphopningen av levekårsproblemer i Norge er i «sentrum av sentrum» og i «periferien av periferien».

Årsakene til opphopningen av levekårsproblemer i «sentrum av sentrum» diskuteres i studien. Det pekes på at Oslo er preget av en sterkere grad av sosial og demografisk segregasjon enn de andre storbyene. Visse utsatte grupper; unge voksne i etableringsfasen, skilte, separerte og aleneboende, ikke-vestlige innvandrere, er sterkt overrepresentert i indre øst. Utdanningsnivået er betydelig lavere enn i de ytre vestlige bydelene. Årsakene til at disse gruppene samles i indre øst er mange og komplekse. Blant annet vil trekk ved boligmarked og boligstruktur (som at mange av boligene er små utleieboliger) tiltrekke bestemte grupper og skyve ut andre. I tillegg til flytting og sosial ulikhet som forklaring, kan også det fysiske og sosiale miljøet være problemskapende. Det er usikkert hvorvidt segregasjonen i seg selv er problemskapende. For noen sårbare grupper som tilbringer mye tid i nærmiljøet kan virkningen være negativ. Det pekes også på at segregasjonen kan bidra til liten stabilitet i bosettingen, siden flere av gruppene som er konsentrert i Oslo indre øst har meget høy flyttetilbøyelighet.